Norad la nylig fram rapporten \u00abHvordan kan bistanden mobilisere private investeringer til utviklingsland for \u00e5 n\u00e5 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene<\/a>?\u00bb, utarbeidet under Bistand mot 2030-prosjektet, forfattet av Paul Wade. Norad reiser p\u00e5 denne m\u00e5ten forbilledlig mange sentrale problemstillinger rundt finansiering av investeringer i privat sektor i fattige land, som er avgj\u00f8rende i kampen mot fattigdom.<\/p>\n\n\n\n B\u00e6rekraftsm\u00e5lene kan ikke n\u00e5s uten betydelig \u00f8kte investeringer i n\u00e6ringsliv og infrastruktur. Behovene er aller st\u00f8rst i de aller fattigste landene. Wades rapport retter oppmerksomheten mot s\u00e5kalt blandet finansiering (blending) og hvordan slik finansiering kan bidra til \u00e5 mobilisere mer privat kapital til utviklingsland.<\/p>\n\n\n\n Blandet finansiering er et kj\u00e6rt barn med mange ulike betydninger. Begrepet brukes noen ganger om all blanding av offentlig og privat kapital, slik tilfellet er n\u00e5r for eksempel Norfund p\u00e5 kommersielle vilk\u00e5r investerer sammen med private partnere, andre ganger mer spesifikt om blanding av subsidier og kommersiell kapital, slik tilfellet er n\u00e5r gavebistand brukes sammen med privat kapital, der gavemidlene skal fremme spesielle m\u00e5l og hensyn. Blandet finansiering er egentlig ikke nytt, verken i nasjonal n\u00e6ringspolitikk eller i utviklingspolitikken. I norsk kontekst har begrepet i bistandssammenheng imidlertid f\u00e5tt endret innhold, fra \u00e5 v\u00e6re et instrument for \u00e5 fremme utvikling av n\u00e6ringsliv i donorlandene og deres eksportinteresser, til \u00e5 prim\u00e6rt handle om \u00e5 fremme n\u00e6ringsutvikling i vertslandene og \u00e5 utl\u00f8se mer kapital fra private akt\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n Etter Addis-konferansen i 2015 om finansieringen av b\u00e6rekraftsm\u00e5lene har erkjennelsen av det enorme behovet for \u00e5 mobilisere mer kapital f\u00f8r til at blandet finansiering har blitt l\u00f8ftet opp som det sentrale virkemiddelet for \u00e5 bidra til dette. Store pengestr\u00f8mmer med dette som form\u00e5l kanaliseres n\u00e5 gjennom blant annet Verdensbanken, Det gr\u00f8nne klimafondet, EUs bistandspolitikk og en rekke internasjonale og bilaterale fondskonstruksjoner. De senere \u00e5rene har DFI-ene i \u00f8kende grad ogs\u00e5 forvaltet subsidiert, offentlig kapital for \u00e5 mobilisere privat kapital til utviklingsland.<\/p>\n\n\n\n Blandet finansiering i betydningen subsidiert kapital har utvilsomt et stort potensial for \u00e5 bidra positivt til utvikling. Det er imidlertid ogs\u00e5 en rekke muligheter for \u00e5 gj\u00f8re dette feil.<\/p>\n\n\n\n \u00c9n fare er at den subsidierte kapitalen fortrenger kommersiell kapital. Hvem sier nei til billig kapital? Det gj\u00f8r selvf\u00f8lgelig ingen. N\u00e5r tilbudet er der, er det en \u00e5penbar fare for at man ikke oppn\u00e5r annet enn andre finansieringsstrukturer, der de kommersielle elementene svekkes. Man risikerer ogs\u00e5 et \u00abrace to the bottom\u00bb i markedene, der subsidierte finansieringskilder konkurrerer med hverandre og etter hvert utelukker kommersielle akt\u00f8rer. Det har blitt gjort flere erfaringer med at det ofte har blitt gitt overdrevne insentiver, for h\u00f8y risikodekning og preferanseavkastning, slik at subsidiene i praksis tilfaller private investorer og forvaltere (ofte vestlige), snarere enn det utviklingspolitiske form\u00e5let. Og uten at de reelle investeringsniv\u00e5ene p\u00e5viselig \u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n Etter Addis-konferansen i 2015 om finansieringen av b\u00e6rekraftsm\u00e5lene har erkjennelsen av det enorme behovet for \u00e5 mobilisere mer kapital f\u00f8r til at blandet finansiering har blitt l\u00f8ftet opp som det sentrale virkemiddelet for \u00e5 bidra til dette.<\/p><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n Erfaringer viser<\/a> at DFI-er opererer mer effektivt og med lavere kostnader sammenlignet med mange nyere \u00abinnovative\u00bb blandede finansierings-konstruksjoner. Slike konstruksjoner har ofte h\u00f8ye forvaltnings\u00adkostnader, komplekse oppsett og \u00abfond i fond\u00bb med mange ledd som ogs\u00e5 kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 f\u00f8lge opp fra donors side. Det er ogs\u00e5 en tendens til at det tar lang tid fra donor bevilger penger, til privat kapital er mobilisert og pengene settes i arbeid. Penger blir st\u00e5ende lengre p\u00e5 fondenes konto. Donorene f\u00e5r dermed lavere avkastning, og mer penger flyter til eierne av den private kapitalen.<\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5 en risiko for ineffektiv giverpraksis, ved at offentlige bevilgninger ender opp som \u00abeierl\u00f8se penger\u00bb \u2013 donorer er gjerne ikke rigget for \u00e5 eie og forvalte eierandeler i fond og \u00e5 ta imot \u00abreflow\u00bb fra investeringer som lykkes.<\/p>\n\n\n\n Selv om det for flere slike mekanismer hevdes \u00e5 ha blitt utl\u00f8st sv\u00e6rt mye kapital per krone anvendt, er det i realiteten usikkerhet om i hvor stor grad man kan si at tiltaket utl\u00f8ser annen kapital. En del blandede finansieringsfond investerer i prosjekter der det allerede er stor deltakelse fra DFIer og andre akt\u00f8rer med tilsvarende form\u00e5l. Det blir dermed mange offentlige akt\u00f8rer som alle p\u00e5beroper seg \u00e5 ha utl\u00f8st investeringene, og dermed konkurrerer om \u00e5 f\u00e5 tilordnet mobilisert kapital og prosjektenes utviklingseffekter til seg og sin innsats. Stadig strengere rapporteringskrav og krav til dokumentasjon av kausalsammenhenger mellom finansiering og effekter, blant annet som f\u00f8lge av \u00f8kte behov for \u00e5 rapportere klimagevinster og utslipp, vanskeliggj\u00f8res av komplekse finansieringsstrukturer. B\u00e5de OECD, DFI-ene og de multilaterale bankene har utviklet, og videreutvikler, rapporteringssystemer for \u00e5 unng\u00e5 dobbeltregning, som alle viser at n\u00e5r det er mange offentlige finansieringsakt\u00f8rer inne i et enkelt prosjekt, s\u00e5 blir det egentlig ikke s\u00e5 mange effekter \u00e5 tilordne den enkelte akt\u00f8ren.<\/p>\n\n\n\n Den mest effektive bruken av subsidiert kapital, med f\u00e6rrest skadevirkninger, er trolig den som rettes mot \u00e5 bringe prosjekter i tidlig fase fram til et kommersielt beslutningspunkt, og p\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8ke tilfanget av investerbare prosjekter.<\/p><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n Sammen med en gruppe multilaterale utviklingsbanker og europeiske utviklingsfinansierings\u00adinstitusjoner, har Norfund v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 etablere felles retningslinjer<\/a> for \u00e5 redusere potensielle skadevirkninger fra bruk av subsidiert blandet kapital. Disse inkluderer krav om transparens om bruken av slike midler, at det ikke doseres for sterkt, at man unng\u00e5r \u00e5 subsidiere forvalterne eller investorene, og at man sikrer addisjonalitet og at subsidiene tilfaller form\u00e5let. Det er viktig \u00e5 begrense bruk av subsidiert kapital til en viss andel av investert kapital og sikre at subsidiene er tidsavgrenset, med en klar plan for utfasing av subsidiene. En b\u00f8r bare st\u00f8tte i en vanskelig fase, og s\u00e5 trappe ned st\u00f8tten n\u00e5r andre kan ta over.<\/p>\n\n\n\n I utformingen og gjennomf\u00f8ringen av slike mekanismer er det et viktig utgangspunkt \u00e5 bruke erfarne akt\u00f8rer som tenker kommersielt og forst\u00e5r markedet. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 etablere sammenfallende m\u00e5l med private partnere. De politiske \u00f8nskelistene b\u00f8r overlates til gavebistanden.<\/p>\n\n\n\n Den mest effektive bruken av subsidiert kapital, med f\u00e6rrest skadevirkninger, er trolig den som rettes mot \u00e5 bringe prosjekter i tidlig fase fram til et kommersielt beslutningspunkt, og p\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8ke tilfanget av investerbare prosjekter.<\/p>\n\n\n\n Norfund forvalter allerede en ordning som har karakter av \u00e5 v\u00e6re en blandet finansieringsordning kalt PDRMF (Project Development and Risk Mitigation Facility).<\/p><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n Det er s\u00e6rlig behov for slike virkemidler for \u00e5 bidra til \u00f8kt kapitaltilgang i markeder der kommersiell kapital ikke er tilgjengelig, som i de minst utviklede landene og s\u00e5rbare stater. Selv etter mer enn 20 \u00e5r med et stadig \u00f8kende omfang av blandet finansiering, viser imidlertid analyser fra blant annet OECD<\/a> at bistandsdonorer f\u00f8rst og fremst har lykkes i \u00e5 mobilisere kapital til investeringer i mellominntektsland, og i langt mindre grad til lavinntektslandene og de minst utviklede landene. OECDs tall viser at bare 6 prosent av privat kapital som ble mobilisert ved hjelp av bistandsmidler i perioden 2012 til 2018 gikk til de minst utviklende landene. Ferske tall fra UNCTAD<\/a> viser dessuten at bare 1,7 prosent av de globale direkteinvesteringene fant veien til de minst utviklende landene i 2021. Dette til tross for at det er de minst utviklede landene som er lengst unna \u00e5 n\u00e5 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene. De er n\u00e5 i tillegg hardt rammet av koronakrisen og trenger s\u00e5rt den ekstra private finansieringen som blandet finansiering skal bidra til \u00e5 utl\u00f8se.<\/p>\n\n\n\n Norge er allerede en betydelig donor til multilaterale blandede finansieringsmekanismer, som det Gr\u00f8nne klimafondet, Verdensbankens privat sektor-vindu, og flere fondsordninger. Vi leser imidlertid Norads rapport som at det tas til orde for at Norge i st\u00f8rre grad b\u00f8r ta i bruk ogs\u00e5 bilaterale blandede finansieringsmekanismer.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.norfund.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/jason-leung-SAYzxuS1O3M-unsplash-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/www.norfund.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/51428460902_dc9a12cd02_c.jpg\")
Farene med blandet kapital m\u00e5 unng\u00e5s<\/h2>\n\n\n\n
Retningslinjer kan redusere skadevirkninger<\/h2>\n\n\n\n
Blending p\u00e5 norsk<\/h2>\n\n\n\n