{"id":21267,"date":"2024-05-23T09:54:00","date_gmt":"2024-05-23T07:54:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.norfund.no\/?p=21267"},"modified":"2025-10-15T14:08:30","modified_gmt":"2025-10-15T12:08:30","slug":"lonnsomme-investeringer-bidrar-til-a-unnga-mer-enn-1-6-av-norges-utslipp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/lonnsomme-investeringer-bidrar-til-a-unnga-mer-enn-1-6-av-norges-utslipp\/","title":{"rendered":"L\u00f8nnsomme investeringer bidrar til \u00e5 unng\u00e5 mer enn 1\/6 av Norges utslipp"},"content":{"rendered":"\n

Klimainvesteringsfondets investeringer i fornybar energi i utviklingsland bidro i fjor til prosjekter som vil unng\u00e5 klimagassutslipp som tilsvarer mer enn \u00e9n sjettedel av Norges \u00e5rlige utslipp<\/a>. Samtidig har den \u00e5rlige avkastningen s\u00e5 langt v\u00e6rt p\u00e5 over 20%.<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
From Fourth Parner Energy in India. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n
Les artikkel p\u00e5 NRK.no «Norge bidrar til store utslippskutt i utviklingsland»<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Norfunds investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet<\/a> i 2023 var p\u00e5 p\u00e5 NOK 1,6 milliarder. Disse ble investert i prosjekter som vil unng\u00e5 8,5 millioner tonn CO2 \u00e5rlig. Det tilsvarer mer enn \u00e9n sjettedel av Norges \u00e5rlige utslipp (48,9 mill. tonn CO2e<\/a> i 2022). Dette kommer i tillegg til prosjektene finansiert i fondets f\u00f8rste \u00e5r i 2022, som vil bidra til \u00e5 unng\u00e5 6,2 millioner tonn.<\/p>\n\n\n\n

Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022 for \u00e5 maksimere unng\u00e5tte utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende \u00f8konomier.<\/p>\n\n\n\n

– Dette viser at Klimainvesteringsfondet er et veldig effektivt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 den globale energiomstillingen. Denne type bidrag er avgj\u00f8rende for \u00e5 begrense klimakrisen. Vi f\u00e5r daglige p\u00e5minnelser om at krisen rammer verdens fattigste hardest og vi har derfor ingen tid \u00e5 miste i kampen mot klimaendringene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.<\/p>\n\n\n\n

Norfund offentliggj\u00f8r n\u00e5 tall som viser at avkastningen fra Klimainvesteringsfondet siden oppstart har v\u00e6rt p\u00e5 hele 24,4% (IRR) i investeringsvaluta, eller 20,4% i norske kroner. Norfunds investeringer i fornybar energi har over 25 \u00e5r hatt en gjennomsnittlig \u00e5rlig avkastning p\u00e5 6% i investeringsvaluta, og 9,8% i norske kroner. Til sammenligning rapporterer NBIM<\/a> en \u00e5rlig avkastning p\u00e5 6,09% i samme periode.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Selv om dette forel\u00f8pig er tall fra en sv\u00e6rt kort periode, er det en indikasjon p\u00e5 at det er mulig \u00e5 levere bedre avkastning fra Klimainvesteringsfondet enn de allerede sterke tallene vi over tid har sett fra Norfunds energiinvesteringer, sier Thorleifsson.<\/p>\n\n\n\n

Norfund med Klimainvesteringsfondet er ogs\u00e5 en n\u00f8kkel til mobilisering av privat kapital til utviklingsland. Det var den viktigste \u00e5rsaken til at Norge n\u00e5dde m\u00e5let fra klimatoppm\u00f8tet i Glasgow<\/a> i 2021 om dobling av klimafinansieringen allerede i 2022 \u2013 mens m\u00e5let var satt for 2026.<\/p>\n\n\n\n

Tilgang p\u00e5 rimelig kapital gir stor uttelling i unng\u00e5tte utslipp<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Selv om IEA forventer en kraftig vekst i fornybar energi de neste \u00e5rene, vil det ikke v\u00e6re nok til \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene. Den viktigste utfordringen er behovet for rask oppskalering av finansiering av fornybar energi i utviklingsland og vekst\u00f8konomier<\/a> som har enorme behov for mer kraftproduksjon for \u00e5 kunne vokse ut av fattigdom. India skal alene de neste 20 \u00e5rene bygge like mye som hele EU har utbygget i dag<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

For all fornybar energi kommer kostnaden som en investering i forkant, mens driften er nesten gratis. Dyr kapital som f\u00f8lge av h\u00f8yere antatt risiko i framvoksende \u00f8konomier gj\u00f8r derfor at det ofte fortsatt kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt p\u00e5 kort sikt \u00e5 velge kull og andre fossile l\u00f8sninger, selv om disse har h\u00f8ye og variable driftskostnader. Kapitalkostnaden for storskala solenergi (PV) er for eksempel godt over dobbelt s\u00e5 h\u00f8y i framvoksende \u00f8konomier som i h\u00f8yinntektsland (IEA<\/a>).<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hvorvidt verden n\u00e5r klimam\u00e5lene, vil i stor grad avhenge av i hvilken grad disse markedene f\u00e5r tilstrekkelig og rimelig nok kapital til at vektsk\u00e5len tipper til fordel for en vekst basert p\u00e5 fornybar energi, sier Thorleifsson.<\/p>\n\n\n\n

Kullbasert kraftproduksjon i framvoksende \u00f8konomier sto, if\u00f8lge IEA<\/a>, for mer enn 65 % av den globale utslipps\u00f8kningen i 2023. Bare \u00f8kningen i Indias kullutslipp i fjor var alene p\u00e5 148 mill. tonn CO2 \u2013 tre ganger Norges \u00e5rlige utslipp.<\/p>\n\n\n\n

\n
Les saken i NRK her<\/a><\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klimainvesteringsfondets investeringer i fornybar energi i utviklingsland bidro i fjor til prosjekter som vil unng\u00e5 klimagassutslipp som tilsvarer mer enn \u00e9n sjettedel av Norges \u00e5rlige utslipp. Samtidig har den \u00e5rlige avkastningen s\u00e5 langt v\u00e6rt p\u00e5 over 20%. Norfunds investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet i 2023 var p\u00e5 p\u00e5 NOK 1,6 milliarder. Disse ble investert i prosjekter som […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":21274,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"class_list":["post-21267","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/21267","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=21267"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/21267\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=21267"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=21267"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norfund.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=21267"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}