Klimainvesteringsfondet forvaltet av Norfund investerer i 20 millioner dollar (210 millioner kroner) i selskapet Candi Solar som leverer solenergi til små og mellomstore bedrifter i India og Sør-Afrika.

– Det er et stort ubenyttet potensial i disse landene til å gi mindre bedrifter tilgang på rimelig og ren energi fra solenergi, sier Sofie Kamsvåg, prosjektansvarlig i Norfund.

Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund og ble opprettet i 2022, investerer for å unngå utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende økonomier. Investeringene i 2023 bidro alene til å unngå årlige utslipp tilsvarende 1/6 av Norges årlige utslipp, med en årlig avkastning til nå på over 20%.  

India og Sør-Afrika har enorme behov for mer energi som følge av sterk forbruksvekst og må i perioder rasjonere strømmen. Kull er den største energikilden. Klimainvesteringsfondet har tidligere investert i store sol- og vindkraftverk i landene, og i et selskap som leverer fornybar energi til store selskaper i India.

Nå investerer fondet for første gang i et selskap rettet mot mindre bedrifter. Investeringen på 20 millioner USD i selskapet candi solar er en del av en større innhenting av kapital på til sammen 38 millioner USD til selskapet som ble etablert i 2018. Kyuden International og STOA står for resten av summen.

Candi solar har utviklet finansielle løsninger spesielt rettet mot slike bedrifter, og de kan tilby ulike avtaler tilpasset deres behov, inkludert leieavtaler som deler risikoen, nedbetalinger på kreditt og lån.

– Våre innovative solcelle- og batteriløsninger og banebrytende finansielle produkter bidrar til å fremskynde målet om å skape en mer bærekraftig planet, ett hustak om gangen

Fabio Eucalipto, medstifter og direktør i candi solar.

Blant selskapene candi har levert solcelleløsninger til er alt fra tekstilindustri i India til en av Sør-Afrikas største rugbystadioner i Durban.

Tilgang på rimelig kapital bidrar til unngåtte utslipp

Candi solar har til nå levert løsninger med en gjennomsnittlig effekt på 600 kWp til over 100 bedrifter i de to landene. Samlet har de kontrakter for 112 MW solenergi. Med kapitalen fra Norfund og de øvrige partnerne har selskapet satt mål om å bygge ytterligere 200 MW i solcelleprosjekter i løpet av de neste to årene.

Prosjektenes ventede samlede energiproduksjon på 571 GWh vil unngå 493 000 tonn CO2 årlig, beregnet ut fra de to landenes nåværende og planlagte energimiks. Det tilsvarer utslippene til 250 000 norske fossilbiler.

– Det sterkt voksende behovet for energi i India og Sør-Afrika gjør at det er stor mangel på kapitalen som trengs for å basere veksten på fornybar energi. Solceller direkte på mindre bedrifter er én viktig del av løsningen, sier Kamsvåg.

Klimainvesteringsfondets investeringer i fornybar energi i utviklingsland bidro i fjor til prosjekter som vil unngå klimagassutslipp som tilsvarer mer enn én sjettedel av Norges årlige utslipp. Samtidig har den årlige avkastningen så langt vært på over 20%.

Norfunds investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet i 2023 var på på NOK 1,6 milliarder. Disse ble investert i prosjekter som vil unngå 8,5 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer mer enn én sjettedel av Norges årlige utslipp (48,9 mill. tonn CO2e i 2022). Dette kommer i tillegg til prosjektene finansiert i fondets første år i 2022, som vil bidra til å unngå 6,2 millioner tonn.

Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022 for å maksimere unngåtte utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende økonomier.

– Dette viser at Klimainvesteringsfondet er et veldig effektivt virkemiddel for å få fart på den globale energiomstillingen. Denne type bidrag er avgjørende for å begrense klimakrisen. Vi får daglige påminnelser om at krisen rammer verdens fattigste hardest og vi har derfor ingen tid å miste i kampen mot klimaendringene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Norfund offentliggjør nå tall som viser at avkastningen fra Klimainvesteringsfondet siden oppstart har vært på hele 24,4% (IRR) i investeringsvaluta, eller 20,4% i norske kroner. Norfunds investeringer i fornybar energi har over 25 år hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6% i investeringsvaluta, og 9,8% i norske kroner. Til sammenligning rapporterer NBIM en årlig avkastning på 6,09% i samme periode.

– Selv om dette foreløpig er tall fra en svært kort periode, er det en indikasjon på at det er mulig å levere bedre avkastning fra Klimainvesteringsfondet enn de allerede sterke tallene vi over tid har sett fra Norfunds energiinvesteringer, sier Thorleifsson.

Norfund med Klimainvesteringsfondet er også en nøkkel til mobilisering av privat kapital til utviklingsland. Det var den viktigste årsaken til at Norge nådde målet fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 om dobling av klimafinansieringen allerede i 2022 – mens målet var satt for 2026.

Tilgang på rimelig kapital gir stor uttelling i unngåtte utslipp

Selv om IEA forventer en kraftig vekst i fornybar energi de neste årene, vil det ikke være nok til å nå klimamålene. Den viktigste utfordringen er behovet for rask oppskalering av finansiering av fornybar energi i utviklingsland og vekstøkonomier som har enorme behov for mer kraftproduksjon for å kunne vokse ut av fattigdom. India skal alene de neste 20 årene bygge like mye som hele EU har utbygget i dag.

For all fornybar energi kommer kostnaden som en investering i forkant, mens driften er nesten gratis. Dyr kapital som følge av høyere antatt risiko i framvoksende økonomier gjør derfor at det ofte fortsatt kan være lønnsomt på kort sikt å velge kull og andre fossile løsninger, selv om disse har høye og variable driftskostnader. Kapitalkostnaden for storskala solenergi (PV) er for eksempel godt over dobbelt så høy i framvoksende økonomier som i høyinntektsland (IEA).

– Hvorvidt verden når klimamålene, vil i stor grad avhenge av i hvilken grad disse markedene får tilstrekkelig og rimelig nok kapital til at vektskålen tipper til fordel for en vekst basert på fornybar energi, sier Thorleifsson.

Kullbasert kraftproduksjon i framvoksende økonomier sto, ifølge IEA, for mer enn 65 % av den globale utslippsøkningen i 2023. Bare økningen i Indias kullutslipp i fjor var alene på 148 mill. tonn CO2 – tre ganger Norges årlige utslipp.

Norfund går inn på eiersiden i AwanTunai, et indonesisk FinTech-selskap som tilbyr digitale finansieringsløsninger for små- og mellomstore bedrifter i verdikjeden for rask omsettelige forbrukervarer (FMCG). Investeringen på 9,2 millioner USD (nesten 100 millioner NOK) i selskapet skal bidra til å skape flere jobber i Indonesia.

Sektoren for raskt omsettelige forbruksvarer, slik som mat og husholdningsartikler, består av et enormt antall mindre bedrifter og utsalg spredd over hele Indonesia. Tilgangen på kapital er lav, og mange bedrifter har ikke tilgang på formell finansiering, slik som lån i banken. Veldig lite av omsetningen og driften foregår digitalt.

– Vi har latt oss imponere av hvordan AwanTunai bruker FinTech for å nå ut til bedrifter som ikke har tilgang på formell finansiering i Indonesia. Vi gleder oss til å støtte selskapets ambisjon for å nå ut til flere bedrifter som igjen kan skape flere arbeidsplasser, sier Fay Chetnakarnkul, regiondirektør for Asia i Norfund.

Ambisiøse grunnleggere

Grunnleggerne Rama Notowidigo og Dino Setiwan startet selskapet i 2017 med et mål om å optimalisere den tradisjonelle og for det meste manuelle verdikjeden av raskt omsettelige forbrukervarer med teknologi og adgang til finansiering, for å videreutvikle lokalsamfunn i Indonesia. Ideen ble til etter å ha besøkt områder hvor særlig tilgang til arbeidskapital var veldig begrenset og ofte bare tilgjengelig fra lokale lånehaier som krevde skyhøye renter.

– Vi er stolte av å ha utviklet en teknologi som gjør at vi kan håndtere risikoen ved å låne til små og mellomstore bedrifter uten sikkerhet. Høye krav for å stille med slik sikkerhet, er et stort hinder for finansiell inkludering for små bedrifter globalt. Vi håper at vår teknologi for å gi usikrede lån som vi nå oppskalerer i Indonesia etter hvert også kan brukes i andre utviklingsland, sier Dino Setiawan, medgrunnlegger og CEO i AwanTunai.

Flere FinTech investeringer, men første med egenkapital

Norfund har tidligere gitt lån til FinTech-selskaper, som Wave Mobile Money, som opererer i Senegal og Elfenbenskysten, Amartha, en låneplattform i Indonesia med fokus på finansiering av kvinner på landsbygda, og Lula Lend, en teknologidrevet finansinstitusjon i Sør-Afrika.

Investeringen i AwanTunai blir imidlertid første gang Norfund går inn i FinTech-segmentet som eier gjennom en egenkapitalinvestering. Investeringen skal muliggjøre en oppskalering, slik at AwanTunai kan nå ut til enda flere bedrifter som i dag ikke har tilgang på formell finansiering. Andre investorer i denne omgang er MUFG Innovation Partners og Finnfund.

– Vi ser frem til å støtte AwanTunais visjon i å skape en mer inklusiv og digital økonomi i Indonesia, avslutter Chetnakarnkul.

Norfund tangerte i fjor rekordnivået på 6,5 milliarder fra 2022. Samtidig falt verdens samlede investeringer i utviklingsland med 9 prosent.

De samlede utenlandske direkteinvesteringer til utviklingsland falt i fjor med 9 % til 841 milliarder dollar, med et fall på 12 % i utviklingslandene i Asia og 1 % i Afrika, ifølge en rapport fra UNCTAD.  

Norfunds investeringer har hatt en jevn vekst de siste årene, tross krevende tider preget blant annet av pandemien. I 2020 økte investeringene med 20%, i 2021 med 10% og i 2022 med nye 20%. I 2023 ble altså rekordnivået på 6,5 milliarder fra året opprettholdt. Norfunds samlede kommitterte portefølje var på 36,2 milliarder ved årsskiftet. 

Investerer 2,5 ganger beløpet overført fra staten 

Norfund har over bistandsbudsjettet de siste to årene mottatt 1,68 milliarder til fondets utviklingsmandat og én milliard til Klimainvesteringsfondet. De samlede årlige investeringene er nå på 2,5 ganger beløpet overført fra statsbudsjettet, som følge av frigjorte midler fra avkastning og nedsalg. 

– Gjennom å investere i stedet for å gi bort pengene, mobiliser vi privat kapital og bruker de samme midlene flere ganger, så vi kan bidra til å bekjempe mer fattigdom og klimaendringer, sier Thorleifsson. 

Norfund fikk ansvar for det nye klimainvesteringsfondet rettet mot å unngå utslipp i utviklingsland i 2022. I 2023 investerte Norfund 1,6 milliarder over dette mandatet i fornybar energi i land med særlig høy andel fossil energi i eksisterende og planlagt kraftproduksjon. 

– Behovene for kapital til fornybar energi i disse markedene har vokst ytterligere som følge av dyrere kapital og høye gasspriser, og vi ser store muligheter for å gjøre en betydelig forskjell, sier Thorleifsson.   

Over halvparten av investeringene til Afrika  

Over utviklingsmandatet investerte Norfund ytterligere 1,4 milliarder i fornybar energi. Norfund investerte 2,3 milliarder i selskaper innen finansiell inkludering, 812 millioner i selskaper innen landbruk og industri, og 412 millioner i lokale og regionale fond som investerer direkte i selskaper. 

51% av Norfunds investeringer over begge mandater i 2023 gikk til Afrika, 34% til Asia og 16% til Latin-Amerika. Av Norfunds samlede kommitterte portefølje var 62% i Afrika ved årsskiftet. 

– Gjennom investeringer som gir tilgang på energi og kapital, samt eierskap direkte i bedrifter, ser vi at vi kan bidra på å bekjempe fattigdom på en effektiv, bærekraftig og skalerbar måte, sier Thorleifsson.  

Norfund investerer $15 millioner i XSML Capitals nye fond – African Rivers Fund IV (ARF IV). Investeringen skal bidra til tilgang på kapital for små og mellomstore bedrifter (SMBer) i umodne markeder i Afrika.

XSML Capital forvalter flere private equity-fond i Sentral- og Øst-Afrika og tilbyr risikokapital til SMBer som opererer i umodne markeder som DR Kongo, Uganda og Angola. XSML lanserer nå sitt fjerde fond, og vil med dette doble sine investeringer og ekspandere til nye markeder som Zambia.

XSML spesialiserer seg på å hjelpe talentfulle afrikanske entreprenører med å utvide virksomheten sin til å bli bærekraftige mellomstore og store bedrifter. De har allerede bidratt til å skalere opp over 75 SMBer og igangsatt over 150 bedriftsforbedringsprosjekter, med investeringer fra 300 000 USD til 10 millioner USD.

SMBer, som utgjør 90% av afrikanske virksomheter og i stor grad bidrar til BNP og jobbskaping, mangler ofte tilgang til kapitalen som trengs for å utvikle og oppskalere bedriften sin.

Investeringen er i tråd med Norfunds strategi om å bidra til å dekke finansieringsgapet som hemmer veksten til disse viktige bedriftene.

Norfund investerer sammen med Swedfund, British International Investment (BII), Dutch Entrepreneutial Development Bak (FMO), SIFEM og International Finance Corporation (IFC).

Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland selger sine eierandeler i to solparker i Afrika. Til sammen har anleggene en kapasitet på 48,5 megawatt.

–  Med dette frigjør vi kapital som igjen skal investeres der det trengs mest for å bekjempe fattigdom og unngå klimautslipp, sier Mark Davis, EVP for fornybar energi i Norfund.

Solparken, den største i Rwanda, ble offisielt åpnet av daværende statsminister Erna Solberg sommeren 2015. Det var det første større kommersielle solkraftverket i Øst-Afrika, og et viktig bidrag i et land der diesel utgjorde en viktig del av forsyningen for de 15 prosentene av befolkningen med tilgang til strøm.

Solparken i Mosambik var den første store solparken i landet da den åpnet i 2016. Som i Rwanda samarbeidet KLP, Scatec og Norfund også her. Produksjonen på rundt 75 gigawattimer i året tilsvarer forbruket til mer enn 170,000 husholdninger i landet.

En ekte solskinnshistorie

Solparken i Rwanda selges til det amerikanske selskapet Fortis Green Fund I Rwanda Holdings Ltd og det gassiske selskapet Axian Energy Green Ltd. Anlegget i Mosambik selges til Globeleq, et selskap som eies av Norfund (30%) og British International Investment. Scatec har også nylig solgt sin eierandel i begge solparkene.

Stavangerbaserte Westgass og Norfund investerer i mineralgjødsel basert på grønt hydrogen i Uganda. Sterke industrielle partnere har sammen satt mål om årlig produksjon av 200 000 tonn lokalprodusert gjødsel som skal gi økte inntekter og matsikkerhet i et av verdens fattigste land, uten klimagassutslippene vanligvis forbundet med slik produksjon. 

Norske Westgass har fått med seg selskapet Industrial Promotion Services (IPS), og sammen undertegnet de i dag/15.februar en felles utviklingsavtale med Ugandas regjering som gjør det mulig å igangsette siste fase av studiene som leder fram til en endelig investeringsbeslutning. Teknisk-økonomiske forutsetninger er avklart i feasibility-studie. Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, delfinansierer prosjektet, som også har fått tilskudd fra Norad.  

Prosjektet har som mål å produsere 200 000 tonn gjødsel per år. Gjennom en avtale om levering av 100 MW fornybar energi fra et lokalt vannkraftverk skal partnerne produsere grønt hydrogen gjennom elektrolyse. Det grønne hydrogenet kombineres med nitrogen (produsert av en luftseparasjonsenhet) for å produsere grønn ammoniakk. Dette videreforedles med dolomitt eller fosfater for å produsere kalsiumammoniumnitrat (CAN) og gjødsel basert på nitrogen, fosfor og kalium (NPK), som er gjødseltyper som allerede er i bruk i regionen. 

Pionerprosjekt vil gjøre Uganda til grønt foregangsland 

Gjødselen som er i bruk i Uganda og i hele regionen i dag er i hovedsak importert og produsert med bruk av fossilgass. Naturgassbasert produksjon av mineralgjødsel er dominerende i verden i dag, og er en stor kilde til utslipp av klimagasser. Høye importpriser og manglende stabil tilgang på lokalt produsert gjødsel en utfordring for utvikling av lokalt landbruk i Uganda og regionen for øvrig. 

– Gjennom å få på plass lokal produksjon av bærekraftig gjødsel vil Uganda kunne bli et foregangsland når det gjelder å ta i bruk grønn teknologi, og dermed sørge for økonomisk vekst og stimulere lokal matproduksjon samtidig som man unngår over 200 000 tonn CO2e per år, sier Kinar Kent, administrerende direktør i Westgass.  

Rimelig gjødseltilgang skal gi økte inntekter og matsikkerhet 

Norad har støttet prosjektet gjennom et tilskudd. Norfund investerer i første omgang i prosjektet gjennom et konvertibelt lån over fondets Frontier Facility, rettet mot tidligfase investeringer, men ser muligheter for større investeringer ettersom prosjektet utvikles.  

Norfunds mål er å skape jobber og bedre levekår gjennom å investere i bærekraftige virksomheter. Prosjektet skal skape 300 direkte arbeidsplasser, men vil ha langt større ringvirkninger.  

Uganda forbruk av gjødsel ligger på mellom 0,23 og 1,5 kg/hektar, langt under gjennomsnittet på 8 kg/hektar i Afrika sør for Sahara, og bare rundt 24 prosent av landbrukshusholdningene i landet bruker mineralgjødsel, ifølge FAO. Importert gjødsel er dyrt, noe som gjør det vanskeligere å få opp bruken, og prisen har økt ytterligere som følge av økt gasspris etter Russlands invasjon av Ukraina.  

– Et lokalt produksjonsanlegg for mineralgjødsel vil redusere kostnadene og gi større muligheter for å bruke gjødsel til å øke avlingene, samtidig som miljøpåvirkningen reduseres, sier Kent. 

Solide partnere kombinerer industriell kompetanse og lokal erfaring  

Norske Westgass Internasjonal er den internasjonale prosjektutviklingsdelen av Westgass Hydrogen, et grønt energiselskap som fokuserer på å akselerere overgangen fra fossilt brensel i Europa og fremvoksende markeder. IPS er industri- og infrastrukturutviklingsdelen av Aga Khan Fund for Economic Development, og har 60 år med erfaring med industri- og infrastruktur i Afrika.  

Uganda er blant verdens fattigste land og klassifisert av OECD som «Minst Utviklede Land» (MUL). 

– Dette er et pionerprosjekt i en tidlig fase, og å gjennomføre et slikt prosjekt er et enormt løft i et land som Uganda som har liten erfaring med prosjekter av en slik størrelse, men med så solide aktører som kombinerer industriell kompetanse og lokal erfaring, har vi tro på at dette kan lykkes med å skape store muligheter som etter hvert kan skaleres videre opp, sier Thorleifsson. 

Foto: Ken Opprann

Norfund investerer i verdens første klimarettede garantiselskap, med mål om å utløse 1 milliard dollar i klimafinansiering til utviklingsland. Det skal skje gjennom å stille garantier for investorer som kjøper grønne obligasjoner notert på London-børsen og grønne lån utstedt i det private kredittmarkedet.   

Green Guarantee Company (GGC), vil bli administrert av Development Guarantee Group, og ble lansert på London-børsen.  

Utviklingsland må ifølge IEA syvdoble sine investeringer i fornybar energi dersom de skal kunne vokse samtidig som verden lykkes i å begrense klimakrisen. Høy risiko ved investeringer i disse landene gjør imidlertid at kapitalen ikke er tilgjengelig eller blir svært dyr.  

– Det enorme behovet for å trappe opp klimafinansieringen i utviklingsland gjør at det er avgjørende at vi bruker offentlige midler på en måte som mobiliserer mer privat kapital. Norfund er vårt viktigste verktøy for å bidra til det, og jeg er glad for at de er med på å utvikle nye innovative løsninger, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.  

Norfund er, ifølge Norfund-loven, satt opp til «å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.» 

– Norfund investerer primært egenkapital, som det er stor mangel på i markedene våre, men vi ser på garantier som en viktig del av verktøykassen for å utløse mer kapital, og gjennom denne investeringen vil vi bidra ytterligere til dette, i tråd med vårt formål, sier Conradi.  

Investeringen i Green Guarantee Company skjer sammen med Green Climate Fund, Nigeria Sovereign Investment Authority (Nigerias «oljefond»), Prosper Africa, USAID og britiske Foreign Commonwealth & Development Office, gjennom deres MOBILIST-program. Norfunds investering er på 5 millioner dollar, ca 52 millioner NOK.  

– Garantiene kan gi låntakere i utviklingsland tilgang til langt mer kapital til en lavere kostnad, gjennom å løfte kredittvurderingen deres til investment grade, sier Conradi. 

GGC vil i første omgang hente inn 100 millioner dollar fra investorene for å stille garantier på opptil 1 milliard dollar. Selskapet har mottatt en BBB/Stable-rating fra Fitch. I første omgang vil GGC fokusere på privat kreditt og det grønne obligasjonsmarkedet på London-børsen. Selskapet planlegger imidlertid å utvide også til andre større børser, og det vil forsøke å hente inn ytterligere kapital fra privat sektor etter hvert som virksomheten utvides. 

– Garantiene vil i første rekke gå til lån til selskaper og prosjekter innen grønn infrastruktur, fornybar energi og utslippsfri transport i utviklingsland i Asia og Afrika, sier Conradi. 

GGC har også planer om å hjelpe låntakere med å levere en høy standard for rapportering om klimaeffekten av de grønne obligasjonene og lånene de garanterer, slik at grønne obligasjoner og lån til utviklingsland kan bli mer attraktive for investorer. 

Les den offisielle pressemeldingen her:

Afrikas største kombinerte solcelle- og batterikraftverk, utviklet av norske Scatec, er nå i gang med å levere strøm i Sør-Afrika. Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, har investert over 400 millioner kroner i prosjektet som både unngår utslipp og viser hvordan batterilagring kan gi solenergi en enda viktigere rolle på det afrikanske kontinentet.  

Norfund har bidratt til å finansiere prosjektet i samarbeid med British International Investment (BII) gjennom det sør-afrikanske selskapet H1 Capital, som er kvalifisert som såkalt Black Economic Empowerment investor i Sør-Afrika, og som eier 49% av prosjektet.   

Kombinerer solenergi og batterilagring 

Kenhardt-anleggene utgjør et av verdens største hybride solenergi- og batterilagringsanlegg, og viser at solenergi kan være like kostnadseffektivt som fossile alternativer. Med 540 MW solenergi og 225 MW/1140 MWh batterilagring vil anlegget forsyne det nasjonale nettet med strøm fra 5 om morgenen til 21.30 på kvelden.   

Stort behov for risikovillig kapital  

Sør-Afrika, som nå befinner seg i en akutt energikrise med hyppige strømbrudd, etterlyste under klimatoppmøtet i Dubai ytterligere klimafinansiering, for å både sikre stabil energiforsyning og følge opp sin forpliktelse om å øke omstillingen i retning fornybar energi.  

Sør-Afrika er verdens 14. største utslipper av drivhusgasser, noe som i stor grad skyldes at kullkraft står for nesten 90 prosent av energiforsyningen. Den Cape Town-baserte tankesmien Meridian, har anslått at Sør-Afrika trenger investeringer i fornybar energi på over 260 milliarder kroner det neste tiåret for å nå sine klimamål.  

Kenhardt-prosjektet vil årlig bidrar til å unngå 870 000 tonn CO2, tilsvarende utslippene til 430 000 norske bensinbiler.  

Les mer om investeringen her:

Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund har investert 10 millioner amerikanske dollar i “South East Asia Clean Energy Fund II”, kjent som Seacef II. Investeringen skal bidra til å oppskalere tidligfase selskaper med løsninger for lavutslippssamfunnet i Indonesia, Vietnam og Filippinene.  

Den siste rapporten fra det internasjonale energibyrået, IEA, viser at Sørøst Asia så vidt ligger over Midtøsten og Afrika i forventet utbygging av fornybar energi de neste årene. En nøkkelutfordring for å nå det internasjonale målet om tredobling av fornybar energi innen 2030 er finansiering til sektoren i utviklingsland. Fondet kommer til å investere i lovende løsninger for energieffektivisering, fornybar energi, elektrisk mobilitet og kraftnett, i en tidlig fase med behov for risikovillig kapital for videreutvikling. 

– Denne investeringen er den første vi gjør under vårt klimainvesteringsmandat i Filippinene, Vietnam og Indonesia. Det er land der behovene for investeringer i løsninger som unngår klimautslipp er store og der vi kan gjøre en forskjell. Vi ser frem til å gjøre flere klimarelaterte investeringer i disse landene fremover,

Felix Barwinek, Senior Investment Manager i Norfund

Fondet forvaltes av Clime Capital, en Singapore basert fondsforvalter med gode resultater fra et lignende fond. I tillegg til Norfund er blant annet de svenske, de nederlandske og britiske utviklingsfinansieringsinstitusjonene samt Cisco Foundation blant investorene i SEACEF II fondet. Det er også Global Energy Alliance for People and Planet (GEAPP), der statsminister Jonas Gahr Støre sitter i Global Leadership Council.  

–  Å muliggjøre utvikling og oppskalering av lokale selskaper med lokale løsninger sentrale for energiomstillingen er viktig for oss og i tråd med vårt mandat. Forholdene ligger også godt til rette for å mobilisere mer privat kapital, sier Barwinek.  

Fondet ønsker å bidra til å sette fart på energiomstillingen i raskt voksende økonomier med høy andel fossil energi, som Indonesia, Vietnam og Filippinene.  

– Ved å bringe inn kapital for å redusere risikoen for bedrifter og utviklingsprosjekter i tidlig stadium, har vi vist at små beløp kan utnyttes til å gi betydelige resultater. Nå er tiden inne for å skalere opp og maksimere resultatene vi kan oppnå med hver investerte dollar. Vi tror vår modell er måten å oppnå dette på,

Joshua Kramer, Chief Investment Officer og medgründer av Clime Capital

Her kan du lese den offisielle pressemeldingen: