Mai 23, 2024
Klimainvesteringsfondets investeringer i fornybar energi i utviklingsland bidro i fjor til prosjekter som vil unngå klimagassutslipp som tilsvarer mer enn én sjettedel av Norges årlige utslipp. Samtidig har den årlige avkastningen så langt vært på over 20%.
Norfunds investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet i 2023 var på på NOK 1,6 milliarder. Disse ble investert i prosjekter som vil unngå 8,5 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer mer enn én sjettedel av Norges årlige utslipp (48,9 mill. tonn CO2e i 2022). Dette kommer i tillegg til prosjektene finansiert i fondets første år i 2022, som vil bidra til å unngå 6,2 millioner tonn.
Klimainvesteringsfondet ble opprettet i 2022 for å maksimere unngåtte utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende økonomier.
– Dette viser at Klimainvesteringsfondet er et veldig effektivt virkemiddel for å få fart på den globale energiomstillingen. Denne type bidrag er avgjørende for å begrense klimakrisen. Vi får daglige påminnelser om at krisen rammer verdens fattigste hardest og vi har derfor ingen tid å miste i kampen mot klimaendringene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Norfund offentliggjør nå tall som viser at avkastningen fra Klimainvesteringsfondet siden oppstart har vært på hele 24,4% (IRR) i investeringsvaluta, eller 20,4% i norske kroner. Norfunds investeringer i fornybar energi har over 25 år hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6% i investeringsvaluta, og 9,8% i norske kroner. Til sammenligning rapporterer NBIM en årlig avkastning på 6,09% i samme periode.
– Selv om dette foreløpig er tall fra en svært kort periode, er det en indikasjon på at det er mulig å levere bedre avkastning fra Klimainvesteringsfondet enn de allerede sterke tallene vi over tid har sett fra Norfunds energiinvesteringer, sier Thorleifsson.
Norfund med Klimainvesteringsfondet er også en nøkkel til mobilisering av privat kapital til utviklingsland. Det var den viktigste årsaken til at Norge nådde målet fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 om dobling av klimafinansieringen allerede i 2022 – mens målet var satt for 2026.
Tilgang på rimelig kapital gir stor uttelling i unngåtte utslipp
Selv om IEA forventer en kraftig vekst i fornybar energi de neste årene, vil det ikke være nok til å nå klimamålene. Den viktigste utfordringen er behovet for rask oppskalering av finansiering av fornybar energi i utviklingsland og vekstøkonomier som har enorme behov for mer kraftproduksjon for å kunne vokse ut av fattigdom. India skal alene de neste 20 årene bygge like mye som hele EU har utbygget i dag.
For all fornybar energi kommer kostnaden som en investering i forkant, mens driften er nesten gratis. Dyr kapital som følge av høyere antatt risiko i framvoksende økonomier gjør derfor at det ofte fortsatt kan være lønnsomt på kort sikt å velge kull og andre fossile løsninger, selv om disse har høye og variable driftskostnader. Kapitalkostnaden for storskala solenergi (PV) er for eksempel godt over dobbelt så høy i framvoksende økonomier som i høyinntektsland (IEA).
– Hvorvidt verden når klimamålene, vil i stor grad avhenge av i hvilken grad disse markedene får tilstrekkelig og rimelig nok kapital til at vektskålen tipper til fordel for en vekst basert på fornybar energi, sier Thorleifsson.
Kullbasert kraftproduksjon i framvoksende økonomier sto, ifølge IEA, for mer enn 65 % av den globale utslippsøkningen i 2023. Bare økningen i Indias kullutslipp i fjor var alene på 148 mill. tonn CO2 – tre ganger Norges årlige utslipp.