Norfund tangerte i fjor rekordnivået på 6,5 milliarder fra 2022. Samtidig falt verdens samlede investeringer i utviklingsland med 9 prosent.

De samlede utenlandske direkteinvesteringer til utviklingsland falt i fjor med 9 % til 841 milliarder dollar, med et fall på 12 % i utviklingslandene i Asia og 1 % i Afrika, ifølge en rapport fra UNCTAD.  

Norfunds investeringer har hatt en jevn vekst de siste årene, tross krevende tider preget blant annet av pandemien. I 2020 økte investeringene med 20%, i 2021 med 10% og i 2022 med nye 20%. I 2023 ble altså rekordnivået på 6,5 milliarder fra året opprettholdt. Norfunds samlede kommitterte portefølje var på 36,2 milliarder ved årsskiftet. 

Investerer 2,5 ganger beløpet overført fra staten 

Norfund har over bistandsbudsjettet de siste to årene mottatt 1,68 milliarder til fondets utviklingsmandat og én milliard til Klimainvesteringsfondet. De samlede årlige investeringene er nå på 2,5 ganger beløpet overført fra statsbudsjettet, som følge av frigjorte midler fra avkastning og nedsalg. 

– Gjennom å investere i stedet for å gi bort pengene, mobiliser vi privat kapital og bruker de samme midlene flere ganger, så vi kan bidra til å bekjempe mer fattigdom og klimaendringer, sier Thorleifsson. 

Norfund fikk ansvar for det nye klimainvesteringsfondet rettet mot å unngå utslipp i utviklingsland i 2022. I 2023 investerte Norfund 1,6 milliarder over dette mandatet i fornybar energi i land med særlig høy andel fossil energi i eksisterende og planlagt kraftproduksjon. 

– Behovene for kapital til fornybar energi i disse markedene har vokst ytterligere som følge av dyrere kapital og høye gasspriser, og vi ser store muligheter for å gjøre en betydelig forskjell, sier Thorleifsson.   

Over halvparten av investeringene til Afrika  

Over utviklingsmandatet investerte Norfund ytterligere 1,4 milliarder i fornybar energi. Norfund investerte 2,3 milliarder i selskaper innen finansiell inkludering, 812 millioner i selskaper innen landbruk og industri, og 412 millioner i lokale og regionale fond som investerer direkte i selskaper. 

51% av Norfunds investeringer over begge mandater i 2023 gikk til Afrika, 34% til Asia og 16% til Latin-Amerika. Av Norfunds samlede kommitterte portefølje var 62% i Afrika ved årsskiftet. 

– Gjennom investeringer som gir tilgang på energi og kapital, samt eierskap direkte i bedrifter, ser vi at vi kan bidra på å bekjempe fattigdom på en effektiv, bærekraftig og skalerbar måte, sier Thorleifsson.  

Gjennom en investering i kyllingdistributøren Hatch Africa vil Norfund bidra til å skape arbeidsplasser og forbedre matsikkerheten for millioner av mennesker i flere afrikanske land.

Investeringen i Hatch Africa skjer gjennom selskapet AgDevCo, som spesialiserer seg på utvikling av afrikanske landbruksvirksomheter. Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, gikk inn på eiersiden i selskapet i februar 2022.

– Muligheten til å eie egne høner til produksjon av egg gir en god kilde til inntekt og ernæring for familier i sårbare områder, sier Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund, som også representerer Norfund i styret i AgDevCo.

Hatch Africa oppdretter og distribuerer kyllinger i høy kvalitet (av typen SASSO T451) til husholdninger og småbønder i Uganda, Etiopia og Rwanda, og planlegger nå ekspansjon til Kenya, Ghana og Elfenbenskysten.

Flere ben å stå på for småbønder

Over 95% av bøndene i Afrika sør for Sahara er avhengig av regnfôret landbruk, noe som gjør dem sårbare for ekstremvær forårsaket av klimaendringer. Å eie høner gir en ekstra inntekts- og matkilde som er mindre væravhengig. Kundene til Hatch Africa eier vanligvis mellom 5 og 20 høner hver, som brukes til å produsere egg til eget forbruk eller til å selge i lokalsamfunnet.

– Kyllingene de selger vokser raskere, legger flere egg og er mindre utsatt for sykdom, og gir i snitt bøndene tre ganger høyere inntekt enn de får fra lokale raser, forteller Rasmussen.

Selskapet når allerede 4,6 millioner husholdninger i Etiopia, Uganda og Rwanda, men visjonen er å nå alle bøndene i landene der de jobber og at landene skal få én kylling per person i året.

Flere jobber og økt matsikkerhet

AgDevCo jobber for å utvikle afrikansk landbrukssektor og skape nye jobber, samtidig som de bidrar til likestilling, klimatilpasning og produksjon av mat av høy kvalitet.

– Hatch Africa har allerede 16 000 selgere og 2000 heltidsansatte, hvorav 40% er kvinner. Med hjelp fra investeringen planlegger de innen 2030 å seksdoble virksomheten og øke det årlige salget av kyllinger fra 45 millioner til 340 millioner, sier Rasmussen.

Om lag 282 millioner mennesker i Afrika Sør for Sahara, rundt 20% av befolkningen, var underernærte og manglet matsikkerhet i 2021. 30% av alle afrikanske barn var i 2022 veksthemmede på grunn av under- og feilernæring, med potensielt varige konsekvenser for utviklingen av deres kognitive evner.

– Egg inneholder nesten alle næringsstoffene vi trenger, og økt tilgang på egg er et viktig bidrag til økt matsikkerhet og bedre ernæring, sier Rasmussen.

Norfund investerer $15 millioner i XSML Capitals nye fond – African Rivers Fund IV (ARF IV). Investeringen skal bidra til tilgang på kapital for små og mellomstore bedrifter (SMBer) i umodne markeder i Afrika.

XSML Capital forvalter flere private equity-fond i Sentral- og Øst-Afrika og tilbyr risikokapital til SMBer som opererer i umodne markeder som DR Kongo, Uganda og Angola. XSML lanserer nå sitt fjerde fond, og vil med dette doble sine investeringer og ekspandere til nye markeder som Zambia.

XSML spesialiserer seg på å hjelpe talentfulle afrikanske entreprenører med å utvide virksomheten sin til å bli bærekraftige mellomstore og store bedrifter. De har allerede bidratt til å skalere opp over 75 SMBer og igangsatt over 150 bedriftsforbedringsprosjekter, med investeringer fra 300 000 USD til 10 millioner USD.

SMBer, som utgjør 90% av afrikanske virksomheter og i stor grad bidrar til BNP og jobbskaping, mangler ofte tilgang til kapitalen som trengs for å utvikle og oppskalere bedriften sin.

Investeringen er i tråd med Norfunds strategi om å bidra til å dekke finansieringsgapet som hemmer veksten til disse viktige bedriftene.

Norfund investerer sammen med Swedfund, British International Investment (BII), Dutch Entrepreneutial Development Bak (FMO), SIFEM og International Finance Corporation (IFC).

Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland selger sine eierandeler i to solparker i Afrika. Til sammen har anleggene en kapasitet på 48,5 megawatt.

–  Med dette frigjør vi kapital som igjen skal investeres der det trengs mest for å bekjempe fattigdom og unngå klimautslipp, sier Mark Davis, EVP for fornybar energi i Norfund.

Solparken, den største i Rwanda, ble offisielt åpnet av daværende statsminister Erna Solberg sommeren 2015. Det var det første større kommersielle solkraftverket i Øst-Afrika, og et viktig bidrag i et land der diesel utgjorde en viktig del av forsyningen for de 15 prosentene av befolkningen med tilgang til strøm.

Solparken i Mosambik var den første store solparken i landet da den åpnet i 2016. Som i Rwanda samarbeidet KLP, Scatec og Norfund også her. Produksjonen på rundt 75 gigawattimer i året tilsvarer forbruket til mer enn 170,000 husholdninger i landet.

En ekte solskinnshistorie

Solparken i Rwanda selges til det amerikanske selskapet Fortis Green Fund I Rwanda Holdings Ltd og det gassiske selskapet Axian Energy Green Ltd. Anlegget i Mosambik selges til Globeleq, et selskap som eies av Norfund (30%) og British International Investment. Scatec har også nylig solgt sin eierandel i begge solparkene.

Kraftselskapet Globeleq, som eies av Norfund (30%) og britiske British International Investment (70%), har satt i gang byggingen av sitt første geotermiske anlegg. Det 35 MW Menengai-prosjektet settes opp i Nakuru-regionen i Kenya, og har en kostnadsramme på 117 millioner dollar.

– Dette er Norfunds første investering i geotermisk energi, så det er en spennende utvidelse av vår portefølje innen fornybar energi, som er ett av våre hovedsatsningsområder, sier Lisa Huun Thomsen, Senior Investment Manager i Norfund.

Det geotermiske anlegget skal settes i drift og levere strøm til det nasjonale kraftnettet i 2025. En betydelig del av energimiksen i Kenya er allerede geotermisk energi. Det er en fornybar, stabil og rimelig energikilde som bruker varme lagret i jordskorpen til å levere energi hele døgnet. Det er den afrikanske riftsonen med stor tektonisk aktivitet som gjør geotermisk energi til et attraktivt alternativ i regionen.

– Menengai er et strålende eksempel på hvordan långivere og selvstendige kraftprodusenter kan jobbe med myndigheter for å lykkes med å generere ren og pålitelig energi. Vi gleder oss til å starte byggingen av vårt første geotermiske anlegg og ser frem til andre muligheter i regionen, sier Mike Scholey, Globeleq’s CEO.

Kenya er nummer åtte på listen over land i verden med mest geotermisk energi, men landet har potensielle prosjekter på gang som vil ta det opp til nummer fire på listen, kun slått av USA, Indonesia og Filippinene, ifølge Global Energy Monitor.

Sektoren skaper også mange arbeidsplasser, ifølge det italienske Energiselskapet Enel mer enn både sol og vind, noe som også er et pluss for Kenyas raskt voksende befolkning.

Les mer om prosjektet på Globeleqs hjemmeside.

Stavangerbaserte Westgass og Norfund investerer i mineralgjødsel basert på grønt hydrogen i Uganda. Sterke industrielle partnere har sammen satt mål om årlig produksjon av 200 000 tonn lokalprodusert gjødsel som skal gi økte inntekter og matsikkerhet i et av verdens fattigste land, uten klimagassutslippene vanligvis forbundet med slik produksjon. 

Norske Westgass har fått med seg selskapet Industrial Promotion Services (IPS), og sammen undertegnet de i dag/15.februar en felles utviklingsavtale med Ugandas regjering som gjør det mulig å igangsette siste fase av studiene som leder fram til en endelig investeringsbeslutning. Teknisk-økonomiske forutsetninger er avklart i feasibility-studie. Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, delfinansierer prosjektet, som også har fått tilskudd fra Norad.  

Prosjektet har som mål å produsere 200 000 tonn gjødsel per år. Gjennom en avtale om levering av 100 MW fornybar energi fra et lokalt vannkraftverk skal partnerne produsere grønt hydrogen gjennom elektrolyse. Det grønne hydrogenet kombineres med nitrogen (produsert av en luftseparasjonsenhet) for å produsere grønn ammoniakk. Dette videreforedles med dolomitt eller fosfater for å produsere kalsiumammoniumnitrat (CAN) og gjødsel basert på nitrogen, fosfor og kalium (NPK), som er gjødseltyper som allerede er i bruk i regionen. 

Pionerprosjekt vil gjøre Uganda til grønt foregangsland 

Gjødselen som er i bruk i Uganda og i hele regionen i dag er i hovedsak importert og produsert med bruk av fossilgass. Naturgassbasert produksjon av mineralgjødsel er dominerende i verden i dag, og er en stor kilde til utslipp av klimagasser. Høye importpriser og manglende stabil tilgang på lokalt produsert gjødsel en utfordring for utvikling av lokalt landbruk i Uganda og regionen for øvrig. 

– Gjennom å få på plass lokal produksjon av bærekraftig gjødsel vil Uganda kunne bli et foregangsland når det gjelder å ta i bruk grønn teknologi, og dermed sørge for økonomisk vekst og stimulere lokal matproduksjon samtidig som man unngår over 200 000 tonn CO2e per år, sier Kinar Kent, administrerende direktør i Westgass.  

Rimelig gjødseltilgang skal gi økte inntekter og matsikkerhet 

Norad har støttet prosjektet gjennom et tilskudd. Norfund investerer i første omgang i prosjektet gjennom et konvertibelt lån over fondets Frontier Facility, rettet mot tidligfase investeringer, men ser muligheter for større investeringer ettersom prosjektet utvikles.  

Norfunds mål er å skape jobber og bedre levekår gjennom å investere i bærekraftige virksomheter. Prosjektet skal skape 300 direkte arbeidsplasser, men vil ha langt større ringvirkninger.  

Uganda forbruk av gjødsel ligger på mellom 0,23 og 1,5 kg/hektar, langt under gjennomsnittet på 8 kg/hektar i Afrika sør for Sahara, og bare rundt 24 prosent av landbrukshusholdningene i landet bruker mineralgjødsel, ifølge FAO. Importert gjødsel er dyrt, noe som gjør det vanskeligere å få opp bruken, og prisen har økt ytterligere som følge av økt gasspris etter Russlands invasjon av Ukraina.  

– Et lokalt produksjonsanlegg for mineralgjødsel vil redusere kostnadene og gi større muligheter for å bruke gjødsel til å øke avlingene, samtidig som miljøpåvirkningen reduseres, sier Kent. 

Solide partnere kombinerer industriell kompetanse og lokal erfaring  

Norske Westgass Internasjonal er den internasjonale prosjektutviklingsdelen av Westgass Hydrogen, et grønt energiselskap som fokuserer på å akselerere overgangen fra fossilt brensel i Europa og fremvoksende markeder. IPS er industri- og infrastrukturutviklingsdelen av Aga Khan Fund for Economic Development, og har 60 år med erfaring med industri- og infrastruktur i Afrika.  

Uganda er blant verdens fattigste land og klassifisert av OECD som «Minst Utviklede Land» (MUL). 

– Dette er et pionerprosjekt i en tidlig fase, og å gjennomføre et slikt prosjekt er et enormt løft i et land som Uganda som har liten erfaring med prosjekter av en slik størrelse, men med så solide aktører som kombinerer industriell kompetanse og lokal erfaring, har vi tro på at dette kan lykkes med å skape store muligheter som etter hvert kan skaleres videre opp, sier Thorleifsson. 

Foto: Ken Opprann

Norfund investerer i verdens første klimarettede garantiselskap, med mål om å utløse 1 milliard dollar i klimafinansiering til utviklingsland. Det skal skje gjennom å stille garantier for investorer som kjøper grønne obligasjoner notert på London-børsen og grønne lån utstedt i det private kredittmarkedet.   

Green Guarantee Company (GGC), vil bli administrert av Development Guarantee Group, og ble lansert på London-børsen.  

Utviklingsland må ifølge IEA syvdoble sine investeringer i fornybar energi dersom de skal kunne vokse samtidig som verden lykkes i å begrense klimakrisen. Høy risiko ved investeringer i disse landene gjør imidlertid at kapitalen ikke er tilgjengelig eller blir svært dyr.  

– Det enorme behovet for å trappe opp klimafinansieringen i utviklingsland gjør at det er avgjørende at vi bruker offentlige midler på en måte som mobiliserer mer privat kapital. Norfund er vårt viktigste verktøy for å bidra til det, og jeg er glad for at de er med på å utvikle nye innovative løsninger, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.  

Norfund er, ifølge Norfund-loven, satt opp til «å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.» 

– Norfund investerer primært egenkapital, som det er stor mangel på i markedene våre, men vi ser på garantier som en viktig del av verktøykassen for å utløse mer kapital, og gjennom denne investeringen vil vi bidra ytterligere til dette, i tråd med vårt formål, sier Conradi.  

Investeringen i Green Guarantee Company skjer sammen med Green Climate Fund, Nigeria Sovereign Investment Authority (Nigerias «oljefond»), Prosper Africa, USAID og britiske Foreign Commonwealth & Development Office, gjennom deres MOBILIST-program. Norfunds investering er på 5 millioner dollar, ca 52 millioner NOK.  

– Garantiene kan gi låntakere i utviklingsland tilgang til langt mer kapital til en lavere kostnad, gjennom å løfte kredittvurderingen deres til investment grade, sier Conradi. 

GGC vil i første omgang hente inn 100 millioner dollar fra investorene for å stille garantier på opptil 1 milliard dollar. Selskapet har mottatt en BBB/Stable-rating fra Fitch. I første omgang vil GGC fokusere på privat kreditt og det grønne obligasjonsmarkedet på London-børsen. Selskapet planlegger imidlertid å utvide også til andre større børser, og det vil forsøke å hente inn ytterligere kapital fra privat sektor etter hvert som virksomheten utvides. 

– Garantiene vil i første rekke gå til lån til selskaper og prosjekter innen grønn infrastruktur, fornybar energi og utslippsfri transport i utviklingsland i Asia og Afrika, sier Conradi. 

GGC har også planer om å hjelpe låntakere med å levere en høy standard for rapportering om klimaeffekten av de grønne obligasjonene og lånene de garanterer, slik at grønne obligasjoner og lån til utviklingsland kan bli mer attraktive for investorer. 

Les den offisielle pressemeldingen her:

Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund har investert 10 millioner amerikanske dollar i “South East Asia Clean Energy Fund II”, kjent som Seacef II. Investeringen skal bidra til å oppskalere tidligfase selskaper med løsninger for lavutslippssamfunnet i Indonesia, Vietnam og Filippinene.  

Den siste rapporten fra det internasjonale energibyrået, IEA, viser at Sørøst Asia så vidt ligger over Midtøsten og Afrika i forventet utbygging av fornybar energi de neste årene. En nøkkelutfordring for å nå det internasjonale målet om tredobling av fornybar energi innen 2030 er finansiering til sektoren i utviklingsland. Fondet kommer til å investere i lovende løsninger for energieffektivisering, fornybar energi, elektrisk mobilitet og kraftnett, i en tidlig fase med behov for risikovillig kapital for videreutvikling. 

– Denne investeringen er den første vi gjør under vårt klimainvesteringsmandat i Filippinene, Vietnam og Indonesia. Det er land der behovene for investeringer i løsninger som unngår klimautslipp er store og der vi kan gjøre en forskjell. Vi ser frem til å gjøre flere klimarelaterte investeringer i disse landene fremover,

Felix Barwinek, Senior Investment Manager i Norfund

Fondet forvaltes av Clime Capital, en Singapore basert fondsforvalter med gode resultater fra et lignende fond. I tillegg til Norfund er blant annet de svenske, de nederlandske og britiske utviklingsfinansieringsinstitusjonene samt Cisco Foundation blant investorene i SEACEF II fondet. Det er også Global Energy Alliance for People and Planet (GEAPP), der statsminister Jonas Gahr Støre sitter i Global Leadership Council.  

–  Å muliggjøre utvikling og oppskalering av lokale selskaper med lokale løsninger sentrale for energiomstillingen er viktig for oss og i tråd med vårt mandat. Forholdene ligger også godt til rette for å mobilisere mer privat kapital, sier Barwinek.  

Fondet ønsker å bidra til å sette fart på energiomstillingen i raskt voksende økonomier med høy andel fossil energi, som Indonesia, Vietnam og Filippinene.  

– Ved å bringe inn kapital for å redusere risikoen for bedrifter og utviklingsprosjekter i tidlig stadium, har vi vist at små beløp kan utnyttes til å gi betydelige resultater. Nå er tiden inne for å skalere opp og maksimere resultatene vi kan oppnå med hver investerte dollar. Vi tror vår modell er måten å oppnå dette på,

Joshua Kramer, Chief Investment Officer og medgründer av Clime Capital

Her kan du lese den offisielle pressemeldingen:

Norge kan tilby noe av det viktigste verden trenger for å følge opp enigheten på klimatoppmøtet om «omstilling vekk fra fossile brensler». Lønnsomme investeringer i fornybar energi unngår allerede enorme utslipp på en effektiv måte, men det er på tide at vi begynner å bokse i riktig vektklasse.

Av Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund. Publisert 26. desember 2023 i Dagens Næringsliv.

Det viktigste stridsspørsmålet under klimatoppmøtet i Dubai dreide seg om formuleringene rundt utfasing av fossil energi. Flere oljeland kjempet imot konkrete ambisjoner, men også mange utviklingsland har vært skeptiske. Hvorfor skal de som har bidratt minst til klimaproblemet avstå fra det som fortsatt ofte er de billigste energiformene tilgjengelig for deres vei ut av fattigdom?

Når man heldigvis kom til en bedre enighet enn det først så ut til, er formuleringene om at omstillingen skal skje på en «rettferdig» måte en viktig grunn til at de kunne gi sin tilslutning.

Slaget om klimakrisen står i utviklingsland

India alene skal de neste 20 årene bygge ut like mye energi som hele EU har utbygget i dag. Tilsvarende vekst er ventet i land som Vietnam, Indonesia og Filippinene. Om behovet dekkes av fossil energi, vil det hjelpe lite om rike land lykkes i å kutte eksisterende utslipp. Og utviklingen går faktisk feil vei, med en stadig mindre andel av energiforbruket dekket av fornybar energi i mange utviklingsland.

Land på vei ut av fattigdom har imidlertid ikke luksusen til å velge annet enn den billigste tilgjengelige energiformen. For både solenergi, vindkraft og vannkraft kommer hele kostnaden som en investering i forkant, mens driften er nesten gratis. Der kapitalen er dyr eller ikke tilgjengelig, slik den ofte er i utviklingsland, vil det være lønnsomt å velge fossile løsninger, selv om disse er dyre i drift.

Det betyr at tilgangen på tilstrekkelig og rimelig nok kapital blir avgjørende for hvilken grad utviklingsland kommer til å basere seg på fornybar eller fossil energi.

Lønnsomme investeringer unngår enorme utslipp

Norfund har i 25 år vært Norges verktøy for å tilby slik risikovillig kapital til investeringer i utviklingsland, med fornybar energi som hovedsatsning. Siden oppstart har disse bidratt til at det årlig unngås 10 millioner tonn CO2 – tilsvarende en femtedel av Norges utslipp! Samtidig har investeringene hatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,4% målt ved IRR. Til sammenligning rapporterer NBIM årlig avkastning på 5,99%.

Disse erfaringene la grunnlaget for Solberg-regjeringens forslag om å gi Norfund ansvar for et klimainvesteringsfond – med SV som pådriver. Forslaget ble fulgt opp av Støre, og fondet gjorde i fjor investeringer på 2,1 milliarder kroner. De bidrar til unngåtte utslipp på 6,2 millioner tonn CO2 – tilsvarende ytterligere 13 % av Norges årlige utslipp! Mobiliseringen av privat kapital gjennom fondet gjorde at Norge raskt nådde målet om dobling av klimafinansieringen.

Bokser vi i for lav vektklasse?

Norge er vant med å se på seg selv som et land som «punches above its weight». Spørsmålet er imidlertid om vi snart må revurdere dette selvbildet. Vi har riktignok liten befolkning, men med verdens nest største statlige investeringsfond er vi et av få land med betydelig kapital tilgjengelig.

De forente arabiske emirater, femteplassen på rankingen, lanserte som vertsland på klimatoppmøtet et nytt klimafond på 320 milliarder kroner. Til sammenligning får det norske klimainvesteringsfondet overført én milliard kroner i året – en promille av de 1085 milliardene Oljefondet fikk overført til forvaltning i 2022 alene.

Oljeinvesteringene bør kanskje også gi en indikasjon på hvilken vektklasse klimafinansieringen bør ta mål av seg å delta i? Etter at målet om dobling til 15,5 milliarder i norsk klimafinansiering ble nådd i fjor, er det ikke satt nye mål. Samme dag enigheten i Dubai ble klar, kom imidlertid nyheten om at norske investeringer i olje og gass neste år vil være 15 ganger høyere – 240 milliarder.

Klimainvesteringsfondet kan raskt skaleres opp

I landene klimainvesteringsfondet investerer i er det behov for prosjekter som krever langt større investeringer enn vi per i dag kan bidra med. Samtidig krever større investeringer i liten grad mer oppfølging enn små. Det gjør at fondet raskt kan skaleres opp. Siden overføringene til fondet anses som forvaltning av norsk formue, gjøres ¾ av dem såkalt «under streken», og tar lite av handlingsrommet i statsbudsjettet. Endringer i NBIMs mandat og bruk av private investeringsfond med fokus på fornybar energi kan også benyttes til å oppskalere innsatsen. 

Norge har alle muligheter til å delta i en høyere vektklasse innen klimafinansiering. Spørsmålet er om vi tør å gripe muligheten.

Klimainvesteringsfondet og KLP investerer i utbyggingen av 144 km høyspentlinjer for å koble på 2,5 GW sol- og vindkraft i India. Gjennom å erstatte planlagt og eksisterende kullkraft, vil det unngå 5,2 millioner tonn CO2 – tilsvarende 10% av norske utslipp. For hver offentlig krone investert, mobiliseres hele 15 kroner med privat kapital.

Avtalen med den indiske utbyggeren ReNew signeres i forbindelse med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims besøk til India. Der besøker Tvinnereim også selskapet SAEL, som bygger ut bioenergi basert på halm som i dag brennes på åkrene – og dermed unngår både klimagassutslipp og lokale utslipp.

Sol- og vindenergi er geografisk spredte ressurser og krever betydelige investeringer i kraftlinjer for å overføre kraften fra områdene best egnet for sol- og vindparker til dit kraften trengs og balansere nettet. 

I partnerskap med det indiske selskapet ReNew Power investerer Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, og KLP, Norges største pensjonsselskap, nå opptil 760 millioner rupi (102 mill NOK) i en 49% eierandel i et prosjekt i Gadag i Karnataka sør i India. Prosjektet består av utbygging av en ny transformatorstasjon samt 144 km høyspentlinjer (400kv).

– Gjennom investeringen bidrar vi til å koble 2,5 GW planlagt utbygget sol- og vindkraft sør i landet på det nasjonale nettet, sier Bjørnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund.

De påkoblede prosjektene vil produsere ca 6300 GWh, noe som gir unngåtte utslipp på 5,2 mill. tonn per år. Det tilsvarer 10,6 % av Norges årlige utslipp – eller utslipp fra 2,7 millioner norske bensinbiler.

Enorme finansieringsbehov krever mobilisering av privat kapital

India er verdens neststørste produsent av kullkraft, og med verdens største vekst i energibehov må landet, ifølge IEA, de neste 20 årene øke sin energiproduksjon med like mye som hele EU produserer i dag. I 2022 økte India kullkraftproduksjon med hele 12,4 %, og utslippene fra kraftproduksjonen steg med nesten en sjettedel, til 1,15 milliarder tonn, ifølge en Reuters-analyse.

Forrige mandag varslet den indiske energiministeren at landet planlegger for ytterligere 30 GW med ny kullkraft, i tillegg til 50 GW som alt er på vei, for å unngå strømmangel. Til sammenligning er samlet kapasitet for norsk vannkraft 33,7 GW.

Om landet heller skal basere veksten på fornybar energi, kreves mye kapital: BloombergNEF har beregnet at India trenger 233 milliarder dollar i investeringer bare for å nå myndighetenes mål for vind- og solenergi innen 2030.

– Behovene er enorme. Og de behovene kan vi bare dekke hvis vi bruker offentlig kapital til å mobilisere privat kapital. Det gjør vi nå gjennom Klimainvesteringsfondet, sier Tvinnereim.

Når Norfund får med KLP inn på eiersiden i prosjektet sammen med den indiske utbyggeren ReNew, får prosjektet også tilgang på lån fra private banker. Det betyr at for hver krone Norfund investerer i prosjektet, mobiliseres 15 kroner i privat kapital.

Klimainvesteringsfondet var den viktigste bidragsyteren til at Norge nådde regjeringens mål om å doble samlet norsk klimafinansering sammenlignet med 2020 allerede i fjor, da fondets investeringer på 2,1 milliarder, mobiliserte hele 5,68 milliarder kroner i privat klimafinansiering.

Fondets investeringer i ny fornybar energi i 2022 vil bidra til å unngå utslipp av 6,2 millioner tonn CO2e per år – tilsvarende 13 % av Norges årlige utslipp.

– KLP er fornøyde med å øke våre klimainvesteringer i India. Vi forventer at prosjektet både vil ha en betydelig klimaeffekt og gi en stabil og forutsigbar avkastning for KLPs eiere i kommune- og helse-Norge, sier Eric Nasby, investeringsanalytiker i KLP

Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet

India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030. I regjeringens planer for å investere i oppgraderingen av kraftnettet legges det opp til å øke kapasiteten på overføring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030, noe som alene vil kreve samlede investeringer på 300 milliarder kroner.

I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for å stabilisere nettet også planlagt dekket av batterier, med planer om 54,5 GW lagring innen 2030. Slike investeringer krever imidlertid mye kapital.

– Det er en rekke større hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India som trenger finansiering i India. Gitt fondets størrelse er det begrenset hvor mye vi kan bidra med til slike prosjekter per i dag, men behovene og mulighetene til å sette mer penger i arbeid er store, sier Baugerud.