Norge kan tilby noe av det viktigste verden trenger for å følge opp enigheten på klimatoppmøtet om «omstilling vekk fra fossile brensler». Lønnsomme investeringer i fornybar energi unngår allerede enorme utslipp på en effektiv måte, men det er på tide at vi begynner å bokse i riktig vektklasse.

Av Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund. Publisert 26. desember 2023 i Dagens Næringsliv.

Det viktigste stridsspørsmålet under klimatoppmøtet i Dubai dreide seg om formuleringene rundt utfasing av fossil energi. Flere oljeland kjempet imot konkrete ambisjoner, men også mange utviklingsland har vært skeptiske. Hvorfor skal de som har bidratt minst til klimaproblemet avstå fra det som fortsatt ofte er de billigste energiformene tilgjengelig for deres vei ut av fattigdom?

Når man heldigvis kom til en bedre enighet enn det først så ut til, er formuleringene om at omstillingen skal skje på en «rettferdig» måte en viktig grunn til at de kunne gi sin tilslutning.

Slaget om klimakrisen står i utviklingsland

India alene skal de neste 20 årene bygge ut like mye energi som hele EU har utbygget i dag. Tilsvarende vekst er ventet i land som Vietnam, Indonesia og Filippinene. Om behovet dekkes av fossil energi, vil det hjelpe lite om rike land lykkes i å kutte eksisterende utslipp. Og utviklingen går faktisk feil vei, med en stadig mindre andel av energiforbruket dekket av fornybar energi i mange utviklingsland.

Land på vei ut av fattigdom har imidlertid ikke luksusen til å velge annet enn den billigste tilgjengelige energiformen. For både solenergi, vindkraft og vannkraft kommer hele kostnaden som en investering i forkant, mens driften er nesten gratis. Der kapitalen er dyr eller ikke tilgjengelig, slik den ofte er i utviklingsland, vil det være lønnsomt å velge fossile løsninger, selv om disse er dyre i drift.

Det betyr at tilgangen på tilstrekkelig og rimelig nok kapital blir avgjørende for hvilken grad utviklingsland kommer til å basere seg på fornybar eller fossil energi.

Lønnsomme investeringer unngår enorme utslipp

Norfund har i 25 år vært Norges verktøy for å tilby slik risikovillig kapital til investeringer i utviklingsland, med fornybar energi som hovedsatsning. Siden oppstart har disse bidratt til at det årlig unngås 10 millioner tonn CO2 – tilsvarende en femtedel av Norges utslipp! Samtidig har investeringene hatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,4% målt ved IRR. Til sammenligning rapporterer NBIM årlig avkastning på 5,99%.

Disse erfaringene la grunnlaget for Solberg-regjeringens forslag om å gi Norfund ansvar for et klimainvesteringsfond – med SV som pådriver. Forslaget ble fulgt opp av Støre, og fondet gjorde i fjor investeringer på 2,1 milliarder kroner. De bidrar til unngåtte utslipp på 6,2 millioner tonn CO2 – tilsvarende ytterligere 13 % av Norges årlige utslipp! Mobiliseringen av privat kapital gjennom fondet gjorde at Norge raskt nådde målet om dobling av klimafinansieringen.

Bokser vi i for lav vektklasse?

Norge er vant med å se på seg selv som et land som «punches above its weight». Spørsmålet er imidlertid om vi snart må revurdere dette selvbildet. Vi har riktignok liten befolkning, men med verdens nest største statlige investeringsfond er vi et av få land med betydelig kapital tilgjengelig.

De forente arabiske emirater, femteplassen på rankingen, lanserte som vertsland på klimatoppmøtet et nytt klimafond på 320 milliarder kroner. Til sammenligning får det norske klimainvesteringsfondet overført én milliard kroner i året – en promille av de 1085 milliardene Oljefondet fikk overført til forvaltning i 2022 alene.

Oljeinvesteringene bør kanskje også gi en indikasjon på hvilken vektklasse klimafinansieringen bør ta mål av seg å delta i? Etter at målet om dobling til 15,5 milliarder i norsk klimafinansiering ble nådd i fjor, er det ikke satt nye mål. Samme dag enigheten i Dubai ble klar, kom imidlertid nyheten om at norske investeringer i olje og gass neste år vil være 15 ganger høyere – 240 milliarder.

Klimainvesteringsfondet kan raskt skaleres opp

I landene klimainvesteringsfondet investerer i er det behov for prosjekter som krever langt større investeringer enn vi per i dag kan bidra med. Samtidig krever større investeringer i liten grad mer oppfølging enn små. Det gjør at fondet raskt kan skaleres opp. Siden overføringene til fondet anses som forvaltning av norsk formue, gjøres ¾ av dem såkalt «under streken», og tar lite av handlingsrommet i statsbudsjettet. Endringer i NBIMs mandat og bruk av private investeringsfond med fokus på fornybar energi kan også benyttes til å oppskalere innsatsen. 

Norge har alle muligheter til å delta i en høyere vektklasse innen klimafinansiering. Spørsmålet er om vi tør å gripe muligheten.

Klimainvesteringsfondet og KLP investerer i utbyggingen av 144 km høyspentlinjer for å koble på 2,5 GW sol- og vindkraft i India. Gjennom å erstatte planlagt og eksisterende kullkraft, vil det unngå 5,2 millioner tonn CO2 – tilsvarende 10% av norske utslipp. For hver offentlig krone investert, mobiliseres hele 15 kroner med privat kapital.

Avtalen med den indiske utbyggeren ReNew signeres i forbindelse med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims besøk til India. Der besøker Tvinnereim også selskapet SAEL, som bygger ut bioenergi basert på halm som i dag brennes på åkrene – og dermed unngår både klimagassutslipp og lokale utslipp.

Sol- og vindenergi er geografisk spredte ressurser og krever betydelige investeringer i kraftlinjer for å overføre kraften fra områdene best egnet for sol- og vindparker til dit kraften trengs og balansere nettet. 

I partnerskap med det indiske selskapet ReNew Power investerer Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, og KLP, Norges største pensjonsselskap, nå opptil 760 millioner rupi (102 mill NOK) i en 49% eierandel i et prosjekt i Gadag i Karnataka sør i India. Prosjektet består av utbygging av en ny transformatorstasjon samt 144 km høyspentlinjer (400kv).

– Gjennom investeringen bidrar vi til å koble 2,5 GW planlagt utbygget sol- og vindkraft sør i landet på det nasjonale nettet, sier Bjørnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund.

De påkoblede prosjektene vil produsere ca 6300 GWh, noe som gir unngåtte utslipp på 5,2 mill. tonn per år. Det tilsvarer 10,6 % av Norges årlige utslipp – eller utslipp fra 2,7 millioner norske bensinbiler.

Enorme finansieringsbehov krever mobilisering av privat kapital

India er verdens neststørste produsent av kullkraft, og med verdens største vekst i energibehov må landet, ifølge IEA, de neste 20 årene øke sin energiproduksjon med like mye som hele EU produserer i dag. I 2022 økte India kullkraftproduksjon med hele 12,4 %, og utslippene fra kraftproduksjonen steg med nesten en sjettedel, til 1,15 milliarder tonn, ifølge en Reuters-analyse.

Forrige mandag varslet den indiske energiministeren at landet planlegger for ytterligere 30 GW med ny kullkraft, i tillegg til 50 GW som alt er på vei, for å unngå strømmangel. Til sammenligning er samlet kapasitet for norsk vannkraft 33,7 GW.

Om landet heller skal basere veksten på fornybar energi, kreves mye kapital: BloombergNEF har beregnet at India trenger 233 milliarder dollar i investeringer bare for å nå myndighetenes mål for vind- og solenergi innen 2030.

– Behovene er enorme. Og de behovene kan vi bare dekke hvis vi bruker offentlig kapital til å mobilisere privat kapital. Det gjør vi nå gjennom Klimainvesteringsfondet, sier Tvinnereim.

Når Norfund får med KLP inn på eiersiden i prosjektet sammen med den indiske utbyggeren ReNew, får prosjektet også tilgang på lån fra private banker. Det betyr at for hver krone Norfund investerer i prosjektet, mobiliseres 15 kroner i privat kapital.

Klimainvesteringsfondet var den viktigste bidragsyteren til at Norge nådde regjeringens mål om å doble samlet norsk klimafinansering sammenlignet med 2020 allerede i fjor, da fondets investeringer på 2,1 milliarder, mobiliserte hele 5,68 milliarder kroner i privat klimafinansiering.

Fondets investeringer i ny fornybar energi i 2022 vil bidra til å unngå utslipp av 6,2 millioner tonn CO2e per år – tilsvarende 13 % av Norges årlige utslipp.

– KLP er fornøyde med å øke våre klimainvesteringer i India. Vi forventer at prosjektet både vil ha en betydelig klimaeffekt og gi en stabil og forutsigbar avkastning for KLPs eiere i kommune- og helse-Norge, sier Eric Nasby, investeringsanalytiker i KLP

Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet

India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030. I regjeringens planer for å investere i oppgraderingen av kraftnettet legges det opp til å øke kapasiteten på overføring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030, noe som alene vil kreve samlede investeringer på 300 milliarder kroner.

I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for å stabilisere nettet også planlagt dekket av batterier, med planer om 54,5 GW lagring innen 2030. Slike investeringer krever imidlertid mye kapital.

– Det er en rekke større hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India som trenger finansiering i India. Gitt fondets størrelse er det begrenset hvor mye vi kan bidra med til slike prosjekter per i dag, men behovene og mulighetene til å sette mer penger i arbeid er store, sier Baugerud.

Norfund investerer 7,5 millioner dollar i Funding Societies, Sørøst-Asias største digitale finansieringsplattform for små og mellomstore bedrifter. Målet er å bidra til å skape nye jobber i Indonesia og Vietnam.

I framvoksende økonomier står små og mellomstore bedrifter (SMBer) for 7 av 10 jobber, ifølge Verdensbanken. Mange av dem sliter imidlertid med å få tilgang til grunnleggende finansielle tjenester som sparing, forsikring og lån.

Funding Societies er en fintech-plattform som spesialiserer seg på kortsiktig finansiering for små og mellomstore bedrifter i Sørøst-Asia. Selskapet har ambisjon om å spille en avgjørende rolle i å bygge bro over gapet mellom dem som har tilgang til finansiering og dem som ikke har det.

Krevende for SMBer å få tilgang på kapital

I utviklingsland utgjør mangel på finansiell infrastruktur et betydelig hinder for sosial og økonomisk utvikling. En studie utført av Funding Societies viser at 70 % av de små og mellomstore bedriftene i deres markeder var avhengig av startkapital fra egne oppsparte midler og støtte fra familie og venner. Bare 23 % klarte å skaffe finansiering fra tradisjonelle banker, og 7% brukte alternative finansieringskilder.

Fintech åpner nye muligheter for å tilby tilpassede låneprodukter, og ambisjonen er at Norfunds investering skal bidra til å skape flere jobber i små og mellomstore bedrifter i Indonesia og Vietnam.

Fintech skaper nye muligheter – ikke minst for kvinnelige entreprenører

76% av verdens voksne befolkning har nå en bankkonto, viser tall fra Verdensbanken. Det er en betydelig framgang fra 68% i 2017 og 51% i 2011. Likevel er det langt igjen før alle har tilgang på grunnleggende finansielle tjenester, som i sin tur er en viktig driver for at folk skal kunne komme seg ut av fattigdom.

Det er også et betydelig kjønnsgap – i utviklingsland hadde i 2021 74 prosent av menn en bankkonto, mens bare 68 prosent av kvinnene hadde det samme. En studie om kvinnelige småskala-entreprenører i Indonesia viser at begrenset finansiering fra banker, på grunn av høye renter og kompliserte lånepapirer, utgjør et hovedhinder for kvinnelige bedriftseiere.

– Norfund ser store muligheter innen fintech som reduserer kostnader og evner å inkludere både enkeltpersoner og selskaper som i dag mangler finansielle tjenester, sier Sandersen. 

Norfund har tidligere blant annet investert i Wave Mobile Money, et fintech-selskap som opererer i Senegal og Elfenbenskysten, Amartha, en utlånsplattform i Indonesia med fokus på finansiering av kvinner på landsbygda, og i Lula Lend, en teknologidrevet finansinstitusjon med en ny teknologi for å vurdere risikoen for lån til små og mellomstore bedrifter i Sør-Afrika. I fjor investerte Norfund også i fondet Integra Partners Fund II, som retter seg mot selskaper i Sørøst Asia som satser på finansiell inkludering gjennom bruk av ny teknologi.

Norfund har investert i Norrsken22, et nyetablert teknologifond som fremmer teknologisk utvikling over hele Afrika. Fondet samlet totalt 205 millioner dollar, og overgikk dermed sitt mål på 200 millioner dollar. 

Norrsken22 retter søkelyset mot entreprenører som utvikler løsninger innen fintech, edtech og medtech, med mål om både å generere robust avkastning og ha en positiv utviklingseffekt. Ved lanseringen ble fondet støttet av over 30 grundere av enhjørningsbedrifter. 

“Det er med glede vi støtter Norrsken22-fondet, som har et erfarent team og en allerede lovende portefølge med mer i vente,“ sier Bernt Brun, Senior Vice President i Norfund. “Gjennom vår investering bidrar vi med kapital til oppstartsselskaper i Afrika, og hjelper med å utvide den teknologiske infrastrukturen i fremvoksende markeder. Dette fører til innovasjon, stimulerer økonomisk vekst og baner vei for fremtidens jobber. Videre legger vi til rette for teknologiske innovasjoner som gir utviklingsland muligheten til å “hoppe over” utviklede markeder ved å ta i bruk moderne forretningsløsninger.” 

Siden fondets første oppkjøp har et antall profilerte institusjonelle investorer sluttet seg til investorbasen, inkludert British International Investment (BII), International Finance Corporation (IFC), US International Development Finance Corporation (DFC), Standard Bank, Norfund og Hannover Re. 

Natalie Kolbe, Managing Partner i Norrsken22, sa: «Fondets timing posisjonerer Norrsken22 ideelt for å bidra til den voksende teknologibølgen i Afrika. Teknologiens transformative kraft gjør at selskaper kan omgå de tradisjonelle forretningsmetodene, og Afrika har dermed potensialet til å lede an med sine innovative løsninger. Vi er svært begeistret over å samarbeide med et så stort antall lovende oppstartselskaper, og et aktivt investorfellesskap som kan bidra til positiv utvikling over hele Afrika. Selv om det fremdeles er et finansieringsgap i vekstfasen for teknologiselskaper, ser vi en enorm mulighet og er ivrige på å fortsette våre investeringer i denne fasen.” 

Norrsken22 har allerede foretatt fem investeringer. Blant selskapene i porteføljen finner vi den sørafrikanske utfordrerbanken Tyme Bank, den afrikanske B2B digitale handelsplattformen Sabi, Afrikas ledende identitetsverifikasjonsløsning, Smile ID, og autofinansieringsplattformen Autochek. 

Etter at tallet på mennesker uten tilgang på energi i 2022 økte for første gang på flere tiår, er trenden positiv igjen i 2023, viser tall fra IEAs World Energy Outlook, som ble lansert 24. oktober. Norfund investerer i flere selskaper som tilbyr installasjoner av solcellepaneler, som enkelt kan betales via mobiltelefon.

745 millioner mennesker mangler strøm

World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) belyser årlig de globale energiutfordringene i forkant av FNs klimakonferanse, COP, som i år finner sted i Dubai. Rapporten viste i fjor at antallet mennesker uten tilgang til energi økte for første gang på flere tiår, med rundt 6 millioner til rundt 760 millioner. Årets rapport viser imidlertid at tallet forventes å synke til 745 millioner i 2023.

80% av dem som mangler strøm, 600 millioner mennesker, bor i Afrika sør for Sahara, og her gir enkle solcelleanlegg med batterier og energieffektive løsninger særlig viktige bidrag til at flere får tilgang.

IEA anslår at antallet mennesker med tilgang til denne typen løsninger i Afrika sør for Sahara har økt med rundt 25 millioner siden 2019, og passerte 45 millioner i 2022. Det betyr at disse systemene nå gir strømtilgang til 4 % av de afrikanske husholdningene. Såkalte minigrids gir strømtilgang til 2 % av befolkningen i Afrika sør for Sahara, mens vanlig nettilgang gir tilgang til mer enn 40 %.

– Tilgang til energi er en forutsetning for jobbskaping, økonomisk vekst og forbedret levestandard i utviklingsland, og dette er derfor et viktig satsningsområde for oss, sier Edlefsen.

1,8 millioner nye husholdninger fikk tilgang til elektrisitet gjennom selskapene Norfund har investert i innen såkalt offgrid og minigrid i 2022, viser Norfunds årsrapport.

Investering i Sun King skal gi ytterligere tilgang

Norfund investerer nå 20 millioner dollar i en innovativ finansieringsløsning som gir arbeidskapital til Sun King Financing Limited, for å gi økt tilgang på energi i Kenya. Selskapet er en av de største tilbyderne av såkalt «offgrid» solløsninger i Afrika og har allerede gitt strøm til over 100 millioner mennesker i Afrika og Asia.

– Redusert pris på solceller, batterier og energieffektive løsninger, har gjort det mulig å utvikle en businessmodell med sol på tak som nå moden nok til å oppnå større skala, men den er avhengig av å få tilgang på nok rimelig kapital, og her ser vi at Norfund kan gi viktige bidrag, sier Edlefsen.

Norfund var tidlig ute med å bidra til å utvikle finansieringsløsninger som kan dekke behovet for arbeidskapital i dette markedet og har også bidratt til at selskapet d.light har en lignende finansiering.

Sun King-kunder har mulighet til å dele opp betalingene i rimelige avdrag, som kan utføres via mobil eller kontanter for så lite som $0,15 per dag. Deres Sustainable Financing Framework viser at blant de kenyanske kundene er om lag halvparten kvinner, hvorav de fleste får tilgang til formelle finansieringsprodukter for første gang.

Norfund-sjef Tellef Thorleifsson kunngjorde i dag at Bjørnar Baugerud, Senior Vice President i Norfund, nå skal lede Klimainvesteringsfondet.

Baugerud blir med det den første lederen av Klimainvesteringsfondet, som ble operativt i mai 2022. Norfund har allerede satt over 2 milliarder kroner i arbeid gjennom å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kull og annen fossil energiproduksjon.

– Ingen i verden er bedre kvalifisert for denne stillingen enn Bjørnar, sier Tellef Thorleifsson. – Å ha en utpekt ansvarlig leder vil lette vårt viktige arbeid med å øke farten på den globale energiomstillingen.

Baugerud vil også fortsette i rollen som Senior Vice President i avdelingen for fornybar energi i Norfund.

– Arbeidet vi gjør gjennom Klimainvesteringsfondet er både viktig og utrolig motiverende. Jeg ser frem til å ta fatt på denne nye rollen og fortsette det gode arbeidet kollegene mine allerede har satt i gang, sier Baugerud.

I midten av august er det igjen tid for Arendalsuka. Her er en oversikt over arrangementene der Norfund vil delta.

---

INVESTERINGSTØRKE I UTVIKLINGSLAND – KAN NORGE REDDE VERDEN?

Arrangør: NHOs Pådriverforum for næringsutvikling

Tid: Mandag 14/8 2023 15:00 – 16:00

Fra Norfund: Tellef Thorleifsson, administrerende direktør

---

WHAT OPPORTUNITIES FOR NORWAY IN AFRICAN IMPACT INVESTMENT?

Arrangør: Katapult

Tid: Mandag 14/8 2023 17:00 – 18:00

Fra Norfund: Tellef Thorleifsson, administrerende direktør

---

ENERGISIKKERHET OG ENERGIOMSTILLING I FREMVOKSENDE MARKEDER

Arrangør: Multiconsult, Norfund, Solenergiklyngen, Scatec, NABA

Tid: Tirsdag 15/8 2023 08:30 – 09:30

Fra Norfund: Tellef Thorleifsson, administrerende direktør

---

HVORDAN SIKRER VI EN RETTFERDIG OMSTILLING FOR ALLE?

Arrangør: Attac Norge, Norsk Folkehjelp, Latin-Amerikagruppene i Norge

Tid: Tirsdag 15/8 2022 13:00 – 13:45

Fra Norfund: Per Kristian Sbertoli, leder samfunnskontakt

---

RENEWABLE ENERGY IN AFRICA – NORWAY CAN ACCELERATE THE GREEN SHIFT

Arrangør: Scatec

Tid: Tirsdag 15/8 2023 14:00 – 14:45

Fra Norfund: Tellef Thorleifsson, administrerende direktør

---

FINANSIERING FOR FREMTIDEN – NYE ALLIANSER FOR VERDENS FATTIGE

Arrangør: SOS-barnebyer

Tid: Onsdag 16/8 2023 15:00 – 16:00

Fra Norfund: Per Kristian Sbertoli, leder samfunnskontakt

---

Norfund går for første gang inn i kakaoforedling. Gjennom en investering på 12 millioner dollar vil Norfund skape jobber i Nigeria og samtidig bidra til å håndtere utfordringer knyttet til arbeidsforhold i verdikjeden for kakao og sjokolade.

OH Ecosystems Ltd (Eco) har spesialisert seg på kakaoforedling og produksjon av sjokolade på det afrikanske kontinentet. Gjennom oppkjøp av et lokalt selskap i byen Ibadan, sørvest i Nigeria, har Eco sikret seg fasiliteter som de siste årene har vært lite i bruk, men som har kapasitet til å videreforedle 20 000 tonn kakaobønner per år og bearbeide dem til kakaolikør, kakaosmør og kakaopulver som selges videre til internasjonale og lokale kunder. Eco samarbeider med etablerte selskaper i den globale kakaoverdikjeden, og har blant annet med seg ghanesiske Niche Cocoa, Afrikas største lokalt eide kakaoprodusent, som teknisk partner.

Norfunds investering på 12 millioner dollar skal finansiere oppgradering av produksjonsfasilitetene og bidra til at selskapet kan lage flere produkter basert på kakao.

– Norfund går inn i kakao vel vitende om utfordringene denne industrien har knyttet til arbeidsforhold, ikke minst i form av barnearbeid hos underleverandører. Vi vet at det kan bli krevende, men vi har ambisjoner om å bidra til en drift i tråd med høye standarder innenfor miljø og sosiale forholder, sier Obafemi Awobokun, som er ansvarlig for investeringen i Norfund. 

Som en del av partnerskapet med Eco, skal Norfund støtte et program for å styrke bøndene i verdikjeden, kalt «EcoWise», som allerede er testet ut i Ghana. Fattigdom er hovedårsaken til barnearbeid og tvangsarbeid blant kakaobønder, og målet med programmet er å bekjempe dette gjennom blant annet mer rettferdig betaling og opplæring i samarbeid med selskapet. 

– Det er viktig for oss å ha partnere som Norfund som er opptatt av både den økonomiske og sosiale effekten av arbeidet vårt. Sammen kan vi bidra til en bærekraftig produksjon i hele verdikjeden basert på Nigerias landbruk, sier Nathaniel Durant, administrerende direktør i Eco.

Øke andelen av kakao som blir videreforedlet lokalt

Vest-Afrika produserer 4 millioner tonn kakao per år, mer enn 75% av verdens kakaoproduksjon.70% av denne kakaoen blir imidlertid eksportert som råvare til utlandet uten ytterligere verdiskapning lokalt. Ved å investere i lokal videreforedling, vil Norfund bidra til flere gode jobber, økte skatteinntekter og eksportinntekter til Nigeria.

– Å øke andelen av råmaterialet som videreforedles lokalt kan skape et stort antall arbeidsplasser som gir den raskt voksende befolkningen i Nigeria muligheten til å jobbe seg ut av fattigdom, sier Awobokun. Investeringen vil bidra til å skape 600 direkte jobber og ytterligere 1500 indirekte jobber i kakaokjeden. Det vil også være et bidrag til å nå Nigerias mål om å utvikle flere alternative inntektskilder for landet som i dag er svært avhengig av olje- og gassindustrien.

Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, og KLP investerer sammen i et 168 MW vindkraftverk utviklet av Enel Green Power i India – for å unngå 570 000 tonn CO2e per år.

Klimainvesteringsfondets første årsrapport viser at fondet i fjor gjorde investerte i prosjekter som samlet vil unngå 6,2 millioner tonn CO2e per år* – tilsvarende 13 % av Norges årlige utslipp. 

Enel Green Power, en del av Enel-gruppen som siden 2008 har utviklet fornybare kraftprosjekter globalt, driver over 59 GW installert fornybar kapasitet i Europa, Asia, Afrika og Amerika. I juli 2020 inngikk Norfund og Enel Green Power en felles investeringsavtale for prosjekter for fornybar energi i India. Det første fellesprosjektet, et 420 MW Thar solcelleanlegg, ble annonsert i august 2022. 

168 MW vind-prosjekt

Dette andre prosjektet er et vindprosjekt på 168 MW i delstaten Gujarat. Enel Green Power har fått rettighetene til å selge kraft med en 25-årig kraftkjøpsavtale. Gjennom investeringssamarbeidet KNI India tar Norfund med seg KLP, Norges største pensjonsselskap, i en felles investering på 317 millioner kroner i egenkapital (2,4 mrd INR) og opp til 530 millioner kroner (4 mrd INR) i garantier til bygging av prosjektet. (Klimainvesteringsfondet eier 51% og KLP 49% av KNI India).

Unngår 573.000 tonn CO2 per år

Anlegget, som er satt i drift, er forventet å produsere ca 700 GWh per år. Gitt Indias nåværende energimiks, med en betydelig andel kullkraft, vil prosjektet unngå ca 573 000 tonn CO2 per år*. 

Investeringen er den fjerde under klimamandatet i India, landet med verdens største vekst i energietterspørsel. For å møte veksten de neste tjue årene, må India bygge ut like mye som dagens strømproduksjon i EU, ifølge IEA.

I 2022 vokste Indias kraftproduksjon i det raskeste tempoet på 33 år, og kullkraftproduksjonen vokste med hele 12,4 %. Det betydde også at utslippene fra kraftproduksjonen steg med nesten en sjettedel, til 1,15 milliarder tonn, ifølge en Reuters-analyse. 

Hvis India skal kunne finansiere sin vekst med fornybar energi, er det avgjørende at vi lykkes med å mobilisere mer kapital til disse investeringene, i en verden der investorer nå ser ut til å trekke penger vekk fra fremvoksende markeder som India. 

Tellef Thorleifsson. administrerende direktør i Norfund

India trenger 233 milliarder dollar i investeringer, bare for å nå sine mål for utvikling av vind- og solenergi innen 2030, ifølge BloombergNEF. 

Vil allerede unngå tilsvarende 13 prosent av Norges årlige utslipp 

Denne siste investeringen er en del av samlede forpliktelser på 2,14 milliarder kroner i det første året av det nye klimainvesteringsfondet, som Regjeringen har sagt skal vokse til 10 milliarder kroner de neste fem årene (1 milliard fra Norfunds kapital og 1 milliard fra fondet. statsbudsjett hvert år). 

Den første årsrapporten for fondet, som ble operativt i fjor, viser at det har investert i prosjekter som vil gi samlede unngåtte utslipp på 6,2 millioner tonn CO2e per år*. Det tilsvarer 13 prosent av Norges årlige utslipp. 

Det siste prosjektet annonsert i dag er den tredje investeringen under Klimainvesteringsfondet med KLP som medinvestor. 

KLP har et mål om å øke klimavennlige investeringer med minst seks milliarder kroner hvert år. Vi er fornøyde med at vi med dette øker produksjonen av fornybar energi samtidig som det gir god avkastning til våre eiere. 

Sverre Thornes, konsernsjef i KLP

_{* Unngåtte utslipp er beregnet i tråd IFIs metode: Methodological Approach for the Common Default Grid Emission Factor (2022) og tilhørende utslippsfaktorer:}  

Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, lanserer sin første investering på Sri Lanka i et fransk selskap som har spesialisert seg på å bygge solceller på tak av skoler og andre offentlige bygg i landet. – Slik utbygging er en effektiv måte å bidra til at en større andel av Sri Lankas energiforsyning blir fornybar, sier Inge Stølen, investeringsansvarlig for Norfund.

Klimainvesteringsfondet går inn med 4 millioner dollar i et samarbeid med selskapet Greenpower SL. Greenpower er et fransk selskap som har utviklet i sol- og vindkraft siden 2013, i Frankrike, Polen og Det indiske hav. 

På Sri Lanka har selskapet i samarbeid med sin lokale partner Gaia siden 2021 bygget ut solceller på over 500 skoler i Uva-regionen.  

Investeringen skal bidra til å skalere opp dette arbeidet til flere skoler og i to nye regioner i landet. Partnerne har i første omgang som mål å bygge ut minst 50 MW bare i år. 

Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, ble opprettet i fjor med mål om å unngå utslipp av klimagasser ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kull og andre fossile energikilder. 

Sri Lanka er ett av åtte prioriterte land for det nye fondet. Fondet har siden opprettelsen i fjor gjort syv investeringer, alle i Sør-Afrika og India. Nå investerer Norfund fondet for første gang i på Sri Lanka – og for første gang i solceller på tak. 

– Utbygging av solceller på tak er en rask og effektiv måte å øke tilgangen på rimelig fornybar energi, sier Inge Stølen, investeringsansvarlig for Norfund.   

Fra å ha en kraftsektor i hovedsak basert på vannkraft, har andelen kull i kraftmiksen vokst til den nå utgjør ca en tredjedel, mens om lag halvparten er fornybar energi. Manglende nedbør har de siste årene før til strømbrudd som følge av redusert produksjon fra vannkraftverkene. 

Myndighetene på Sri Lanka har en ambisiøs plan om å bygge ut 500 MW solenergi og 150 MW vindkapasitet årlig fram mot 2042. Sol på tak har vært en av de hurtigst voksende alternative energiformene i landet, med 516 MW installert ved slutten av 2021. 

Myndighetenes planer anslås å kreve årlige investeringer på 1,4 milliarder USD til energiproduksjon og lagring. (Ceylon Electricity Board) 

– Finansieringsbehovene er betydelige, samtidig som investeringsstrømmene nå ser ut til å bevege seg mot andre markeder. Her kan klimainvesteringsfondet gjøre en betydelig forskjell, sier Stølen.  

– Vi er stolte over å ha fått på plass dette samarbeidet med Norfund, som er anerkjent for sin ekspertise innen fornybar energi i fremvoksende økonomier. Samarbeidet vil være viktig for å nå våre mål om å utvikle 100 % fornybar energi på Sri Lanka samtidig som vi opprettholder de høyeste ESG-standardene, sier Pierrick Morier, styreleder og medgründer av Greenpower SL.