Abler Nordic er det nye navnet på investeringsselskapet Nordic Microfinance Initiative, et offentlig-privat samarbeid hvor Norfund er blant investorene, sammen med blant annet IFU, Ferd, DNB og KLP. Abler Nordic investerer i selskaper i Afrika og Asia som tilbyr finansielle tjenester til lavinntektshusholdninger.

Gjenspeiler endringer 

-Etter oppstarten vår i 2008 investerte vi i tradisjonelle mikrofinansinstitusjoner i utviklingsland, enten via fond eller direkte. I dag investerer vi i selskaper som tilbyr et bredere sett av finansielle tjenester, og vi gjør alle investeringene direkte, uten bruk av mellommenn som fond. Kundegruppene til disse selskapene er imidlertid den samme; det er husholdninger med lav inntekt som de tradisjonelle bankene i disse landene ikke kan eller vil betjene. Vårt nye navn og profil gjenspeiler den endringen. Abler Nordic spiller på begrepene enable og sustainable og understreker våre nordiske røtter og verdier, sier Arthur Sletteberg, adm. direktør i Abler Nordic. 

En bedre hverdag for lavinntektshusholdninger

1,4 milliarder mennesker over hele verden har i dag ingen eller liten tilgang til finansielle tjenester. Muligheten til å skaffe seg små lån, spare trygt, og tegne en forsikring kan bidra til å jevne ut og øke inntektene til husholdninger med lave inntekter, styrke deres motstandsdyktighet mot klimaendringer og økonomiske sjokk, og bedre deres livskvalitet.  

Jackeline Nyangaresi, småbruker og mor til fire, bor i en liten landsby i Nyamira-regionen i Kenya, og har opplevd hvordan finansielle tjenester kan påvirke hele familien positivt. Jackeline dyrker te og har melkekyr, og ønsket å øke inntektene fra åkeren sin og prøve å øke melkeproduksjonen. For å klare dette søkte Jackeline om et lån fra Juhudi Kilimo, en mikrofinansinstitusjon som finansierer landbruksutstyr ment for å hjelpe småbruksbønder til å øke produktivitet og inntekter. Abler Nordic har en stor eierandel i Juhudi Kilimo.

Da hennes første lån var nedbetalt, søkte Jackeline om et nytt lån for å kjøpe dyremat og en kvige. «Innsatsen min har gitt resultater nå som jeg har mulighet til å skaffe mat til alle barna mine og gi dem utdanning, takket være de økte inntektene fra gården min», forklarer Jackeline.

Anders Misund ny styreleder 

Anders Misund, partner i EQT, overtar styreledervervet fra Bjarne Kveim Lie, partner og med-gründer i Verdane. 

-Jeg er glad for å overta stafettpinnen fra Bjarne Kveim Lie, og fortsette det viktige arbeidet med å sikre at også lavinntektshusholdninger i utviklingsland får tilgang til gode finansielle tjenester. Vi lever i en urolig tid og disse husholdningene rammes ekstra hardt av dagens globale utfordringer. Abler Nordics arbeid er derfor viktigere enn noensinne, sier Anders Misund.

Krigen i Ukraina har sendt prisen på matolje i været og skapt store utfordringer for fattige importavhengige land. Norfund investerer nå i produksjon av matolje basert på lokale råvarer i Etiopia. Målet er å skape arbeidsplasser og øke matsikkerheten.

SAMANU er et etiopisk selskap som selger forbruksvarer som matolje, såper og hveteprodukter i landet. Norfund og private investorer forvaltet av 54 Capital investerer nå 21 millioner USD (210 mill NOK) i selskapet. Investeringen skal finansiere byggingen av et nytt anlegg for å utvinne matolje fra lokal produksjon av soyabønner, sesam- og solsikkefrø.  

– Denne investeringen kan bidra til økt matsikkerhet i et land som er hardt rammet av den globale sultkrisa. Slike investeringer i verdikjeden er avgjørende for å tilrettelegge for mer stabile inntekter til fattige småbønder, og er en sjanse til å satse på matproduksjon lokalt, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

Etiopia er et av verdens fattigste land, som i tillegg til borgerkrig også er hardt rammet av tørke, med flere dårlige regnsesonger på rad. Ifølge Verdens matvareprogram (WFP) er 20 millioner mennesker avhengig av matstøtte. 

– De økte matvareprisene som følge av krigen i Ukraina, er en enorm utfordring, men åpner også en unik mulighet til å gripe anledningen til å bygge opp lokal produksjon og skape lokale arbeidsplasser innen videreforedling av lokale råvarer, sier Andreas Davidsen, leder for landbruk og industriproduksjon i Norfund. 

Ifølge etiopiske myndigheter, har landet en etterspørsel etter matolje på 900 millioner liter i året, og bare 40%  dekkes av produksjon basert på lokale råvarer. Prisene på import av matolje har økt kraftig de siste årene, først som følge av pandemien, siden som konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina, henholdsvis verdens neststørste og største produsenter av solsikkeolje. Senest i forrige uke offentliggjorde etiopiske myndigheter at de hadde sett seg nødt til å gå til innkjøp av 43 millioner liter palmeolje fra et selskap i Djibouti for å sikre befolkningen matolje til subsidierte priser. 

– For å etablere tilstrekkelig lokal produksjon av oljefrø til SAMANUs raffinerier, er planen å i løpet av seks år utvikle større klynger av produsenter i Etiopia, sier Davidsen.

Norfund planlegger å bruke tilskuddsmidler til å støtte småbøndene med frø, gjødsel, opplæring og kapasitetsbygging, samt landbruksteknologi for å øke produktiviteten. 

– Vi er svært glade for å ha Norfund med på laget og dra nytte av deres omfattende erfaring, når vi nå skal skalere opp satsningen vår i tråd med vår strategi om å ytterligere styrke verdikjeden i Etiopia, sier Saad Aouad, Chief Investment Officer i 54 Capital PE Advisors. 

---

Det Norfund-eide selskapet WeLight skal gi 120 nye landsbyer energitilgang fra solceller. – Den nye finansieringen er en milepæl for selskapet som vil kunne gi mer enn 200 000 mennesker tilgang på strøm for første gang, sier Pål Helgesen, investeringsdirektør i Norfund.  

Madagaskar er et av verdens fattigste land, med 80% av befolkningen under fattigdomsgrensen. De fleste av landets 30 millioner innbyggere bor på landsbygden og av disse har bare 15% tilgang på strøm.  

Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, gikk i 2019 inn som eiere i selskapet WeLight, for å finansiere bygging av såkalte «minigrids» som gir strøm fra små solkraftverk med batterilagring til landsbyer som ikke er koblet på nasjonale nett.  

I partnerskap med det franske selskapet Sagemcom og det gassiske selskapet Axian Group, har Norfund støttet selskapet fra det som var to pilotanlegg i 2019 til at selskapet nå har etablert anlegg i 55 landsbyer, inkludert piloter i Mali i Vest-Afrika. Samarbeidet med mobilselskapene har vært viktig for å kunne gi kundene mulighet til å betale for strømmen med mobilbank i forkant.  

Nå har selskapet sikret ny finansiering som skal gi strøm til 200 000 mennesker i 120 landsbyer, med alt fra 400 til ca 2000 innbyggere. Den nye finansieringen er på til sammen 40 millioner euro, og Norfund og de eksisterende partnerne får nå med seg Den europeiske investeringsbanken (EBI), EDFI ElectriFI og Triodos Investment Management. 

– Tilgangen på strøm gir muligheten til å skape nye arbeidsplasser, og WeLight bidrar til å forsterke denne effekten gjennom å identifisere lokale entreprenører som får støtte og opplæring til å utvikle små bedrifter, sier Helgesen.  

Strømmen vil også brukes til å sette opp gatelys som forbedrer sikkerheten og muliggjør aktiviteter etter mørkets frambrudd, og skoler og helsesentre vil få tilgang på lys og kjøling.  

Av Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund

Salget av skogselskapet Green Resources markerte et nytt kapittel i historien om en av Norfunds mest krevende investeringer. En vellykket snuoperasjon gir grunnlag for ytterligere utvikling av jobber og økonomisk utvikling. Men Norfund ville ikke gjort en lignende investering i dag.

Skogs- og treforedlingsdrift har stort potensial for å skape nye arbeidsplasser i områder av Afrika der det i dag er få jobber utover selvbergingsjordbruk. Slik industri kan levere fornybare byggematerialer, redusere behovet for import, og ansvarlig drift kan bidra til å dempe press på naturskog gjennom å inkludere vern av skog, i områder der jakt på brensel og svijordbruk fører til omfattende avskoging.  

Dette var bakgrunnen for Norad allerede fra tidlig på 70-tallet engasjerte seg i skogdrift i Tanzania. I 2001 overtok Norfund Norads lån og virksomheten ble noen år senere overtatt av det som ble selskapet Green Resources. I 2009 ble dette fulgt opp med et nytt lån fra Norfund sammen med IFC. Lånet ble gitt for å investere i verdikjeden (sagbruk) og industriell utvikling av selskapet med mål om å skape arbeidsplasser. 

For svak etterlevelse av miljø- og menneskerettighetsstandarder 

Norfund var klar over at skogsdrift i Øst-Afrika innebar utfordringer knyttet til miljø, menneskerettigheter og landrettigheter. I samarbeid med FMO og Finnfund, våre nederlandske og finske søsterorganisasjoner, ble det i forbindelse med utbetalingen av nye lån derfor gjennomført grundige aktsomhetsvurderinger. Vi stilte sammen krav om at selskapet måtte drives forsvarlig i henhold til anerkjente standarder på miljø og sosiale forhold.  

Våre egne gjennomganger og kritikk fra media, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner viste at selskapet ikke leverte godt nok, blant annet i forholdet til lokalsamfunn og ansatte. Sammen med våre søsterorganisasjoner gikk vi inn med tiltak for å styrke oppfølgingen, blant annet med årlig ekstern monitorering og bruk av egne midler til å forbedre sikkerheten. 

Rettigheter til mye land – men manglende inntekter  

Samtidig ble det tidlig klart at Green Resources prioriterte bruksrett til og beplantning av mye land, og i mindre grad investerte i verdikjeden og industriell utvikling. Dette begrenset muligheten til å øke inntektene. 

I 2016 kom selskapet dermed i en likviditetsskvis, og styret truet med å slå selskapet konkurs. Norfund, våre søsterorganisasjoner, samt noen aksjonærer, ga da ytterligere lån for å bevare arbeidsplassene, men med klare forutsetninger og en rett til å overta selskapet ved å konvertere lån til aksjekapital om de ikke ble innfridd. 

En krevende snuoperasjon  

Etter hvert så Norfund og Finnfund seg nødt til å ta i bruk denne retten for å redde selskapet. Det ga muligheten for en tettere oppfølging enn som långivere. Vi bidro til å få på plass et nytt styre, en ny ledelse, profesjonalisert drift og vesentlig styrket oppfølging av miljø- og sosiale forhold (E&S). Vi krevde også at selskapet på en ansvarlig måte måtte gi fra seg bruksretten til store landområder, noe som nå i hovedsak er gjennomført i Mosambik.  

I ettertid framstår det klart at Norfund i 2009 undervurderte hvor vanskelig det ville bli for selskapet å levere på egne ambisjoner, skape lønnsom drift og oppfylle våre krav på miljø- og sosiale forhold. Konsekvensen ble et krevende engasjement over mange år, der vi har brukt mye tid og krefter på å følge opp både svake økonomiske resultater og utfordringer knyttet til miljø, landrettigheter og sosiale forhold.  

Vi mener det var riktig å ta ansvar gjennom å gå inn som eier i stedet for å la selskapet gå konkurs.  Snuoperasjonen gjennomført av styret og den nye ledelsen satte selskapet i stand til å gå fra store underskudd til å doble omsetningen og samlet sett oppnå lønnsomhet. Imidlertid ville Norfund ikke gjort en tilsvarende investering i dag. 

Nytt partnerskap gir nye muligheter 

Snuoperasjonen var bakgrunnen for at det ble mulig i høst å selge selskapet til et nytt partnerskap kalt The African Forestry Impact Platform (AFIP). Partnerskapet har som mål å skalere opp bærekraftig skogbruk i Afrika sør for Sahara. Bevaring av naturskog og skogrestaureringsprosjekter kombineres med ansvarlig utvidelse av skogplantasjer. Norfund og Finnfund reinvesterer inntektene fra salget i det nye partnerskapet, som får inn frisk kapital fra australske New Forests og British International Investments. 

Green Resources er et eksempel på hvor vanskelig det kan være å drive ansvarlig og levedyktig virksomhet i utviklingsland. Heldigvis er det imidlertid også et eksempel på hva som er mulig å få til hvis man ikke gir opp når det stormer, men bruker tid og krefter på å få til en snuoperasjon.  

Det er erfaring og kunnskap som kommer godt med når et nytt kapittel nå skal skrives i historien om Green Resources. Og når Norfund skal fortsette å investere for utvikling i Afrika. 

Med et nytt lån til Kinyeti Venture Capital vil Norfund sammen med søsterfondet Swedfund, satse videre på små og mellomstore bedrifter i Sør-Sudan.  

Kinyeti er et investeringsselskap som ble etablert i 2012 som en joint venture mellom Norfund og Swedfund. Selskapet gir sårt tiltrengt risikokapital til lokale små og mellomstore bedrifter i Sør-Sudan i form av lån. Ved å tilby kapital til gründere og etablerte virksomheter i vekst, er målet å skape nye jobber og bygge landets private sektor. Norfund gir nå et oppfølgingslån på opptil 4 millioner USD.  

Sør-Sudan har vært plaget av omfattende korrupsjon, politisk konflikt og borgerkrig. Mer enn åtti prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Landet er også svært utsatt for konsekvensene av klimaendringer, inkludert både flom og tørke.  

Kinyeti har imidlertid utviklet seg til å bli et levedyktig selskap, som midt i utfordringene og den politiske og økonomiske ustabiliteten, har lykkes i å støtte små og mellomstore bedrifter med finansiering og dermed skapt arbeidsplasser i Sør-Sudan. 

– Som et lønnsomt investeringsselskap i Sør-Sudan, er Kinyeti godt forankret i vår strategi for sårbare stater. Nå kan vi satse videre gjennom en oppfølgingsinvestering, basert på et tiår med erfaring siden Kinyeti ble etablert, sier Vegard Halvorsen, investeringsdirektør i Norfund. 

Kinyeti har investert nesten 11 millioner USD i 21 selskaper til dags dato, med planer om å investere ytterligere 10 millioner USD i løpet av de neste fire årene.  

Investeringene har gått til blant annet små bedrifter innen mat- og landbruksvirksomhet, entreprenører som trenger kapital til kjøp av maskiner, til transport, logistikk og lagerbyggninger, og til fornybar energi. 

– Kinyeti bidrar til utvikling av bedrifter i en spesielt sårbar økonomi, og er dermed spesielt viktig for å skape arbeidsplassene Sør-Sudan trenger for å bekjempe fattigdom. Vi håper at erfaringene med selskapet også kan bidra til å tiltrekke mer risikokapital til landet etter hvert, sier Halvorsen. 

India er avhengig av enorme investeringer i kraftnettet for å erstatte planlagt og eksisterende kullkraft med fornybar energi. Det nye Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, gjør nå sin første investering i kraftlinjer og får pensjonsselskapet KLP med seg.  

India er verdens neststørste produsent av kullkraft, og med verdens største vekst i energibehov trenger landet ny energi tilsvarende hele dagens forbruk i EU de neste 20 årene, ifølge IEA. For å nå klimamålene, er verden derfor avhengig av at India lykkes i å basere denne veksten på fornybar energi. 

Én hovedutfordring er at fornybar energi krever større investeringer enn kull og er avhengig av tilgang på rimelig kapital for å være konkurransedyktig. En annen er at sol- og vindenergi krever betydelige investeringer i kraftlinjer for å stabilisere nettet og overføre kraft fra områdene best egnet for sol- og vindparker.   

Skal koble på 2,5 GW med vind 

Norges nye klimainvesteringsfond, som forvaltes av Norfund og som ble operasjonelt i mai år, skal bidra til å unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Fondet har allerede gjort to investeringer i India – i en storskala solpark med Enel og i selskapet Fourth Partner Energy, Indias ledende utvikler av distribuerte solenergiløsninger. 

Nå gjør Norfund sin første investering i kraftlinjer i India, og fondet får med seg KLP, Norges største pensjonsselskap. I partnerskap med det indiske selskapet ReNew Power skal Norfund og KLP investere 900 millioner rupi (109 mill NOK) i en 49 % eierandel i et prosjekt i Koppal-distriktet sør i India.  

– Gjennom investeringen bidrar vi til å koble 2,5 GW planlagt utbygget vindkraft sør i landet på det nasjonale nettet, sier Bjørnar Baugerud, nestleder i Norfunds avdeling for fornybar energi.   

Prosjektet vil bestå av en 5 x 500 MVA 400/220 kV understasjon i Koppal med en 400 kV D/C overføringslinje fra Koppal transformatorstasjon til Narendra New transformatorstasjon i Karnataka.  

– Investeringen vil redusere flaskehalsene i det indiske strømsystemet og åpne opp for mer fornybar kraftproduksjon. Vi tror prosjektet vil skape god avkastning og ha en positiv klimapåvirkning, sier Aage Schaanning, konserndirektør for økonomi og finans i KLP. 

Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet 

India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030. Forrige uke lanserte landets regjering planer for å investere i oppgraderingen av kraftnettet målet vil kreve.  

I planen legger myndighetene opp til å øke kapasiteten på overføring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030. Det anslår de at alene vil kreve samlede investeringer på 300 milliarder kroner. 

Det nye klimainvesteringsfond fikk overført én milliard kroner i statsbudsjettet for 2022, og Stortinget har bevilget en ny milliard for 2023, som matches av tilsvarende summer fra Norfunds egenkapital. Planen er at det skal oppkapitaliseres over fem år til ti milliarder. 

–  Norfund har identifisert mulige investeringer på over 8 milliarder NOK. Sett opp mot det totale behovet, er nok våre bidrag moderate, men det er store muligheter for videre oppskalering.

Bjørnar Baugerud

Norfund har allerede satt 2 milliarder NOK i arbeid, og regner med å passere 3 milliarder før utgangen av 1 kvartal i år. 

Ifølge IEA må årlige investeringer i fornybar energi i utviklingsland syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar til over 1000 milliarder fra 2026 til 2030, om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Samtidig viser en ny rapport fra Bloomberg NEF at investeringene i fornybar energi i disse markedene har falt – til sitt laveste nivå siden 2016. 

Batterier del av løsningen 

I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for å stabilisere nettet også planlagt dekket av batterier, med planer om 54,5 GW lagring innen 2030. Slike investeringer krever imidlertid mye kapital. 

– Blant prosjektene Norfund har måttet takke nei til gitt fondets størrelse, er det flere store hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India, som vil kreve vesentlig større investeringer enn vi kan bidra med meningsfylte eierandeler i per i dag, sier Baugerud. 

Norfund og SOS Barnebyer går sammen med det rwandiske pensjonsfondet RSSB inn som investorer i norske Katapults akseleratorfond i Afrika. Ni oppstartsbedrifter innen landbruk- og klimateknologi mottar investering fra fondet for å skalere opp nye løsninger som skaper arbeidsplasser og bidrar til økt matsikkerhet.

Etter å ha vurdert over 600 afrikanske startups, har Katapult valgt ni selskaper fra fem afrikanske land, med noen av de mest talentfulle entreprenørene innen mat-, agri- og klimateknologi (se under). Over tre måneder vil de gå gjennom Katapults, akseleratorprogram, og delta i workshops, nettmøter, mentorøkter, pitch-trening og investorpresentasjoner spesielt utviklet for å forberede bedriftene på skalering.

Norfund er glade for å kunne bidra til å sette opp denne piloten og investere i Katapults satsning på oppstartsbedrifter i Afrika som skaper nye arbeidsplasser og bidrar til matsikkerhet i en tid hvor behovene, men også mulighetene, innen lokal matproduksjon er større enn noen gang. Vi håper det kan bidra til å utløse mer kapital til sektoren i tiden framover

Bernt Brun, leder for fondsavdelingen i Norfund

Det er første gang SOS Barnebyer, som jobber for at alle barn skal få vokse opp i en omsorgsfull familie, investerer på denne måten sammen med Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland.

– 9 av 10 barn som vokser opp utenfor egen familie, gjør det på grunn av fattigdom. Ved å investere i afrikanske oppstartsbedrifter sammen med Norfund gjennom Katapult Africa, kan vi bidra til å skape arbeidsplasser og mer bærekraftige lokalsamfunn som gir et sterkere sikkerhetsnett for barna, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer Norge.

Katapult har utviklet en metodikk for rask skalering av oppstartsbedrifter, der de i tillegg til investering får støtte gjennom et globalt nettverk av impact-investorer, mentorer, eksperter, partnere og alumnier. Katapult-systemet ble grunnlagt i 2016 av seriegründeren og teknologiinvestoren Tharald Nustad og har siden investert i 145 impactdrevne startupselskaper og kjørt ti akseleratorprogrammer. Flere av selskapene har blitt såkalte enhjørninger. Afrikaprogrammet er satt opp i samarbeid med Tony Blair Institute for Global Change, Norrsken, Smart Africa og Norad, og er selskapets tredje satsningsområde, i tillegg til hav og klima.

– Vi er nødt til å utvikle teknologiske løsninger for å takle klimakrisen og øke matsikkerheten. Samtidig er vi overbeviste om at det er i Afrika, med sitt raskt voksende næringsliv og unge, teknologikyndige befolkning, vi vil finne selskapene som vil kunne levere skalerbare og effektive løsninger på kontinentets utfordringer. Vi er glade for å få SOS Barnebyer og Norfund med på laget i å bidra til at flere nye teknologiselskaper får muligheten til å vokse, sier Tharald Nustad, grunnlegger av Katapult.

Et nytt partnerskap med australske New Forests som forvalter, overtar det norske selskapet Green Resources, etter en vellykket snuoperasjon av skogselskapet i Øst-Afrika.

I forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow i november, lanserte Norfund at fondet går inn i et nytt partnerskap kalt The African Forestry Impact Platform (AFIP). Partnerskapet, som skal forvaltes av det australske investeringsselskapet New Forests, har som mål å skalere opp bærekraftige skogbruk i Afrika sør for Sahara, og bidra til 500 millioner dollar i investeringer i løpet av de neste to til tre årene. 

Den nye plattformen kjøper nå Green Resources, det største skogselskapet i Øst-Afrika, med aktivitet i Mosambik, Tanzania og Uganda. Etter mislighold av lån ble Norfund sammen med det finske søsterfondet Finnfund majoritetseiere i 2019. Selskapet har siden doblet sin omsetning og gått fra store underskudd til å levere positive resultater. Styret i Green Resources har enstemmig anbefalt å akseptere tilbudet. 

– Vi er svært fornøyde med at vi har lykkes med en krevende snuoperasjon, og at vi nå får inn en ny eier som kan tilføre både kapital og kompetanse, slik at det kan skapes ytterligere jobber og positive bidrag til klimaet.

Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

Satser videre på skog i Afrika 

Norfund og Finnfund reinvesterer mesteparten av inntektene fra salget i den nye plattformen, som også får inn frisk kapital fra øvrige partnere. 

– Norfund har gode erfaringer med partnerskap innen både energi og finans der vi utnytter kapital og kompetanse fra ulike aktører til å skape større resultater enn summen av det hver enkelt aktør kunne skapt på egenhånd. Nå har vi stor tro på at vi kan bidra til det samme innen bærekraftig skogbruk, sier Thorleifsson. 

Partnerskapet vil investere i bærekraftig skogbruk i Afrika, der man kombinerer bevaring av gjenværende naturskog med ansvarlig utvidelser av produktive skogplantasjer og skogrestaureringsprosjekter over hele regionen. 

Norfund investerer 220 million NOK fra det nye klimainvesteringsfondet i tre vindparker i Sør-Afrika som skal bygges av franske EDF Renewables. 

Når kraftverkene er i drift, vil de levere mer enn 1400 GWh per år. Gitt Sør-Afrikas nåværende energimiks, der kull er den største energikilden, vil prosjektet unngå mer enn 1,3 millioner tonn CO2-utslipp per år – tilsvarende de årlige utslippene fra 700 000 bensinbiler i Norge. 

– Jeg er glad for å se hvordan Norfund raskt bidrar til å fylle noe av det enorme behovet for mer kapital for å fremskynde overgangen til fornybar energi i Sør-Afrika gjennom det nye klimainvesteringsfondet. Dette er viktige bidrag til den globale innsatsen for å begrense klimakrisen.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

Vindparkene Coleskop, San Kraal og Phezukomoya, hver med en kapasitet på 140 MW, vil bygges i provinsene Northern og Eastern Cape, med en samlet kapasitet på 420 MW. EDF Renewables utvikler disse prosjektene sammen med sine lokale partnere som er kvalifisert som såkalte Broad-based Black Economic Empowerment-investorer, H1 Capital og GIBB-Crede. Norfunds investering vil bidra til finansieringen av H1 Capitals investeringer i prosjektene. 

EDF Renewables planlegger å sette vindparkene i drift mellom midten av 2024 og tidlig i 2025. Hver park vil bestå av 26 vindturbiner med en høyde på 124 m og en bladlengde på 83 m. De forventes å dekke strømbehovet til minst 193 000 sørafrikanske husstander. 

Enormt behov for investeringer i Sør-Afrika 

De tre prosjektene vil selge kraft til Eskom, Sør-Afrikas statlig eide elektrisitetsselskap. Onsdag denne uken sa Eskoms administrerende direktør Andre de Ruyters at for å overvinne den nåværende energikrisen, vil landet trenge nærmere R1,2 billioner (725 milliarder NOK) innen 2030, og at fornybar energi er den raskeste og mest kostnadseffektive måten å løse krisen på. 

Mer enn 2 milliarder allerede investert over Klimainvesteringsfondet 

Med denne nye investeringen vil Norfund allerede ha satt over 2 milliarder kroner i arbeid under det nye klimainvesteringsfondet som ble operativt i mai.  

– Behovene for kapital for å dekke den økende etterspørselen etter kraft med fornybare kilder er enorme i alle de prioriterte landene for klimainvesteringsfondet, så vi ser at vi svært raskt vil kunne sette i arbeid de 10 milliardene som er satt av over de neste fem årene.

Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

Fondet skal etter planen bygges opp til 10 milliarder kroner over fem år, gjennom at det årlig settes av en milliard fra Norfunds kapital og en milliard fra statsbudsjettet. Siden delen som skal komme fra Norfunds egen kapital kan forskutteres, regner Thorleifsson med å gjøre enda flere investeringer før årsskiftet og ende opp på ca 2,8 milliarder investert i år. 

Scatec, Norfund og partnere skal utvikle et 350 MW vannkraftverk i Malawi. Prosjektet vil øke forsyningssikkerheten, redusere energimangel og bidra til å sikre landet mot flom.

Scatec signerte i dag, på vegne av partnerskapet selskapet har med Norfund og BII, en bindende avtale med regjeringen i Malawi, EDF og IFC (Verdensbanken) om å utvikle vannkraftprosjektet Mpatamanga. – Dette er et viktig skritt videre i å utvikle vår portefølje av vannkraft i Afrika, og vi er stolte av at vi nå har ferdigstilt utviklingsplanene for dette prosjektet sammen med våre partnere, sier Terje Pilskog, administrerende direktør i Scatec.

Vannkraftverket, som vil ligge ved Shire-elven i Malawi, består av et 309 MW oppstrøms anlegg og et 41 MW nedstrømsanlegg. Anlegget vil kunne gi sårt tiltrengt energi når etterspørselen er høyest og øke stabiliteten i nettet i et land som i dag opplever hyppige strømbrudd.

– Utbygging av vannkraft som kan balansere ut rimelig, men ustabil, sol- og vindenergi er avgjørende for å kunne bygge ut en fornybar kraftsektor, og Malawi er avhengige av økt kraftproduksjon og mer stabil energitilgang for å utvikle arbeidsplassene som skal til for å bekjempe fattigdom.

Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

Prosjektet har vært utviklet over lang tid av Norfund-eide SN Power, med støtte fra Norad. Norfund solgte i fjor SN Power til Scatec. Som del av avtalen, ble det inngått et partnerskap der Norfund beholdt 49% av selskapets portefølje i Afrika, og i juni gikk også det britiske søsterfondet BII inn i partnerskapet. I dette prosjektet vil partnerskapet sammen med EDF være majoritetsaksjonærer og eie 55 % av prosjektet, mens Regjeringen i Malawi vil eie 30 % og IFC 15 %.

Mpatamanga vil levere strøm til omtrent to millioner mennesker, og partnerne anslår at det vil unngå utslipp av 520 000 tonn CO2 per år. Kraftverket vil også bidra til å kontrollere elven og redusere fare for flom, som rammer Malawi stadig hyppigere. I januar ødela en flom som følge av den tropiske stormen Ana ifølge FN mer enn 70 000 hektar med avlinger, tilhørende mer enn 90 000 husstander, noe som også svekket Malawis matsikkerhet ytterligere.

Les mer: