Det nye klimainvesteringsfondet forvaltet av Norfund har sammen med KLP inngått avtale om å ta en 49% eierandel i et 420 MW solkraftverk i India utviklet av italienske Enel. Med investeringen har Norfund i løpet av kort tid satt hele 1,8 milliarder kroner i arbeid for å unngå klimagassutslipp gjennom det nye fondet.  

Norfund og KLP tar sammen en 49% eierandel i solenergiprosjektet Thar Surya 1 til ca 300 millioner NOK. Det 420 MW MW_DC (300 MW_AC) nye solkraftverket bygges i Rajasthan i India av italienske Enel Green Power. 

Det nye klimainvesteringsfondet ble vedtatt opprettet i fjor, og ble operativt i mai i år. Inkludert denne investeringen, har fondet allerede satt hele 1,8 milliarder kroner i arbeid gjennom forpliktelser til bygging av ny fornybar energi i Sør-Afrika og India.  

– Denne sommeren med ekstremhete og tørke i store deler av verden har vist tydeligere enn noensinne at vi ikke har noen tid å miste i kampen mot klimaendringene. Det er derfor veldig positivt at det nye klimainvesteringsfondet på rekordtid har kunnet sette pengene i arbeid i helt nødvendige investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

Klimainvesteringsfondet skal etter planen bygges opp til 10 milliarder kroner over fem år, gjennom at det årlig settes av en milliard fra Norfunds kapital og en milliard fra statsbudsjettet. Men siden Norfund kan forskuttere deler av den halvdelen av fondet som skal komme fra Norfunds egen kapital, regner Norfund med å ta investeringsbeslutninger for ytterligere én milliard i løpet av året, slik at det totale beløpet for fondet ved årsskiftet allerede vil kunne ende opp på 2,8 milliarder. 

Enorme behov for investeringer i India 

Når det nye prosjektet er oppe og går, skal det levere mer enn 750 GWh i året. Gitt Indias nåværende energimiks, med en høy andel kull, vil prosjektet dermed årlig unngå mer enn 615 000 tonn CO2-utslipp (tilsvarende årlig utslipp fra 316 000 norske bensinbiler). 

– Vi er svært glade for å få på plass storskala investeringer under det nye klimainvesteringsfondet i India, der behovet for kapital er enormt dersom landet skal kunne basere seg på fornybar energi for å begrense klimakrisen, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund. 

Ifølge en ny rapport fra BloombergNEF (BNEF) vil India trenge hele 223 milliarder dollar i investeringer for å nå landets egne mål for utbygging av vind- og solenergi innen 2030. IEAs ‘India Energy Outlook 2021’  viser at India vil ha den største veksten i energibehov i verden. Landet vil trenge å legge til ny energi på størrelse med hele dagens forbruk i EU i løpet av de neste 20 årene. 

– Behovene er enorme og mulighetene for å sette pengene i arbeid er gode, så vi ser at vi raskt vil kunne sette i arbeid de 10 milliardene som er satt av til klimainvesteringsfondet over de neste fem årene.

Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

– Med så store behov er det avgjørende at vi bruker offentlige penger på en måte som også utløser mer privat kapital. Det at Norfund har med seg Norges største pensjonsselskap KLP i denne investeringen, er et inspirerende eksempel, sier Tvinnereim. 

– KLP og Norfund har investert sammen i utviklingsland i ti år og vi er veldig glade for å gå inn i et marked som India hvor behovet for fornybar energi er stort. Utfasing av kull er nødvendig for å kutte utslipp i henhold til Parisavtalen. KLP har et mål om å øke klimavennlige investeringer med minst seks milliarder kroner hvert år. Dette har god klimaeffekt og gir god avkastning til våre eiere, sier konsernsjef i KLP, Sverre Thornes. 

Strategisk samarbeid med Enel 

Norfund har inngått et strategisk samarbeid med italienske Enel Green Power i India.  

– Dette er den første investeringen vi gjør sammen med Enel, men vi har store ambisjoner om å sammen kunne bidra med flere slike investeringer i India årene framover, sier Thorleifsson. 

India er selv et av landene som kan komme til å bli rammet aller hardest av klimaendringene. Kombinasjonen av økt varme og høy luftfuktighet vil øke forekomsten av dødelige varmebølger og kunne gjøre det nær umulig å arbeide utendørs, viser en rapport fra McKinsey.  

Les mer:

Til tross for at Covid-19 pandemien rammet utviklingslandene hardt og globale direkteinvesteringer i utviklingsland falt med 12 % i 2020, økte Norfunds investeringer med 20 % sammenlignet med året før til rekordhøye 4,8 milliarder kroner. Les mer om Norfunds økonomiske resultater, utviklingseffekter og organisering i vår nettsiderapport.

Rapporten er på engelsk.

Du kan også laste ned årsrapporten som en PDF:

Nye tall fra Verdensbanken viser at en av fire voksne i verden mangler en bankkonto. Norfund satser nå på selskaper som skal nå flere av dem gjennom løsninger via mobiltelefonen.

Norfund lanserer nå en investering i fondet Integra Partners Fund II, som retter seg mot selskaper i Sørøst Asia som satser på finansiell inkludering gjennom bruk av ny teknologi. Investeringen er den siste i rekken av flere investeringer innen det som gjerne kalles fintech.

Selskapet Integra Partners er en forvalter av venturefond med base i Singapore. Norfund investerer nå 8 millioner dollar i Integras andre fond, Integra Partners Fund II LP, som skal investere i tidligfase teknologiselskaper i Sørøst-Asia.

Norfunds investering vil gi kapital til fintech-selskaper i en tidlig vekstfase, slik at de kan bidra med å forbedre tilgangen til finansielle tjenester i flere av Norfunds kjerneland. Fondet prioriterer fintech, insurtech (forsikringsteknologi) og digital helse, tre sektorer som er tett knyttet sammen i disse markedene, og som dermed åpner for synergieffekter.

Ser store muligheter i fintech

Norfund ser store muligheter i fintech og har den siste tiden også gjort flere direkte investeringer i slike selskaper. Denne måneden ga Norfund et lån til Wave Mobile Money, et fintech-selskap som opererer i Senegal og Elfenbenskysten. I fjor investerte Norfund i Amartha, en utlånsplattform i Indonesia med fokus på finansiering av kvinner på landsbygda, og i Lula Lend, en teknologidrevet finansinstitusjon med en ny teknologi for å vurdere risikoen for lån til små og mellomstore bedrifter i Sør-Afrika.

– Mens fintech selskaper generelt en periode har vært veldig høyt priset, gjør nedgangen den siste tiden at vi nå ser enda større muligheter til å gjøre investeringer der vi både kan utgjøre en forskjell og ha utsikter til en fornuftig avkastning, sier Sandersen.

En av fire har ikke bankkonto

I en fersk rapport fra Verdensbankens framgår det at 76% av verdens voksne befolkning nå har en bankkonto. Det er en betydelig framgang fra 68% i 2017 og 51% i 2011. Likevel er det langt igjen før alle har tilgang på grunnleggende finansielle tjenester, som i sin tur er en viktig driver for at folk skal kunne komme seg ut av fattigdom.

Det er også et betydelig kjønnsgap – i utviklingsland hadde i 2021 74 prosent av menn en bankkonto, mens bare 68 prosent av kvinnene hadde det samme.

Samtidig har mer enn 90 % av verdens befolkning en mobiltelefon og 83% en smarttelefon, og rapporten viser at mobilbank allerede utgjør en betydelig forskjell.

Dette er særlig tilfelle i Afrika sør for Sahara. Hele 33% av befolkningen her har mobilbank, mot 10% av verdens befolkning som helhet, og i 11 afrikanske land har flere tilgang på mobilbank enn ordinær bankkonto.

Norfund og KLP investerer 410 millioner kroner i selskap som gir bedrifter i Afrika rimelig og ren energi. Selskapene ser store muligheter innen fornybar energi til bedriftsmarkedet.

Selskapet CrossBoundary Energy holder på å bygge ut en portefølje med prosjkter som skal gi strøm til 30 bedriftskunder i 14 afrikanske land. Norfund og KLPs investering skal gi selskapet muligheten til å fullføre denne utbyggingen og skalere videre opp.

CrossBoundary Energy holder på å bygge ut en portefølje av prosjekter til en verdi av 1,9 milliarder kroner som består av 150 MWp solenergi, 50 MWh batterilagring og 12 MW vindkraft. Strømmen blir solgt direkte til store bedrifter som Unilever, Heineken og AB InBev. Med investeringen fra KLP og Norfund planlegger selskapet å bygge en portefølje på over 300 millioner USD i løpet av de neste fem årene.

– Vi er veldig glade for å ønske Norfund og KLP velkommen som investorer. Deres engasjement er i tråd med vår tro på at næringslivet over hele Afrika bør kunne dra nytte av billigere, renere og mer pålitelig kraft.

Pieter Joubert, President og Chief Investment Officer, CrossBoundary Energy

KLP, Norges største pensjonsselskap, har gjort en rekke investeringer i fornybar energi i utviklingsland sammen med Norfund gjennom deres felles selskap KLP Norfund Investments AS, blant annet i Afrikas største vindkraftanlegg i Kenya, Mosambiks første storskala solpark og verdens største solenergipark i Egypt. De har også investert i fornybar energi til bedriftsmarkedet i Asia.

Nå ser selskapene store muligheter i å tilby fornybar energi direkte til større bedrifter også i Afrika.

– Vi er glade for å kunne støtte videreutviklingen av CrossBoundary Energys portefølje av distribuerte fornybare energisystemer og er sikre på at deres sterke forretningspraksis vil øke bærekraftig økonomisk utvikling på det afrikanske kontinentet, samtidig som de leverer stabil og forutsigbar avkastning for KLPs eiere

Aage Schaanning, konserndirektør for økonomi og finans i KLP

Norske Scatec og Norfund får med seg Norfunds britiske søsterfond BII på storsatsning på vannkraft i Afrika.

– Det er flott å kunne annonsere at BII investerer 160 millioner pund inn i vannkraft i Afrika, som skal skape 180 000 jobber, sa statsminister i Storbritannia Boris Johnson i sin tale til Commonwealth Business Forum i Rwanda i dag.

– Jeg ser en fantastisk framtid for oss alle i disse initiativene, la han til.

Les omtale i Finansavisen/NTB her.

Satsningen lanseres av statsminister Boris Johnson på toppmøtet i Samveldet av nasjoner i Rwanda 23 juni, og er den største investeringen britiske BII har gjort i vannkraft i fondets 74-årige historie.

– Utbygging av vannkraft som kan balansere ut rimelig, men ustabil, sol- og vindenergi er avgjørende for å kunne bygge ut en kraftsektor i afrikanske land som muliggjør vekst ut av fattigdom, uten store økninger i utslipp av klimagasser, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

– Vi er glade for å ha British International Investment med i vårt samarbeid med Norfund, og ser deres investering som en anerkjennelse av betydningen av å lykkes med vannkraft i Afrika for å nå målet om økt tilgang på rimelig og ren energi, sier Terje Pilskog, administrerende direktør i Scatec.

At avtalen annonseres av statsminister Johnson viser tydelig hvor viktig satsningen er for Storbritannia.

Norfund solgte i fjor selskapet SN Power, som fondet over 20 år hadde bygget opp til en betydelig aktør innen vannkraft i utviklingsland, til Scatec. Som del av avtalen, beholdt Norfund 49% av eierskapet i selskapets portefølje i Afrika.

– Dersom vi skal lykkes med å stanse klimaendringene og bekjempe fattigdom, må klima- og utviklingspolitikken knyttes tettere sammen. Jeg er glad for at Storbritannia nå blir med på dette arbeidet med å skape fornybar kraft og økonomisk vekst i noen av de aller fattigste landene i Afrika

utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

– Norfund har store ambisjoner for vår videre satsning på vannkraft i Afrika, og dette nye partnerskapet vil gi økte muskler til å nå disse, sier Thorleifsson.

Partnerne anslår at i løpet av de neste ti årene vil strøm fra prosjektene de skal utvikle, støtte opprettelsen av minst 180 000 nye arbeidsplasser, unngå minst 270 000 tonn CO2-utslipp årlig, og dekke etterspørselen fra mer enn 3 millioner mennesker.

Norfund investerer i ny finansieringsløsning som baner vei for at selskapet d.light, som gir solenergi direkte til kunder utenfor nettet, kan utvide sin virksomhet over større deler av Afrika.

Norfunds investerer i den nye løsningen sammen med amerikanske Development Finance Corporation (DFC), ResponsAbilitys administrerte fond og Oikocredit.

Siden 2016 har Norfund vært deleier i d.light – en av de største aktørene innen såkalt off-grid solenergi i Afrika.

D-light selger systemer med solceller og batteri, som kundene nedbetaler via mobilbetalinger, gjerne til en pris tilsvarende det husholdningen tidligere brukte ukentlig på parafin. Når systemet er nedbetalt har de gratis strøm.

Businessmodellen gjør at d.light er avhengig av å låne mye penger, og  rentene som må betales fra sol-systemet sendes fra produsent til det er nedbetalt av brukeren, blir avgjørende for hvor rimelig løsninger som kan tilbys – og dermed hvor mange som kan få tilgang.

Fleksibel arbeidskapital

I fjor gikk Norfund derfor også inn som investor i BLK1, et finansieringsverktøy for lokal valuta rettet mot å gi d.light tilgang til løpende og fleksibel finansiering.

Den nye investeringen, kalt BLK2, gir d.light tilgang på mer slik fleksibel arbeidskapital for å gjøre selskapet i stand til å tilby sine energiprodukter til en rimeligere pris og tilgjengelige for flere kunder. De fleste av dem lever under fattigdomsgrensen og mangler i dag tilgang til strøm.

BLK 2 har blitt strukturert for å gi d.light finansiering i flere valutaer opp til tilsvarende USD 238 millioner over en toårsperiode, noe som gir selskapet fortsatt tilgang til bærekraftig og rimelig finansiering for bedriftens virksomhet i Kenya, og planer om å utvide til andre afrikanske land i nær fremtid.

Investeringen forventes å bidra til at 1,9 millioner mennesker får tilgang til ren og moderne energi, som også vil unngå 600 000 tonn CO2-utslipp.

Gir energi til millioner av nye husholdninger

Norfunds nye virksomhetsrapport viser at selskapene i Norfunds portefølje ga 3,5 millioner nye husstander tilgang til elektrisitet i 2021. Økningen skyldes hovedsakelig selskaper som d.light som tilbyr solenergi direkte til mennesker som bor utenfor nettet.

Behovene er imidlertid store. Ifølge IEA økte antallet mennesker uten tilgang til energi med 2 % til 768 millioner i 2021, etter årlige nedganger fra 1,6 milliarder i 2000. Økningen er først og fremst i Afrika, hvor utviklingen ikke har holdt tritt med befolkningsveksten etter pandemien.

I virksomhetsrapporten for 2021 kan du lese mer om investeringene som ble gjort i fjor og finne tall på hva Norfund har bidratt med i form av blant annet jobber, tilgang til energi og finansielle tjenester og innbetalte skatter.

Vi markerer også at Norfund i år er 25 år, og ser tilbake på noen milepæler.

Les hele rapporten her.

The need for investments in developing countries is perhaps greater than ever. But succeeding with such investments is not easy. As we mark our 25th anniversary, the Norfund Conference will be a conversation about the challenges and dilemmas we face in our mission to create jobs and improve lives.  

Together with international experts, Norfund’s own experienced team, representatives of our partners and investee companies, as well as leading Norwegian politicians, we will take a deeper look at:

• How do we know if we make a difference?
• Scaling renewables – at what cost?
• Should we stay or should we go? 
• Can a commercial investor make a lasting difference in African agriculture?

Find the full program and more info here.

Norges nye klimainvesteringsfond er nå operativt, gjennom vedtak av ny instruks og revidering av Norfund-loven og Norfunds vedtekter. Fondet blir Norges viktigste verktøy for å bidra til å få fart på den globale energiomstillingen gjennom å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon.

Innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen som ble offentliggjort i dag, er enstemmig på endringene i Norfund-loven som gjør det mulig for Norfund å forvalte det nye fondet.

– Vi har ingen tid å miste i kampen mot klimaendringene. Takket være at vi har gjort det nye klimainvesteringsfondet operativt på rekordtid, kan pengene nå settes i arbeid i helt nødvendige investeringer i fornybar energi i utviklingsland, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Fondet skal kapitaliseres opp med to milliarder kroner hvert år de neste fem årene og skal forvaltes av Norfund. Norfunds erfaringer og nettverk i relevante land, har gjort det mulig å komme raskt i gang med fondet etter at regjeringen besluttet å opprette det i desember i fjor.

– Klimainvesteringsfondet vil være en hovedsatsning i arbeidet med å oppfylle regjeringens ambisjon om å doble vår årlige globale klimafinansiering. Jeg er trygg på at Norfund vil forvalte fondet slik at vi får maksimal klimaeffekt ut av hver krone vi bevilger, sier Tvinnereim.

Ny instruks klar

Den nye instruksen slår fast at «Klimainvesteringsfondets formål er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon». Som i Norfunds øvrige virksomhet, er målet å bidra til å utløse investeringer «som ellers ikke ville bli gjennomført».

– Vi er fornøyde med å kunne komme raskt i gang med å dekke mer av det enorme behovet vi ser for investeringer i fornybar energi i utviklingsland, og utnytte flere av de store mulighetene vi ser for å bidra i land der vi allerede arbeider, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

I følge IEA må de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar til over 1000 milliarder fra 2026 til 2030, om vi skal nå 1,5-gradersmålet. 

– En kraftig oppskalering av investeringer i fornybar energi må til for å unngå at klimaendringene gjør det umulig å bekjempe verdens fattigdom og gjør kloden vår ulevelig, sier Tvinnereim.

Ny strategi med klare ambisjoner

Styret i Norfund har nå vedtatt en strategi for fondet med klare ambisjoner. Thorleifsson forteller at klimainvesteringsfondet skal bidra til:

• Finansiering av 9 GW ny fornybar energi
• Unngå mer enn 14 millioner tonn årlige CO2-utslipp – tilsvarende 30% av Norges årlige utslipp
• Bidra til total finansiering på 10 kroner for hver krone investert av fondet.

Norfund har allerede annonsert det som vil bli første investering under klimainvesteringsfondet, i selskapet H1 som vil finansiere storskala vind- og solutbygging i Sør-Afrika.

Prioriterer Sør-Afrika og syv land i Asia

Ifølge instruksen kan Klimainvesteringsfondets midler brukes «i alle ODA-godkjente land», det vil si land som er godkjente mottakere av bistand etter OECD/DACs retningslinjer. Fondet skal imidlertid primært «søke investeringer i land der klimagassutslippene er eller forventes å bli store, og hvor klimainvesteringer kan bidra til å fortrenge kullkraft og annen fossil energiproduksjon.»

– I strategien vedtatt av styret har vi valgt å prioritere åtte av våre eksisterende strategiland, for å dra nytte av eksisterende kompetanse og nettverk, sier Thorleifsson.

Ut fra en vurdering av klimaeffekt, addisjonalitet og gjennomførbarhet^[1] har Norfund valgt å prioritere Sør-Afrika India, Vietnam, Filippinene, Kambodsja, Indonesia, Sri Lanka og Bangladesh.

– i disse landene har vi allerede identifisert mulige investeringer på over 8 milliarder kroner. Vi holder muligheten åpen for på sikt å kunne gjøre investeringer også i andre land der vi kan ha høy klimaeffekt og samarbeide med sterke partnere, sier Thorleifsson.

Størst mulig effekt gjennom rask resirkulering av egenkapital

Norfund vil prioritere investeringer i produksjon og utbygging av fornybar energi, samt områder tett knyttet til dette, som batterilagring.

– I prosjekttilfanget vi har per nå er det flere store prosjekter innen særlig sol og vind, men også vannkraft, og vi ser allerede på muligheter innen havvind, sier Thorleifsson.

Norfund vil primært investere i egenkapital, med 20 – 35% eierandel, og de enkelte investeringene vil gjerne ligge på 50-150 millioner dollar. Valget av investeringene vil styres av hvor Norfund har kompetanse og kan utgjøre en størst mulig forskjell.

– Vi har et klart mål om å kunne resirkulere kapitalen raskt, for å maksimere klimaeffekten. Vi vil dermed investere med mål om exit,og aktivt søke å selge oss ut av modne investeringer, for å kunne bruke kapitalen til nye investeringer, sier Thorleifsson.

Forvaltningen av fondet

Norfund skal forvalte Klimainvesteringsfondet på vegne av staten ved Utenriksdepartementet. Investeringene under Klimainvesteringsfondet foretas under Norfunds eget navn, men fondets investeringer og portefølje skal forvaltes atskilt fra Norfunds øvrige virksomhet.

Styret i Norfund har ansvaret for at forvaltningen gjøres i tråd med det vedtatte rammeverket for fondet. Norfund skal utarbeide separat rapportering og regnskap for midlene, blant annet bidrag til forventede og faktiske unngåtte klimagassutslipp.

---

[1] 1.Klimaeffekt: Norfunds evne til å investere for å bidra til å redusere eller unngå utslipp, både direkte og indirekte 

2. Addisjonalitet: Norfunds evne til å bidra til å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko

3. Gjennomførbarhet: Norfunds evne til å investere kapital effektivt basert på eksterne (eks. markeds- muligheter) og interne (eks. kapasitet og kunnskap) begrensninger

Les mer om Klimainvesteringsfondet her ->