Norfund investerer 10 millioner dollar i videreforedling av cashewnøtter i Elfenbenskysten. 

Norfunds gir lånekapital på USD 10 millioner til Valency International Trading SARL. Kapitalen skal finansiere et foredlingsanlegg som kan videreforedle 45 000 tonn cashewnøtter per år i utkanten av Abidjan i Elfenbenskysten. 

Elfenbenskystens er verdens største produsent av cashewnøtter, som er landets tredje største eksportvare. I 2020 eksporterte Elfenbenkysten over 660 000 tonn, noe som ga landet ca 800 millioner USD i inntekter. 

Bare 12% av nøttene som ble eksportert fra landet i 2020 ble imidlertid videreforedlet i landet. Valency eksporterer i dag rå cashewnøtter til Asia for bearbeiding, før nøttene sendes til Europa, Midtøsten og USA. Målet er nå en større grad av videreforedling av nøtter lokalt i Elfenbenkysten. 

– Ved å gjøre det mulig for Valency å videreforedle cashewnøtter lokalt, kan vi bidra til at det skapes et stort antall arbeidsplasser i Elfenbenskysten, sa Andreas Davidsen, leder for Agribusiness & Manufacturing i Norfund.

Dette er Norfunds første direkte investering i matvarevirksomhet i Elfenbenskysten, og et viktig skritt i fondets satsning i Vest-Afrika. 

– Vi inngår nå et partnerskap med et selskap som har et kompetent lederteam, omfattende ekspertise, og et ønske om å satse i tråd med Elfenbenskystens planer for utvikling av cashewnøttverdikjeden, sier Davidsen. 

Norfund investerer sammen med Finnfund, sitt finske søsterfond, som går inn med tilsvarende lån.  

Forventningen er at selskapet vil skape over 2000 nye direkte jobber, hvorav 80 % for kvinner. Samtidig skapes det inntekter for 10 000 småbønder. Investeringen vil også bidra til økte skatteinntekter lokalt. 

– Vi er takknemlige for å ha en partner som Norfund som deler i vår visjon om å bygge en sterk verdikjede for cashewnøtter i Elfenbenskysten, sa Sumit Jain, Adm. dir. i Valency International Group.

Valency vil jobbe direkte med småbønder og redusere rollen til mellommenn i den nåværende forsyningskjeden, og dermed øke bøndenes inntekter. 

Valency International Trading SARL er et datterselskap av Singapore-baserte Valency International Pte Ltd, en leverandør av landbruksprodukter med datterselskaper i 15 land. Gruppen er allerede i gang med videreforedling av cashewnøtter i Nigeria, og investeringen blir dermed den andre på kontinentet. Selskapet bygger også videre på erfaring fra lignende prosjekter utført av gruppen i India og Vietnam. 

Norfund vil følge opp investeringen fra en plass som observatør i styret, i nært samarbeid med Finnfund. 

Norfunds investering på 8 millioner dollar i egenkapital i selskapet RedSun Dried Fruits and Nuts skal bidra til økt videreforedling av rosiner og pekannøtter. Investeringen forventes å bidra til 200 nye jobber i selskapet, som i dag har 163 ansatte, og 6000 indirekte jobber.  

RedSun ble etablert i 2009 i Keimoes, i Northern Cape regionen i Sør-Afrika, der ca 90% av landets rosiner produseres. Selskapet satser nå offensivt på å utnytte mulighetene til vekst som følge av at produksjonen av rosiner synker i USA, mens verdens etterspørsel vokser. Mulighetene for eksport av pekannøtter er også store, med en etterspørsel i Europa som i dag ikke blir dekket. 

Sør-Afrika er et ideelt land for produksjon av både rosiner og pekannøtter. Landet har hatt sterk vekst i produksjonen av rosiner, og produksjonen av pekannøtter er doblet siden 2014, med en forventet tredobling innen 2030.  

I tillegg til 200 nye faste jobber, vil investeringen kunne bidra med 6000 indirekte jobber i et område av Sør-Afrika som mangler jobber innen industri og videreforedling.  

Investeringen vil blant annet finansiere ny teknologi som knekker pekannøttene mens de er våte. 10 års erfaring med teknologien i USA har vist at dette er mer effektivt enn når de er tørre.  

Sør-Afrika er verdens tredje største produsent av pekannøtter, men har likevel ikke tatt i bruk slik teknologi fordi det ikke har vært kostnadseffektivt. Med denne investeringen og vekst fremover blir det nå mulig. Kapitalen vil også gå til et nytt foredlingsanlegg for rosiner.  

– Investeringen er i tråd med vår strategi om å bidra til å skape jobber og lokal verdiskapning gjennom å investere i foredling i verdikjeden innen landbruk.

Andreas Davidsen, leder for agribusiness og manufacturing i Norfund

Norfund vil ta en aktiv rolle som eier og gå inn i RedSun sitt styre. 

Investering på 7,5 millioner USD i en sementprodusent i Ghana er Norfunds første direkte investering i produksjonsindustri. – Investeringen gir viktige bidrag til å skape arbeidsplassene som trengs for at Ghana kan vokse ut av fattigdom, samtidig som vi bidrar til reduserte utslipp, sier Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund.

Continental Blue Investments (CBI) Ghana Limited driver i dag et anlegg som produserer 550 000 tonn sement per år i Tema i Ghana. Sementen selges til utbyggere av industri, infrastruktur og boliger.

Unngår utslipp gjennom ny teknologi

– Sement er en avgjørende innsatsfaktor som land i vekst er helt avhengige av, men produksjonen er også en kilde til store klimagassutslipp. Det representerer et åpenbart dilemma i møte med klimakrisen, sier Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund.

Sement står for ca 7% av verdens CO2-utslipp. Mesteparten av utslippene kommer fra produksjonen av klinker, den viktigste innsatsfaktoren i sement. Klinker importeres vanligvis til Vest-Afrika, fordi de ikke er nok lokal tilgang på kalkstein. Gjennom ny teknologi kan man imidlertid erstatte en vesentlig del av klinkeren med kalsinert leire, som kan produseres lokalt.

– Gjennom investeringen bidrar vi til innføring av ny teknologi som vesentlig reduserer utslippene, samtidig som Ghana blir mindre avhengig av import utenfra.

Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund.

Investeringen skal finansiere en ny enhet i fabrikken som skal levere 405 000 tonn kalsinert leire per år, som altså skal erstatte importert klinker. Det vil bli verdens største enhet for kalsinert leire. Gjennom å erstatte 30-40% av klinkeren, forventer prosjektet å kutte de samlede utslippene fra produksjonen med 20% sammenlignet med dagens produksjonsmetoder (inkludert utslippene fra importert klinker) og med 30-40% sammenlignet med standard for Ordinary Portland Cement. Det vil gi unngåtte utslipp på 300 000 tonn CO2-ekvivalenter per år, tilsvarende årlige utslipp fra 150 000 norske bensinbiler[1].

– Sement basert på kalsinert leire er det mest bærekraftige alternativet til tradisjonell klinkerbasert sement, sier Frédéric Albrecht, administrerende direktør i CBI.

CBI blir det første selskapet som introduserer denne teknologien i Ghana. Selskapet planlegger å mer enn doble sin totale sementproduksjonskapasitet fra 555 000 tonn til 1,4 tonn per år og nå ut til områder av landet som i dag har mangelfull tilgang på sement.

Første direkte Norfund-investering i produksjonsindustri

Investeringen er Norfunds første direkte investering i ikke-landbruksrelatert produksjonsindustri. Det er i tråd med Norfunds strategi om å satse på denne sektoren i Afrika sør for Sahara for å bidra til å skape flere jobber.

– Få land har lykkes med å vokse ut av fattigdom uten å utvikle lokal industri, men sektoren er fortsatt svært liten i de fleste afrikanske land. Investeringer i produksjonsindustri er derfor avgjørende for å skape flere jobber og bidra til veksten som er nødvendig for å bekjempe fattigdom i Afrika, sier Rasmussen.

Det var en enorm utfordring å skape nok jobber til å holde tritt med befolkningsveksten allerede før pandemien. Ifølge ILO førte Covid-19 bare i 2020 til tap av 15 millioner arbeidsplasser i Afrika[2]. Krigen i Ukraina forverrer økonomien ytterligere gjennom økte priser på drivstoff og mat.

CBI er allerede en av de fem største sementprodusentene i Ghana, med over 120 ansatte. Selskapet har hatt solid vekst siden oppstarten i 2018 og klart seg godt gjennom pandemien.

– Økt tilgang på rimelig sement av høy kvalitet produsert lokalt med lavere utslipp er også viktig som en innsatsfaktor for å få på plass nødvendig infrastruktur og bygninger, som igjen kan legge grunnlaget for annen næringsvirksomhet som skaper jobber og økte inntekter, sier Rasmussen.

Investeringen skjer i samarbeid med Norfunds danske søsterfond IFU og ingeniørfirmaet FLSmidth. FLSmidth vil også være leverandør av anlegget for produksjon av kalsinert leire.

---

[1] a) En gjennomsnittlig personbil som går på bensin, slipper i snitt ut 0,16 kg CO2 for hver kjørte km – https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/hva-pavirker-utslipp-til-luft-fra-veitrafikk Gjennomsnitts kjørelengde for en personbil er 12 140 km per år – https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/klreg Snitt utslipp per bil per år blir dermed 12140 X 0,16 = 1942 kg. Utslipp på 300 000 tilsvarer dermed 300 000 / 1,942 = 154 479 biler.

[2] ILO World Employment and Social Outlook Trends 2022, page 41. https://www.ilo.org/wcmsp5/groups/public/—dgreports/—dcomm/—publ/documents/publication/wcms_834081.pdf

Norfund investerer 53 millioner kroner i en av Mosambiks største grossister. Målet er å styrke matverdikjeden og bidra til å skape flere arbeidsplasser og økt matsikkerhet. 

Terramar er en distributør og grossist av mat, drikke og andre produkter rettet mot forbrukere i Mosambik. Norfund går nå inn med 6 millioner USD (53 millioner NOK) i egenkapital i selskapet, i samarbeid med Zebu Investment Partners, et private equity-fond basert i Johannesburg og Accra, som investerer 12 millioner USD i selskapet. 

Ved å videreutvikle en viktig aktør i Mosambiks matvarekjede, ønsker Norfund blant annet å bidra til at en større del av innkjøpene skjer lokalt.  

– En stor del av Terramars produkter importeres i dag fra andre land i regionen og fra Europa og Sør-Afrika, men Norfund ser store muligheter for å øke andelen som kjøpes fra lokale produsenter.

Simbah Mutasa, regiondirektør for Sørlige Afrika i Norfund

Målet er å skape flere lokale arbeidsplasser, samtidig som man redusere Mosambiks avhengighet av import. Ved å utvikle selskapet vil man også kunne nå ut til områder av landet der det i dag er mangelfull tilgang på mat- og dagligvarer. 

En katalysator for utvikling av flere selskaper i matverdikjeden 

En stor andel av Mosambiks befolkning er underernært, og landet er helt avhengig av matimport. Landet har imidlertid et stort potensial for å øke matproduksjonen gjennom økt produktivitet i landbrukssektoren. 

– Norfund har som strategi å investere i selskaper som gir bønder og produsenter tilgang til markeder for sine produkter. Terramar kan bli en viktig katalysator for å kunne gjøre ytterligere investeringer i disse verdikjedene, sier Mutasa. 

Terramar har blant annet en av de største kapasitetene på fryselager i Mosambik. Slike lagre og fungerende ubrutte kjølekjeder er avgjørende for å redusere matsvinn, og dermed også viktige bidrag til matsikkerhet. 

Utviklingsministeren: Viktig bidrag til økt matsikkerhet 

– Å investere i matverdikjeden er en svært effektiv måte å bidra til å skape arbeidsplassene og inntektene som trengs for at et land skal vokse ut av fattigdom, samtidig som man styrker matsikkerheten, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

De økte matvareprisene som følge av krigen i Ukraina har gjort arbeidet med å øke lokal matproduksjon i Afrika enda mer avgjørende.  

– Tidligere denne måneden besøkte jeg Lilongwe Dairy i Malawi, hvor Norfunds investering har bidratt til å øke lokal produksjon av meieriprodukter som gir økte inntekter til 10 000 småbønder. Jeg er svært glad for å se at Norfund nå investerer i et selskap som har potensiale for å legge til rette for flere slike bedrifter i Mosambik

Anne Beathe Tvinnereim, Utviklingsminister

Stort potensial for vekst 

Terramars kunder er primært supermarkeder, grossister, hoteller, restauranter og cateringselskaper, men de selger også til det uformelle markedet. Selskapet har også egne varemerker: Nutro for matvarer og Newfresh for andre dagligvarer.  

Mat- og drikkemarkedet i Mosambik anslås til å være på 1,4 milliarder USD i 2020 og forventes å vokse til 2,4 milliarder USD innen 2025. Norfund ser et stort potensial for videre vekst for selskapet. 

– Terramar forsyner kundene med kvalitetsprodukter til rimelige priser. Ved å bidra til utviklingen av selskapet kan vi skape flere sårt tiltrengte arbeidsplasser, samtidig som vi øker Mosambiks matsikkerhet, sier Mutasa. 

Norfund vil være en aktiv eier og vil nominere et styremedlem som skal bidra til økt profesjonalitet og kompetanse i virksomheten. 

Ett år etter Norfund investerte i meieriet Lilongwe Dairy i Malawi, er selskapet i sterk vekst – i produksjon av meieriprodukter, antallet småbønder som bidrar til leveranser og antall ansatte.

– Dette er et strålende eksempel på hvordan vi kan bidra på en skalerbar og bærekraftig måte til nye arbeidsplasser, utvikling av landbruket, økte inntekter til småbønder og større matsikkerhet, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Denne uken besøker hun Malawi og meieriet Lilongwe Dairy. Dette er et familieeid selskap som har vokst til å bli Malawis ledende meieriprodusent. Norfund investerte 52 millioner kroner i selskapet for et år siden for å finansiere utvidelse av produksjonen.

Et år senere har meieriet hatt en svært positiv utvikling:

• Melkeinntaket har økt med 18% (fra 26,5 mill liter i 2020 til 31,4 mill i 2021), med anslått vekst på ytterligere 16% (til 36,4 mill) i år.
• Antall småbønder som leverer melk til meieriet har økt med 11% (fra 7980 i 2020 til 8890 i 2021), med anslått vekst på ytterligere 10% (til 9800) i år.
• Antall direkte ansatte har økt med 16%, fra 403 til 468 i 2021, med anslått vekst på ytterligere 11% (til 520) i år.

Med tilgang på mer kapital, har meieriet blant annet kunne investere i lager, økt pasteuriserings-kapasitet, nye emballasjemaskiner og i forbedret distribusjonsapparat ut til forbrukerne.

– Som aktiv investor arbeider Norfund tett med ledelse og eiere, og bidrar til å profesjonalisere selskapet, sikre god styring og etterlevelse av høye standarder for miljø og sosiale forhold, og utvikling av styringssystemer.

Nikolai Johns, investeringsdirektør med ansvar for å følge opp investeringen for Norfund.

Rett før jul økte Norfund sin investering i meieriet med ytterligere 36 millioner NOK for å finansiere videre utvidelse av firmaet til nye produkter basert på råvarer levert av lokale bønder.

Økte inntekter til småbønder

– Nettopp slike investeringer i matverdikjedene er en avgjørende nøkkel til å utløse mer av det enorme potensiale som ligger i å utvikle landbruket i Afrika, sier Tvinnereim.

Norfund jobber også videre med et prosjekt rettet mot å forbedre kapasiteten og produktiviteten hos småbøndene som leverer til meieriet.  De fleste av dem har 1-3 kyr hver.  Prosjektet involverer bl.a. finansiering av oppbevaringstanker og kjøp av flere melkekuer, samt opplæring i best praksis.

– Gjennom å gi bøndene muligheten til å selge melken sin, gir Lilongwe Dairy tusenvis av bønder mer stabile og diversifiserte inntekter som kan brukes til å investere ytterligere i gårdene deres og forbedre levekårene til familiene deres, sier Tvinnereim.

Økt matsikkerhet

En stor del av Malawis befolkning er underernærte (18,8%), og lokal produksjon står for kun anslagsvis 65 %, av det totale forbruket av meieriprodukter i Malawi, resten dekkes av import. Det er dermed et stort potensial for å redusere avhengigheten av import og øke matsikkerheten.

– Denne typen investeringer er også en viktig nøkkel for å forbedre matsikkerheten og tilgangen til næringsrik mat i et land som Malawi, sier Tvinnereim.

Unngår bistandsavhengighet

Norfund investerer alltid med mål om å bidra til utviklingen av et lønnsomt selskap som kan tiltrekke seg private investorer når Norfunds kapital og aktive eierskap ikke lenger er nødvendig.

– Dette er dermed en svært effektiv, skalerbar og bærekraftig måte å bidra til utvikling, og man unngår faren for å bidra til bistandsavhengighet, sier Tvinnereim.

– Veien ut av fattigdom går gjennom bærekraftig økonomisk vekst. Økte private investeringer er avgjørende for å skape den veksten, og Norfund er vårt viktigste virkemiddel i dette arbeidet, sier Tvinnereim.

Norfund presenterer i Cape Town i dag det som vil bli den første investeringen under det nye klimainvesteringsfondet. Prosjektene innen vind- og solenergi i Sør-Afrika, som det skal investeres i, vil årlig føre til unngåtte utslipp større enn samtlige norske personbiler og varebiler.

– Vi har ingen tid å miste, så jeg er svært glad for at Norfund allerede nå kan presentere det som vil bli den første investeringen under deres nye klimamandat, sier utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim, som besøker Sør-Afrika i anledning lanseringen.

Investeringen på 217 millioner kroner skal gjøres med Norfunds britiske søsterfond CDC, i det sør-afrikanske selskapet H1. Det skal bidra til å finansiere vind- og solenergi på til sammen ca 2,4 GW. En årlig produksjon ca 6400 GWh vil bidra til å unngå utslipp på hele 6,2 millioner tonn CO2 årlig*. Det tilsvarer 12,5% av Norges årlige utslipp – mer enn alle norske personbiler og varebiler.

– At Norfund kan bidra til å unngå så store utslipp, viser at vi er på rett vei. Regjeringen har som mål at Klimainvesteringsfondet skal være fullt operativt allerede i juni i år. Det blir da Norges viktigste verktøy for å bidra til å få fart på den globale energiomstillingen, sier Tvinnereim.

– Sør-Afrika er et av flere utviklingsland som er avhengige av en drastisk økning i tilgangen på risikovillig kapital dersom de skal lykkes med å erstatte kull med fornybar energi, og vi ser store muligheter til å bidra, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

Samarbeid med Scatec om verdensledende sol + batteripark

Norfund har allerede samarbeidet med H1 om investeringer i fornybar energi i landet. Kapitalen som skytes inn nå skal investeres i vind- og solenergiprosjekter i samarbeid med flere energiselskaper, blant annet norske Scatec, Mainstream (eid av norske Aker Horizons), og Globeleq (eid av Norfund og CDC).

Samtidig med lanseringen, signerer Norfund, CDC og H1 også en intensjonsavtale om delfinansiering av H1s 49% eierandel i et prosjekt fra Scatec som kombinerer solenergi og batterilagring. Hybridprosjektet kommer til å bli et av de største i verden, og en milepæl som viser at solenergi kan være konkurransedyktig over større deler av døgnet.

Kombinasjonen av 540 MW solenergi og 225 MW/1140 MWh batterilagring vil gi strøm fra 5 om morgenen til 21:30 om kvelden. Prosjektet vil produsere ca 900 GWh strøm, og bidrar alene til å unngå ytterligere 870 000 tonn CO2*.

Viser potensialet for klimainvesteringsfondet

Størrelsen på de unngåtte utslippene viser skalaen for hva det nye klimainvesteringsfondet kan oppnå når det skal kapitaliseres opp med to milliarder kroner hvert år de neste fem årene.

– Vi ser at Norge kan utgjøre en enorm forskjell når vi nå gir Norfund større muskler til å gjøre mer i landene der utslippsveksten er størst.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

Norfund ser muligheter for flere investeringer i Sør-Afrika framover, og jobber også med prosjekter tenkt lagt til det nye klimamandatet i blant annet India, Indonesia og Vietnam.

Kullutfasing krever enorme investeringer

Sør-Afrika får i dag mesteparten av sin energi fra kull, noe som gjør at landet har verdens tolvte største i utslipp av drivhusgasser.

– Det offentlige energiselskapet Eskom, som står for det meste av landets strømproduksjon, har store gjeldsproblemer, og lokale finansinstitusjoner har ikke mulighet til alene å finansiere den enorme nye fornybare kapasiteten landet trenger, sier Thorleifsson.

Meridian, en tankesmie basert i Cape Town, har anslått at Sør-Afrika trenger investeringer i ny fornybar energi på over 450 milliarder rand – 260 milliarder kroner – det neste tiåret for å nå sine klimamål.

H1 er et selskap som investerer egenkapital i infrastruktur og som er kvalifisert som såkalt Black Economic Empowerment investor i Sør-Afrika. Myndighetene har stilt krav om minimum 49% lokalt eierskap i fornybarprosjekter, men det er stor mangel på finansiering for disse selskapene.

* Unngåtte utslipp er regnet ut ved hjelp av “IFI Default grid factors 2021 v3.1” (Combined Margin for South Africa): https://unfccc.int/climate-action/sectoral-engagement/ifis-harmonization-of-standards-for-ghg-accounting/ifi-twg-list-of-methodologies

Norfund har investert i et 11-MW solkraftprosjekt som nylig er utviklet av Norsk Solar i Vietnam. Prosjektet inkluderer elleve solcelleanlegg bygget på kjøpesentre og er et av de største solkraftverkene bygget på tak i Vietnam.

Investeringen etablerer også et partnerskap mellom Norfund, Norsk Solar og investeringsfondet Finnfund, som har den finske staten som majoritetseier. Finnfund og Norsk Solar har tidligere etablert et investeringsselskap, Nordic Impact Cooperation (NIC), som har som formål å finansiere solprosjekter og levere fornybar energi til bedrifter og industriselskaper i fremvoksende markeder. NIC og Norfund investerer nå sammen i solkraftprosjektet i Vietnam.

-Norsk Solar er stolte over å få Norfund med på laget som investor i vårt nybygde solkraftprosjekt i Vietnam. At to nordiske impact-investorer som Norfund og Finnfund ønsker å komme inn på eiersiden til våre prosjekter validerer forretningsmodellen og styrker vår evne til å ekspandere videre i Sørøst-Asia og globalt, sier Øyvind L. Vesterdal, administrerende direktør i Norsk Solar.

Investeringen i solkraftprosjektet i Vietnam er i tråd med Norfunds økte fokus på å investere i prosjekter som øker bruk av fornybar energi innen bedriftssegmentet (C&I) i fremvoksende markeder.

Norfund har fulgt nøye med på den positive utviklingen til Norsk Solar, og vi er glade for å se nok en norsk utvikler av fornybar energi lykkes med å etablere seg i framvoksende markeder. Samarbeidet med et viktig selskap som Central Retail i Vietnam er en bekreftelse på hva de har fått til. Vi er glade for å kunne samarbeide med Norsk Solar og tilby kapital og kompetanse som bidrar til økt tilgang til rimelig og ren energi, muliggjør jobbskaping og unngår CO2-utslipp.

Inge Stølen, Senior Investment Manager i Norfund

Vietnam har et av verdens hurtigst voksende energimarkeder, og landet mer enn doblet sitt forbruk mellom 2010 og 2019 (Our World in Data). Det har blitt verdens tredje største marked for sol, men over halvparten av landet energi kommer fra svært forurensende og klimaskadelig kullkraft. Dette solkraftprosjektet vil produsere mer enn 300 000 MWh ren kraft og unngå 198 000 tonn med CO2-utslipp i Vietnam i løpet av de neste 25 årene.

Norfund investerer 20 millioner USD (179 millioner NOK) i selskapet AgDevCo som spesialiserer seg på utvikling av afrikanske landbruksvirksomheter.

– Gjennom Norfunds investeringer i landbruksselskap som AgDevCo når de ut til langt flere landbruksaktører enn de selv har kapasitet til å håndtere på egenhånd. Norfund bidrar til å utvikle lokale verdikjeder og skaper lønnsomme bedrifter. Det er avgjørende for å styrke landbruket og øke matvareproduksjonen, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Siden starten i 2010 har AgDevCo investert i 80 landbruksvirksomheter, og har i dag en portefølje til en verdi av 150 millioner dollar, spredt over ni land i Afrika – Ghana, Elfenbenskysten, Kenya, Tanzania, Uganda, Rwanda, Zambia, Mosambik og Malawi.

Selskapet jobber for å utvikle afrikansk landbrukssektor og skape nye jobber, samtidig som de bidrar til likestilling, klimatilpasning og produksjon av mat av høy kvalitet.

– I Afrika sør for Sahara høster mer enn 70% av befolkningen sin daglige mat fra jordbruk og fiske. Investeringer i lokale verdikjeder som utvikler landbruket og gir småbønder lokal markedstilgang har store utviklingseffekter i form av økte inntekter, flere jobber og økt matsikkerhet, sier Tvinnereim.

Blir aktiv eier for å utvikle selskapet

Norfund går inn på eiersiden i selskapet, sammen med sitt britiske søsterfond CDC og amerikanske søsterfond DFC, som går inn med henholdsvis 50 og 20 millioner USD.

– Norfund er veldig glad for å samarbeide med AgDevCo om å skape arbeidsplasser og forbedre livsgrunnlag ved å investere i landbruksvirksomheter, sier Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund.

Avdelingslederen med bakgrunn fra blant annet Yaras virksomhet i Afrika går selv inn i styret i selskapet.

Bygger verdikjeder for småbønder – vellykket i Malawi

Selskapet, som ble startet i 2009 med britiske bistandsmidler, har bidratt til å skape mer enn 15 000 jobber og økte inntekter til 750 000 småbønder. De har nå erfaring som gir dem mulighet til å satse på kommersielle investeringer med mål om å skape lønnsomme bedrifter i enda større skala.

– I tillegg til å skaffe kapital, hjelper AgDevCo selskapene de investerer i med å vokse til lønnsomme virksomheter ved å tilby faglig og teknisk støtte for eksempel innen likestilling og klima, forteller Rasmussen. 

AgDevCos investeringer varierer vanligvis mellom USD 2 millioner og USD 10 millioner. Selskapene er virksomme i en rekke sektorer og med ulike typer avlinger, både eksportavlinger som avokado og macadamia, næringsmiddelindustri for hjemmemarkeder, og rimelig kjøttprotein som fjærfe og fiskeri. Porteføljeselskapene er i hele næringsmiddelsektoren fra primærproduksjon, via foredling til detaljhandel.

Et eksempel er selskapet Tropha i Malawi, som driver med macadamianøtter, chili og paprika nord i landet og knytter 2500 småbønder til markedet. For å skape inntekt mens macadamiatrærne vokser, har Tropha i samarbeid med småbønder sørget for dryppvanning slik at småbønder kan dyrke chili og paprika som selges til selskapet. I tillegg samarbeidet AgDevCo med Tropha for å lære opp bønder i integrert skadedyrbekjempelse.

Milepæl for AgDevCo

– Å sikre investeringene fra CDC, Norfund og DFC er en viktig milepæl i AgDevCos historie, og en sterk støtte til AgDevCos team og vår strategi. Finansieringen markerer begynnelsen på et partnerskap der AgDevCo vil bruke sin sektorspesialisering, ved å trekke på nettverkene og ressursene til våre nye partnere, for å øke antallet investeringer med store utviklingseffekter i afrikansk landbruk, sier Keith Palmer, AgDevCo’s grunnlegger og styreleder.

Blandet finansiering i betydningen subsidiert kapital har utvilsomt et stort potensial for å bidra positivt til utvikling. Det er imidlertid også en rekke muligheter for å gjøre dette feil.

Av Ola Nafstad, Sjefsøkonom i Norfund. Publisert 7. februar 2022 i Bistandsaktuelt.

Norad la nylig fram rapporten «Hvordan kan bistanden mobilisere private investeringer til utviklingsland for å nå bærekraftsmålene?», utarbeidet under Bistand mot 2030-prosjektet, forfattet av Paul Wade. Norad reiser på denne måten forbilledlig mange sentrale problemstillinger rundt finansiering av investeringer i privat sektor i fattige land, som er avgjørende i kampen mot fattigdom.

Bærekraftsmålene kan ikke nås uten betydelig økte investeringer i næringsliv og infrastruktur. Behovene er aller størst i de aller fattigste landene. Wades rapport retter oppmerksomheten mot såkalt blandet finansiering (blending) og hvordan slik finansiering kan bidra til å mobilisere mer privat kapital til utviklingsland.

Blandet finansiering er et kjært barn med mange ulike betydninger. Begrepet brukes noen ganger om all blanding av offentlig og privat kapital, slik tilfellet er når for eksempel Norfund på kommersielle vilkår investerer sammen med private partnere, andre ganger mer spesifikt om blanding av subsidier og kommersiell kapital, slik tilfellet er når gavebistand brukes sammen med privat kapital, der gavemidlene skal fremme spesielle mål og hensyn. Blandet finansiering er egentlig ikke nytt, verken i nasjonal næringspolitikk eller i utviklingspolitikken. I norsk kontekst har begrepet i bistandssammenheng imidlertid fått endret innhold, fra å være et instrument for å fremme utvikling av næringsliv i donorlandene og deres eksportinteresser, til å primært handle om å fremme næringsutvikling i vertslandene og å utløse mer kapital fra private aktører.

Etter Addis-konferansen i 2015 om finansieringen av bærekraftsmålene har erkjennelsen av det enorme behovet for å mobilisere mer kapital før til at blandet finansiering har blitt løftet opp som det sentrale virkemiddelet for å bidra til dette. Store pengestrømmer med dette som formål kanaliseres nå gjennom blant annet Verdensbanken, Det grønne klimafondet, EUs bistandspolitikk og en rekke internasjonale og bilaterale fondskonstruksjoner. De senere årene har DFI-ene i økende grad også forvaltet subsidiert, offentlig kapital for å mobilisere privat kapital til utviklingsland.

Farene med blandet kapital må unngås

Blandet finansiering i betydningen subsidiert kapital har utvilsomt et stort potensial for å bidra positivt til utvikling. Det er imidlertid også en rekke muligheter for å gjøre dette feil.

Én fare er at den subsidierte kapitalen fortrenger kommersiell kapital. Hvem sier nei til billig kapital? Det gjør selvfølgelig ingen. Når tilbudet er der, er det en åpenbar fare for at man ikke oppnår annet enn andre finansieringsstrukturer, der de kommersielle elementene svekkes. Man risikerer også et «race to the bottom» i markedene, der subsidierte finansieringskilder konkurrerer med hverandre og etter hvert utelukker kommersielle aktører. Det har blitt gjort flere erfaringer med at det ofte har blitt gitt overdrevne insentiver, for høy risikodekning og preferanseavkastning, slik at subsidiene i praksis tilfaller private investorer og forvaltere (ofte vestlige), snarere enn det utviklingspolitiske formålet. Og uten at de reelle investeringsnivåene påviselig øker.

Etter Addis-konferansen i 2015 om finansieringen av bærekraftsmålene har erkjennelsen av det enorme behovet for å mobilisere mer kapital før til at blandet finansiering har blitt løftet opp som det sentrale virkemiddelet for å bidra til dette.

Erfaringer viser at DFI-er opererer mer effektivt og med lavere kostnader sammenlignet med mange nyere «innovative» blandede finansierings-konstruksjoner. Slike konstruksjoner har ofte høye forvaltnings­kostnader, komplekse oppsett og «fond i fond» med mange ledd som også kan være vanskelige å følge opp fra donors side. Det er også en tendens til at det tar lang tid fra donor bevilger penger, til privat kapital er mobilisert og pengene settes i arbeid. Penger blir stående lengre på fondenes konto. Donorene får dermed lavere avkastning, og mer penger flyter til eierne av den private kapitalen.

Det er også en risiko for ineffektiv giverpraksis, ved at offentlige bevilgninger ender opp som «eierløse penger» – donorer er gjerne ikke rigget for å eie og forvalte eierandeler i fond og å ta imot «reflow» fra investeringer som lykkes.

Selv om det for flere slike mekanismer hevdes å ha blitt utløst svært mye kapital per krone anvendt, er det i realiteten usikkerhet om i hvor stor grad man kan si at tiltaket utløser annen kapital. En del blandede finansieringsfond investerer i prosjekter der det allerede er stor deltakelse fra DFIer og andre aktører med tilsvarende formål. Det blir dermed mange offentlige aktører som alle påberoper seg å ha utløst investeringene, og dermed konkurrerer om å få tilordnet mobilisert kapital og prosjektenes utviklingseffekter til seg og sin innsats. Stadig strengere rapporteringskrav og krav til dokumentasjon av kausalsammenhenger mellom finansiering og effekter, blant annet som følge av økte behov for å rapportere klimagevinster og utslipp, vanskeliggjøres av komplekse finansieringsstrukturer. Både OECD, DFI-ene og de multilaterale bankene har utviklet, og videreutvikler, rapporteringssystemer for å unngå dobbeltregning, som alle viser at når det er mange offentlige finansieringsaktører inne i et enkelt prosjekt, så blir det egentlig ikke så mange effekter å tilordne den enkelte aktøren.

Den mest effektive bruken av subsidiert kapital, med færrest skadevirkninger, er trolig den som rettes mot å bringe prosjekter i tidlig fase fram til et kommersielt beslutningspunkt, og på den måten øke tilfanget av investerbare prosjekter.

Retningslinjer kan redusere skadevirkninger

Sammen med en gruppe multilaterale utviklingsbanker og europeiske utviklingsfinansierings­institusjoner, har Norfund vært med på å etablere felles retningslinjer for å redusere potensielle skadevirkninger fra bruk av subsidiert blandet kapital. Disse inkluderer krav om transparens om bruken av slike midler, at det ikke doseres for sterkt, at man unngår å subsidiere forvalterne eller investorene, og at man sikrer addisjonalitet og at subsidiene tilfaller formålet. Det er viktig å begrense bruk av subsidiert kapital til en viss andel av investert kapital og sikre at subsidiene er tidsavgrenset, med en klar plan for utfasing av subsidiene. En bør bare støtte i en vanskelig fase, og så trappe ned støtten når andre kan ta over.

I utformingen og gjennomføringen av slike mekanismer er det et viktig utgangspunkt å bruke erfarne aktører som tenker kommersielt og forstår markedet. Det er avgjørende å etablere sammenfallende mål med private partnere. De politiske ønskelistene bør overlates til gavebistanden.

Den mest effektive bruken av subsidiert kapital, med færrest skadevirkninger, er trolig den som rettes mot å bringe prosjekter i tidlig fase fram til et kommersielt beslutningspunkt, og på den måten øke tilfanget av investerbare prosjekter.

Norfund forvalter allerede en ordning som har karakter av å være en blandet finansieringsordning kalt PDRMF (Project Development and Risk Mitigation Facility).

Det er særlig behov for slike virkemidler for å bidra til økt kapitaltilgang i markeder der kommersiell kapital ikke er tilgjengelig, som i de minst utviklede landene og sårbare stater. Selv etter mer enn 20 år med et stadig økende omfang av blandet finansiering, viser imidlertid analyser fra blant annet OECD at bistandsdonorer først og fremst har lykkes i å mobilisere kapital til investeringer i mellominntektsland, og i langt mindre grad til lavinntektslandene og de minst utviklede landene. OECDs tall viser at bare 6 prosent av privat kapital som ble mobilisert ved hjelp av bistandsmidler i perioden 2012 til 2018 gikk til de minst utviklende landene. Ferske tall fra UNCTAD viser dessuten at bare 1,7 prosent av de globale direkteinvesteringene fant veien til de minst utviklende landene i 2021. Dette til tross for at det er de minst utviklede landene som er lengst unna å nå bærekraftsmålene. De er nå i tillegg hardt rammet av koronakrisen og trenger sårt den ekstra private finansieringen som blandet finansiering skal bidra til å utløse.

Blending på norsk

Norge er allerede en betydelig donor til multilaterale blandede finansieringsmekanismer, som det Grønne klimafondet, Verdensbankens privat sektor-vindu, og flere fondsordninger. Vi leser imidlertid Norads rapport som at det tas til orde for at Norge i større grad bør ta i bruk også bilaterale blandede finansieringsmekanismer.

Fordelen med bilaterale ordninger er først og fremst at de er lettere å målrette mot for eksempel virksomheter i MUL-land, sårbare stater og prosjekter som er i en tidlig fase. Det blir også lettere å spore kausalsammenhenger mellom de norske bevilgningene, den private kapitalen som mobiliseres og utviklingseffekter. Blant annet har donorlandene blitt enige om å legge til grunn OECDs prinsipper for måling og attribusjon som standard for å beregne mobilisert kapital og hvordan mobilisert kapital skal tilordnes de enkelte offentlige donorene som er involvert i et prosjekt.

Norfund forvalter allerede en ordning som har karakter av å være en blandet finansieringsordning kalt PDRMF (Project Development and Risk Mitigation Facility). Ordningen ble etablert etter Stortingets budsjettvedtak for 2018–2019. Stortinget forutsatte at ordningen skal bidra til at Norfund kan bruke midler til å utvikle og investere i prosjekter i de mest krevende markedene, spesielt i sårbare stater og i de minst utviklede landene der det er liten eller ingen tilgang på slik risikokapital. Norfund bruker midlene til å investere i prosjekter som har en lovende utvikling, gjennom å yte lån som senere kan konverteres til egenkapital, dersom prosjektet kan modnes og gjøres investeringsklart. Ordningen brukes også til risikoreduserende tiltak for å få andre mer kommersielle investorer med inn i investeringer i de mest krevende markedene.

Ordningen er et rullerende fond, og har vist seg svært attraktiv. Omtrent all tilgjengelig kapital i ordningen er nå disponert, og det tar tid før kapitalen kommer tilbake. Et eksempel er en tidlig investering i Empower New Energy, et selskap som tilbyr kapital til utviklere av små og mellomstore kraftprosjekter som tradisjonelt har vært for små for internasjonale prosjektutviklere. Et annet eksempel er en investering i en valutasikringsordning for Nordisk Mikrofinansinitiativ (NMI), som gir risikoavlastning for NMI-fondene for å gjøre dem i stand til å reise mer privat kapital. Spesielt i lys av behovet for å mobilisere mer kapital til MUL-landene og sårbare stater, vil en styrking av PDRMF-ordningen kunne gi viktige bidrag til realisering av bærekraftsmålene.

Relevante artikler

Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, økte sine investeringer i utviklingsland med 10% til rekordhøye 5,3 milliarder i 2021.

Les på E24: Norfund trosset pandemien – økte investeringene

– Vi er fornøyde med at vi kan øke våre bidrag til å skape jobber og bekjempe fattigdom, midt i utfordringene pandemien har medført, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

Også i pandemiåret 2020 økte Norfund sine investeringer, da med 20% til 4,8 milliarder kroner. I 2021 økte investeringene med ytterligere 10%, til 5,3 milliarder.

Investerte tre ganger mer enn overførte midler

Norfund mottok i fjor 1,68 milliarder over bistandsbudsjettet, men investerte tre ganger så mye.

– Vi ser at vi kan utgjøre en svært effektiv forskjell gjennom å investere bistandspengene i stedet for å gi dem bort. Gjennom avkastning og nedsalg kan vi bruke de samme pengene flere ganger, og dermed bidra til å skape enda flere arbeidsplasser, sier Thorleifsson.

Totalt gjorde Norfund 32 nye investeringer og 13 oppfølgingsinvesteringer i eksisterende selskaper. Ren energi var det største området med 2,7 mrd kr i nye investeringer, mens resten av kapitalen ble investert i vekstbedrifter og finansinstitusjoner. Norfund gjorde også sin første investering innen vannforsyning. 

Trosset pandemien

– Vi er særlig glade for at vi har lykkes med å vesentlig øke investeringstakten gjennom de to siste årene der det har vært enda viktigere å bidra til å skape nye arbeidsplasser for å demme opp for tapet av jobber som følge av pandemien, men der denne også har gjort arbeidet vår mer krevende, sier Thorleifsson.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sier i en kommentar på Twitter at resultatene viser hvor viktig det er å satse på Norfund:

Tross pandemi og en tid der mange piler peker i feil retning, lykkes @norfund med rekordinvesteringer i utviklingsland. Det viser hvor riktig satsingen er – vårt viktigste virkemiddel for å utvikle et bærekraftig næringsliv i fattige land. @Utenriksdept https://t.co/1NPKxdhQrw

— Anne Beathe Tvinnereim (@AnneBeathe_) January 30, 2022

En Norad-rapport lansert denne uken viser at over 700 millioner levde i ekstrem fattigdom i 2021, over 50 millioner flere enn i 2019 og nesten 100 millioner mer enn det ville vært uten pandemi.

Vil øke ytterligere i 2022

Norfund har over lang tid satset på fornybar energi for å legge til rette for nye arbeidsplasser og bekjempe fattigdom, men betydningen slike investeringer har for å unngå utslipp, har bidratt til at Norfund fra i år også skal forvalte et eget klimainvesteringsfond.

– Det er enorme behov for økte investeringer i både fornybar energi, selskaper innen verdikjedene knyttet til landbruket og banker som når ut til mindre bedrifter, og vi er klare for å øke investeringene ytterligere i 2022, sier Thorleifsson.

Europeiske utviklingsfinansieringsinstitusjoner øker

Sammenslutningen av europeiske utviklingsfinansieringsinstitusjoner (EDFI) rapporterer også om økte til 9 milliarder euro i 2021, med rekordhøye 4 milliarder euro til Afrika. Les mer her.