Norfund investerer 20 millioner USD (179 millioner NOK) i selskapet AgDevCo som spesialiserer seg på utvikling av afrikanske landbruksvirksomheter.

– Gjennom Norfunds investeringer i landbruksselskap som AgDevCo når de ut til langt flere landbruksaktører enn de selv har kapasitet til å håndtere på egenhånd. Norfund bidrar til å utvikle lokale verdikjeder og skaper lønnsomme bedrifter. Det er avgjørende for å styrke landbruket og øke matvareproduksjonen, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Siden starten i 2010 har AgDevCo investert i 80 landbruksvirksomheter, og har i dag en portefølje til en verdi av 150 millioner dollar, spredt over ni land i Afrika – Ghana, Elfenbenskysten, Kenya, Tanzania, Uganda, Rwanda, Zambia, Mosambik og Malawi.

Selskapet jobber for å utvikle afrikansk landbrukssektor og skape nye jobber, samtidig som de bidrar til likestilling, klimatilpasning og produksjon av mat av høy kvalitet.

– I Afrika sør for Sahara høster mer enn 70% av befolkningen sin daglige mat fra jordbruk og fiske. Investeringer i lokale verdikjeder som utvikler landbruket og gir småbønder lokal markedstilgang har store utviklingseffekter i form av økte inntekter, flere jobber og økt matsikkerhet, sier Tvinnereim.

Blir aktiv eier for å utvikle selskapet

Norfund går inn på eiersiden i selskapet, sammen med sitt britiske søsterfond CDC og amerikanske søsterfond DFC, som går inn med henholdsvis 50 og 20 millioner USD.

– Norfund er veldig glad for å samarbeide med AgDevCo om å skape arbeidsplasser og forbedre livsgrunnlag ved å investere i landbruksvirksomheter, sier Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund.

Avdelingslederen med bakgrunn fra blant annet Yaras virksomhet i Afrika går selv inn i styret i selskapet.

Bygger verdikjeder for småbønder – vellykket i Malawi

Selskapet, som ble startet i 2009 med britiske bistandsmidler, har bidratt til å skape mer enn 15 000 jobber og økte inntekter til 750 000 småbønder. De har nå erfaring som gir dem mulighet til å satse på kommersielle investeringer med mål om å skape lønnsomme bedrifter i enda større skala.

– I tillegg til å skaffe kapital, hjelper AgDevCo selskapene de investerer i med å vokse til lønnsomme virksomheter ved å tilby faglig og teknisk støtte for eksempel innen likestilling og klima, forteller Rasmussen. 

AgDevCos investeringer varierer vanligvis mellom USD 2 millioner og USD 10 millioner. Selskapene er virksomme i en rekke sektorer og med ulike typer avlinger, både eksportavlinger som avokado og macadamia, næringsmiddelindustri for hjemmemarkeder, og rimelig kjøttprotein som fjærfe og fiskeri. Porteføljeselskapene er i hele næringsmiddelsektoren fra primærproduksjon, via foredling til detaljhandel.

Et eksempel er selskapet Tropha i Malawi, som driver med macadamianøtter, chili og paprika nord i landet og knytter 2500 småbønder til markedet. For å skape inntekt mens macadamiatrærne vokser, har Tropha i samarbeid med småbønder sørget for dryppvanning slik at småbønder kan dyrke chili og paprika som selges til selskapet. I tillegg samarbeidet AgDevCo med Tropha for å lære opp bønder i integrert skadedyrbekjempelse.

Milepæl for AgDevCo

– Å sikre investeringene fra CDC, Norfund og DFC er en viktig milepæl i AgDevCos historie, og en sterk støtte til AgDevCos team og vår strategi. Finansieringen markerer begynnelsen på et partnerskap der AgDevCo vil bruke sin sektorspesialisering, ved å trekke på nettverkene og ressursene til våre nye partnere, for å øke antallet investeringer med store utviklingseffekter i afrikansk landbruk, sier Keith Palmer, AgDevCo’s grunnlegger og styreleder.

Blandet finansiering i betydningen subsidiert kapital har utvilsomt et stort potensial for å bidra positivt til utvikling. Det er imidlertid også en rekke muligheter for å gjøre dette feil.

Av Ola Nafstad, Sjefsøkonom i Norfund. Publisert 7. februar 2022 i Bistandsaktuelt.

Norad la nylig fram rapporten «Hvordan kan bistanden mobilisere private investeringer til utviklingsland for å nå bærekraftsmålene?», utarbeidet under Bistand mot 2030-prosjektet, forfattet av Paul Wade. Norad reiser på denne måten forbilledlig mange sentrale problemstillinger rundt finansiering av investeringer i privat sektor i fattige land, som er avgjørende i kampen mot fattigdom.

Bærekraftsmålene kan ikke nås uten betydelig økte investeringer i næringsliv og infrastruktur. Behovene er aller størst i de aller fattigste landene. Wades rapport retter oppmerksomheten mot såkalt blandet finansiering (blending) og hvordan slik finansiering kan bidra til å mobilisere mer privat kapital til utviklingsland.

Blandet finansiering er et kjært barn med mange ulike betydninger. Begrepet brukes noen ganger om all blanding av offentlig og privat kapital, slik tilfellet er når for eksempel Norfund på kommersielle vilkår investerer sammen med private partnere, andre ganger mer spesifikt om blanding av subsidier og kommersiell kapital, slik tilfellet er når gavebistand brukes sammen med privat kapital, der gavemidlene skal fremme spesielle mål og hensyn. Blandet finansiering er egentlig ikke nytt, verken i nasjonal næringspolitikk eller i utviklingspolitikken. I norsk kontekst har begrepet i bistandssammenheng imidlertid fått endret innhold, fra å være et instrument for å fremme utvikling av næringsliv i donorlandene og deres eksportinteresser, til å primært handle om å fremme næringsutvikling i vertslandene og å utløse mer kapital fra private aktører.

Etter Addis-konferansen i 2015 om finansieringen av bærekraftsmålene har erkjennelsen av det enorme behovet for å mobilisere mer kapital før til at blandet finansiering har blitt løftet opp som det sentrale virkemiddelet for å bidra til dette. Store pengestrømmer med dette som formål kanaliseres nå gjennom blant annet Verdensbanken, Det grønne klimafondet, EUs bistandspolitikk og en rekke internasjonale og bilaterale fondskonstruksjoner. De senere årene har DFI-ene i økende grad også forvaltet subsidiert, offentlig kapital for å mobilisere privat kapital til utviklingsland.

Farene med blandet kapital må unngås

Blandet finansiering i betydningen subsidiert kapital har utvilsomt et stort potensial for å bidra positivt til utvikling. Det er imidlertid også en rekke muligheter for å gjøre dette feil.

Én fare er at den subsidierte kapitalen fortrenger kommersiell kapital. Hvem sier nei til billig kapital? Det gjør selvfølgelig ingen. Når tilbudet er der, er det en åpenbar fare for at man ikke oppnår annet enn andre finansieringsstrukturer, der de kommersielle elementene svekkes. Man risikerer også et «race to the bottom» i markedene, der subsidierte finansieringskilder konkurrerer med hverandre og etter hvert utelukker kommersielle aktører. Det har blitt gjort flere erfaringer med at det ofte har blitt gitt overdrevne insentiver, for høy risikodekning og preferanseavkastning, slik at subsidiene i praksis tilfaller private investorer og forvaltere (ofte vestlige), snarere enn det utviklingspolitiske formålet. Og uten at de reelle investeringsnivåene påviselig øker.

Etter Addis-konferansen i 2015 om finansieringen av bærekraftsmålene har erkjennelsen av det enorme behovet for å mobilisere mer kapital før til at blandet finansiering har blitt løftet opp som det sentrale virkemiddelet for å bidra til dette.

Erfaringer viser at DFI-er opererer mer effektivt og med lavere kostnader sammenlignet med mange nyere «innovative» blandede finansierings-konstruksjoner. Slike konstruksjoner har ofte høye forvaltnings­kostnader, komplekse oppsett og «fond i fond» med mange ledd som også kan være vanskelige å følge opp fra donors side. Det er også en tendens til at det tar lang tid fra donor bevilger penger, til privat kapital er mobilisert og pengene settes i arbeid. Penger blir stående lengre på fondenes konto. Donorene får dermed lavere avkastning, og mer penger flyter til eierne av den private kapitalen.

Det er også en risiko for ineffektiv giverpraksis, ved at offentlige bevilgninger ender opp som «eierløse penger» – donorer er gjerne ikke rigget for å eie og forvalte eierandeler i fond og å ta imot «reflow» fra investeringer som lykkes.

Selv om det for flere slike mekanismer hevdes å ha blitt utløst svært mye kapital per krone anvendt, er det i realiteten usikkerhet om i hvor stor grad man kan si at tiltaket utløser annen kapital. En del blandede finansieringsfond investerer i prosjekter der det allerede er stor deltakelse fra DFIer og andre aktører med tilsvarende formål. Det blir dermed mange offentlige aktører som alle påberoper seg å ha utløst investeringene, og dermed konkurrerer om å få tilordnet mobilisert kapital og prosjektenes utviklingseffekter til seg og sin innsats. Stadig strengere rapporteringskrav og krav til dokumentasjon av kausalsammenhenger mellom finansiering og effekter, blant annet som følge av økte behov for å rapportere klimagevinster og utslipp, vanskeliggjøres av komplekse finansieringsstrukturer. Både OECD, DFI-ene og de multilaterale bankene har utviklet, og videreutvikler, rapporteringssystemer for å unngå dobbeltregning, som alle viser at når det er mange offentlige finansieringsaktører inne i et enkelt prosjekt, så blir det egentlig ikke så mange effekter å tilordne den enkelte aktøren.

Den mest effektive bruken av subsidiert kapital, med færrest skadevirkninger, er trolig den som rettes mot å bringe prosjekter i tidlig fase fram til et kommersielt beslutningspunkt, og på den måten øke tilfanget av investerbare prosjekter.

Retningslinjer kan redusere skadevirkninger

Sammen med en gruppe multilaterale utviklingsbanker og europeiske utviklingsfinansierings­institusjoner, har Norfund vært med på å etablere felles retningslinjer for å redusere potensielle skadevirkninger fra bruk av subsidiert blandet kapital. Disse inkluderer krav om transparens om bruken av slike midler, at det ikke doseres for sterkt, at man unngår å subsidiere forvalterne eller investorene, og at man sikrer addisjonalitet og at subsidiene tilfaller formålet. Det er viktig å begrense bruk av subsidiert kapital til en viss andel av investert kapital og sikre at subsidiene er tidsavgrenset, med en klar plan for utfasing av subsidiene. En bør bare støtte i en vanskelig fase, og så trappe ned støtten når andre kan ta over.

I utformingen og gjennomføringen av slike mekanismer er det et viktig utgangspunkt å bruke erfarne aktører som tenker kommersielt og forstår markedet. Det er avgjørende å etablere sammenfallende mål med private partnere. De politiske ønskelistene bør overlates til gavebistanden.

Den mest effektive bruken av subsidiert kapital, med færrest skadevirkninger, er trolig den som rettes mot å bringe prosjekter i tidlig fase fram til et kommersielt beslutningspunkt, og på den måten øke tilfanget av investerbare prosjekter.

Norfund forvalter allerede en ordning som har karakter av å være en blandet finansieringsordning kalt PDRMF (Project Development and Risk Mitigation Facility).

Det er særlig behov for slike virkemidler for å bidra til økt kapitaltilgang i markeder der kommersiell kapital ikke er tilgjengelig, som i de minst utviklede landene og sårbare stater. Selv etter mer enn 20 år med et stadig økende omfang av blandet finansiering, viser imidlertid analyser fra blant annet OECD at bistandsdonorer først og fremst har lykkes i å mobilisere kapital til investeringer i mellominntektsland, og i langt mindre grad til lavinntektslandene og de minst utviklede landene. OECDs tall viser at bare 6 prosent av privat kapital som ble mobilisert ved hjelp av bistandsmidler i perioden 2012 til 2018 gikk til de minst utviklende landene. Ferske tall fra UNCTAD viser dessuten at bare 1,7 prosent av de globale direkteinvesteringene fant veien til de minst utviklende landene i 2021. Dette til tross for at det er de minst utviklede landene som er lengst unna å nå bærekraftsmålene. De er nå i tillegg hardt rammet av koronakrisen og trenger sårt den ekstra private finansieringen som blandet finansiering skal bidra til å utløse.

Blending på norsk

Norge er allerede en betydelig donor til multilaterale blandede finansieringsmekanismer, som det Grønne klimafondet, Verdensbankens privat sektor-vindu, og flere fondsordninger. Vi leser imidlertid Norads rapport som at det tas til orde for at Norge i større grad bør ta i bruk også bilaterale blandede finansieringsmekanismer.

Fordelen med bilaterale ordninger er først og fremst at de er lettere å målrette mot for eksempel virksomheter i MUL-land, sårbare stater og prosjekter som er i en tidlig fase. Det blir også lettere å spore kausalsammenhenger mellom de norske bevilgningene, den private kapitalen som mobiliseres og utviklingseffekter. Blant annet har donorlandene blitt enige om å legge til grunn OECDs prinsipper for måling og attribusjon som standard for å beregne mobilisert kapital og hvordan mobilisert kapital skal tilordnes de enkelte offentlige donorene som er involvert i et prosjekt.

Norfund forvalter allerede en ordning som har karakter av å være en blandet finansieringsordning kalt PDRMF (Project Development and Risk Mitigation Facility). Ordningen ble etablert etter Stortingets budsjettvedtak for 2018–2019. Stortinget forutsatte at ordningen skal bidra til at Norfund kan bruke midler til å utvikle og investere i prosjekter i de mest krevende markedene, spesielt i sårbare stater og i de minst utviklede landene der det er liten eller ingen tilgang på slik risikokapital. Norfund bruker midlene til å investere i prosjekter som har en lovende utvikling, gjennom å yte lån som senere kan konverteres til egenkapital, dersom prosjektet kan modnes og gjøres investeringsklart. Ordningen brukes også til risikoreduserende tiltak for å få andre mer kommersielle investorer med inn i investeringer i de mest krevende markedene.

Ordningen er et rullerende fond, og har vist seg svært attraktiv. Omtrent all tilgjengelig kapital i ordningen er nå disponert, og det tar tid før kapitalen kommer tilbake. Et eksempel er en tidlig investering i Empower New Energy, et selskap som tilbyr kapital til utviklere av små og mellomstore kraftprosjekter som tradisjonelt har vært for små for internasjonale prosjektutviklere. Et annet eksempel er en investering i en valutasikringsordning for Nordisk Mikrofinansinitiativ (NMI), som gir risikoavlastning for NMI-fondene for å gjøre dem i stand til å reise mer privat kapital. Spesielt i lys av behovet for å mobilisere mer kapital til MUL-landene og sårbare stater, vil en styrking av PDRMF-ordningen kunne gi viktige bidrag til realisering av bærekraftsmålene.

Relevante artikler

Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, økte sine investeringer i utviklingsland med 10% til rekordhøye 5,3 milliarder i 2021.

Les på E24: Norfund trosset pandemien – økte investeringene

– Vi er fornøyde med at vi kan øke våre bidrag til å skape jobber og bekjempe fattigdom, midt i utfordringene pandemien har medført, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

Også i pandemiåret 2020 økte Norfund sine investeringer, da med 20% til 4,8 milliarder kroner. I 2021 økte investeringene med ytterligere 10%, til 5,3 milliarder.

Investerte tre ganger mer enn overførte midler

Norfund mottok i fjor 1,68 milliarder over bistandsbudsjettet, men investerte tre ganger så mye.

– Vi ser at vi kan utgjøre en svært effektiv forskjell gjennom å investere bistandspengene i stedet for å gi dem bort. Gjennom avkastning og nedsalg kan vi bruke de samme pengene flere ganger, og dermed bidra til å skape enda flere arbeidsplasser, sier Thorleifsson.

Totalt gjorde Norfund 32 nye investeringer og 13 oppfølgingsinvesteringer i eksisterende selskaper. Ren energi var det største området med 2,7 mrd kr i nye investeringer, mens resten av kapitalen ble investert i vekstbedrifter og finansinstitusjoner. Norfund gjorde også sin første investering innen vannforsyning. 

Trosset pandemien

– Vi er særlig glade for at vi har lykkes med å vesentlig øke investeringstakten gjennom de to siste årene der det har vært enda viktigere å bidra til å skape nye arbeidsplasser for å demme opp for tapet av jobber som følge av pandemien, men der denne også har gjort arbeidet vår mer krevende, sier Thorleifsson.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sier i en kommentar på Twitter at resultatene viser hvor viktig det er å satse på Norfund:

Tross pandemi og en tid der mange piler peker i feil retning, lykkes @norfund med rekordinvesteringer i utviklingsland. Det viser hvor riktig satsingen er – vårt viktigste virkemiddel for å utvikle et bærekraftig næringsliv i fattige land. @Utenriksdept https://t.co/1NPKxdhQrw

— Anne Beathe Tvinnereim (@AnneBeathe_) January 30, 2022

En Norad-rapport lansert denne uken viser at over 700 millioner levde i ekstrem fattigdom i 2021, over 50 millioner flere enn i 2019 og nesten 100 millioner mer enn det ville vært uten pandemi.

Vil øke ytterligere i 2022

Norfund har over lang tid satset på fornybar energi for å legge til rette for nye arbeidsplasser og bekjempe fattigdom, men betydningen slike investeringer har for å unngå utslipp, har bidratt til at Norfund fra i år også skal forvalte et eget klimainvesteringsfond.

– Det er enorme behov for økte investeringer i både fornybar energi, selskaper innen verdikjedene knyttet til landbruket og banker som når ut til mindre bedrifter, og vi er klare for å øke investeringene ytterligere i 2022, sier Thorleifsson.

Europeiske utviklingsfinansieringsinstitusjoner øker

Sammenslutningen av europeiske utviklingsfinansieringsinstitusjoner (EDFI) rapporterer også om økte til 9 milliarder euro i 2021, med rekordhøye 4 milliarder euro til Afrika. Les mer her.

Det er krevende å bygge ut tilstrekkelig fornybar energi til å stanse klimakrisen, samtidig som man ivaretar lokalbefolkningens rettigheter og viktige naturverdier. Nettopp derfor er det nye klimainvesteringsfondet så viktig.

Av Per Kristian Sbertoli, Leder samfunnskontakt i Norfund. Publisert 18. januar 2022 i Bistandsaktuelt.

Åsa Paaske Gulbrandsen og Marte Mørk fra Latin-Amerikagruppene i Norge trekker i Bistandsaktuelt 6. januar opp en rekke viktige poenger og gir konstruktive innspill til det nye klimainvesteringsfondet Norfund er satt til å forvalte.

Fondet er satt opp fordi klimakrisen, som i dag utgjør den største trusselen mot fattige folks rettigheter og håp om et bedre liv, ikke lar seg stanse dersom fattige land ikke får tilstrekkelig støtte til å kunne basere sin vekst ut av fattigdom på fornybar energi. For å lykkes må vi ifølge IEA syvdoble de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland innen utgangen av dette tiåret.

Utfordringene Guldbrandsen og Mørk peker på, er noe av det som gjør dette så krevende. Nettopp det at avveiningene mellom klima og natur, hensynet til lokalbefolkning og urfolks rettigheter skaper utfordringer selv i Norge, bør gjøre det åpenbart at problemene ofte er langt større i land der lovverk og institusjoner er svakere, og konfliktene mellom elitene i byene og fattige på landsbygda større.

Norfund har gjennom de siste 25 årene bygget opp en betydelig portefølje av investeringer innen fornybar energi i utviklingsland. Guldbrandsen og Mørk har rett i at vi ikke blir helt enige om alle sidene av deres beskrivelse av Norfunds investeringer i Latin-Amerika. Men det er ingen tvil om at dette har vært prosjekter Norfund også har lært mye av.

Setter pris på konstruktive innspill

Norfund følger tydelige regler og prosedyrer for ivaretakelse av natur og menneskerettigheter, og hensynet til lokalbefolkningen og lokal forankring. Våre retningslinjer inkluderer de relevante internasjonale konvensjonene, som ILOs konvensjon om urfolk.

Til energiselskap som ønsker Norfunds finansiering av prosjekter, stilles det krav om at det gjennomføres konsekvensutredninger, konsultasjoner og interessentdialog. Norfund krever også at det er etablert fritt og informert forhåndssamtykke fra urfolk dersom et prosjekt er lokalisert i urfolksterritorier med en sannsynlig negativ påvirkning som gjør at kravet utløses.

Som investor og medeier, søker Norfund også å bidra til lokalsamfunnsutvikling, og Norfund har blant annet en tilskuddsordning som, i samarbeid med våre partnere, har bidratt til å realisere en rekke lokale utviklingsprosjekter i tilknytning til våre energiinvesteringer.

Vår oppgave er på ingen måte enkel, men nettopp erfaringene fra de mer krevende energiprosjektene Norfund har vært involvert i, har gjort at vi i dag har bygget opp mye kompetanse i å håndtere utfordringene som også vil oppstå i forvaltningen av det nye klimainvesteringsfondet.

Vi tar ansvaret vi har fått som en tillitserklæring delvis basert nettopp på dette. Vi jobber imidlertid stadig med å bli bedre på hvordan vi håndterer både utfordringer og dilemmaer, og vi er takknemlige for konstruktive innspill til den svært viktige jobben vi er satt til.

Relevante artikler:

Gjennom et nytt partnerskap vil Norfund bidra til investeringer på 500 millioner dollar til bærekraftig afrikansk skogbruk. 

Partnerskapet ble lansert i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow. Målet er å utvikle investeringsstrategier for å skalere opp bærekraftige skogbruk i Afrika sør for Sahara, og å bidra til investeringer på opptil 500 millioner dollar i løpet av de neste tre til fem årene.

Partnerskapet består av våre britiske og finske søsterfond, CDC og Finnfund, og det australske investeringsselskapet New Forests, i tillegg til Norfund. New Forests er eksperter på investeringer i skog.

Skal bevare naturskog og utvide ansvarlige plantasjer

Partnerskapet vil investere i bærekraftig skogbrukspraksis, der man kombinerer bevaring av gjenværende naturskog med ansvarlig utvidelser av produktive skogplantasjer og skogrestaureringsprosjekter over hele regionen.

Investeringer i bærekraftig skogbruk skaper arbeidsplasser og utvikling, og bekjemper klimaendringene.

Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

Norfund har gode erfaringer med partnerskap innen både energi og finans. Der utnytter vi kapital og kompetanse fra ulike aktører til å skape større resultater enn summen av det hver enkelt aktør kunne skapt på egenhånd. Nå har vi stor tro på at vi kan bidra til det sammen innen bærekraftig skogbruk, sier Thorleifsson. 

Del av skognettverk med giganter som Apple og Goldman Sachs

USAs klimautsending John Kerry lanserte i Glasgow 2. november et nettverk av offentlige og private investorer med mål om å skalere opp investeringer i bærekraftig skogbruk. Norfund er blant de 16 grunnleggerne, som inkluderer giganter som Apple og Goldman Sachs.

Dette nye partnerskapet med CDC, Finnfund og New Forests i Afrika er et konkret svar på utfordringene Kerry løfter fram gjennom dette nettverket.

– Å redusere utslipp fra avskoging og bedre utnytte potensialet som ligger i å binde karbon gjennom bærekraftig skogbruk, kan gi avgjørende bidrag til å nå målet om netto-nullutslipp innen 2050, men det vil kreve store investeringer i utviklingsland, sier Thorleifsson.

Nytt norsk klima-investeringsfond

Norfund spiller allerede en viktig rolle i å bidra til unngåtte utslipp i utviklingsland gjennom investeringer i fornybar energi, som utgjør ca. halvparten av fondets portefølje.

For å skalere videre opp denne satsningen, har regjeringen fra neste år gitt Norfund ansvaret for å forvalte et nytt klimainvesteringsfond som skal ha som mandat å maksimere unngåtte klimautslipp.

– Investeringer i bærekraftig skogbruk vil i likhet med investeringer i fornybar energi kunne skape arbeidsplasser og økt velstand, samtidig som vi bidrar til å bekjempe klimaendringer, sier Thorleifsson

– Det er en tillitserklæring at Regjeringen gir Norfund ansvaret for å forvalte det nye Klimainvesteringsfondet, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

Regjeringen setter av 10 milliarder kroner over fem år til et nytt fond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til reduserte klimagassutslipp. Det skal årlig settes av en milliard fra Norfunds kapital og en milliard fra statsbudsjettet. 

Effektive bidrag til å unngå utslipp

Norfunds samlede investeringer i ny fornybar energi siden oppstart bidrar årlig til 8 millioner tonn CO2 i unngåtte utslipp av klimagasser – tilsvarende en sjettedel av Norges årlige utslipp – eller alle norske personbiler og tunge kjøretøy. Snittavkastningen fra oppstart har vært på 6,6% (IRR). 

Enorme behov

– Energibehovet i utviklingslandene med sterk vekst er enormt. India alene planlegger å bygge ut ny energi på størrelse med hele dagens forbruk i EU bare de neste 20 årene. Vi har kjennskap til de mest aktuelle markedene og et nettverk av partnere som gjør at kapitalen hurtig kan settes i arbeid i samsvar med nasjonale myndigheters energiplaner, sier Thorleifsson. 

IEA slo i juni fast at de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland må syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar per år til over 1000 milliarder per år i perioden 2026 til 2030, dersom vi skal stanse oppvarmingen av kloden på 1,5 grader.  

– Om verden skal lykkes med det, må offentlige penger brukes på en måte som utløser privat kapital. Vi opplever økende interesse blant private og institusjonelle investorer til å kunne bli med på slike investeringer i fornybar energi. Vi kjenner markedene og har etablert mekanismer for å håndtere risikoen, sier Thorleifsson.  

Norfund går typisk inn med under 35 prosent eierandel, hvor andre investorer står for resten. Slike energiprosjekter har ofte en belåningsgrad på 70 prosent, hvilket betyr at hver krone som legges inn, kan utløse det tidobbelte i total kapital i et prosjekt. 

Bidrag til å fase ut kull

– Vi forventer at fondet vil prioritere investeringer i India, Vietnam, Indonesia og andre land i Sør- og Sørøst-Asia hvor det i dag bygges ut ny kullkraft. Det vil i hovedsak være solenergi og vindkraft, både knyttet opp mot nasjonale nett og basert på lokale løsninger, men også med batteriløsninger som muliggjør stabil kraftforsyning, sier Thorleifsson. 

FNs generalsekretær har gjentatte ganger sagt at «å fase ut kull er det viktigste enkeltskrittet for å nå 1,5-gradersmålet». Fornybar energi krever imidlertid større investeringer i forkant enn kullkraft, og prisen på kapital er derfor ofte avgjørende for hvilket alternativ som velges. 

– Ved å gå inn i en tidlig fase og gi tilgang på risikokapital og kompetanse i nært samarbeid med private partnere, har vi erfart at vi kan gjøre en betydelig forskjell, sier Thorleifsson. 

Relevante artikler

Amartha, Indonesia’s major peer-to-peer fintech company that focuses on women empowerment, starts collaboration with Norfund by providing capital to digitize micro-economies across Indonesia.

Amartha has disbursed more than USD 250 mill and empowered 678,502 women across more than 18,900 villages in Jawa, Sumatra, and Sulawesi. During the pandemic, Amartha has continued to improve and become stronger.

Norfund’s 7.5M USD senior loan to Amartha is an initiative to help them provide microcredit to many more female micropreneurs in the bottom of the pyramid and to promote financial inclusion of the unbanked in Indonesia.

In addition to providing capital, Norfund will provide technical assistance and global expertise assisting Amartha to promote global environmental and social standards.

The need for more and better jobs to combat poverty has been exacerbated by the pandemic crisis. Two months ahead of COP26, we are also at a critical juncture to stop the longer-term climate crisis.

At the Norfund Conference 2021 we discussed what must be done to bridge the gaps to protect and create jobs and to enable green growth in developing countries.

Watch the recording of the event here:

Speakers

Relevant pages:

Finansgiganter som Allianz, AXA, Bloomberg, Enel, Goldman Sachs og Macquarie vil sammen med europeiske utviklingsfinansierings-institusjoner, blant dem Norfund, samarbeide med India og Indonesia om å få fart på finansiering av nødvendige klimainvesteringer.

Noen av verdens største institusjonelle kapitalforvaltere, organisert under The Climate Finance Leadership Initiative (CFLI) og de europeiske utviklingsfinansinstitusjonene, EDFI, blant dem Norfund, lanserer i dag en rapport som viser hvordan offentlig-privat samarbeid kan tiltrekke investeringene som er nødvendig for å finansiere klimaomstilling i utviklingsland.

CFLI representerte en portefølje på USD 4,5 trillion (AUM) i 2019, mens EDFI hadde en konsolidert investeringsportefølje i utviklingsland på EUR 46 milliarder ved utgangen av 2019.

Rapporten skisserer skritt vekstøkonomier kan ta, med støtte fra næringsliv og det internasjonale samfunnet, for å tiltrekke seg mer privat kapital til grønne prosjekter, skape nye offentlig-private samarbeid og sikre en sterk gjenoppbygging fra pandemien

Michael R. Bloomberg, grunnlegger av Bloomberg LP og Bloomberg Philanthropies, og styreleder i CFLI

Rapporten peker på de viktigste faktorene som hindrer privat kapital fra å tilflyte klimaløsninger i vekstøkonomier. Sammen med initiativet Global Infrastructure Facility (GIF) i regi av G20, har CFLI og EDFI siden november sammen invitert ulike interessenter fra næringsliv, myndigheter og sivilsamfunn til å gi innspill.

Om samarbeidet

Målet er offentlig-privat samarbeid som adresserer hindringene og gjør det mulig å tiltrekke den nødvendige kapitalen. Forslagene i rapporten er basert på eksempler fra fremvoksende markeder som har lykkes med å stimulere investeringer til støtte for bærekraftig vekst. De er tenkt mer som en meny, enn en ferdig modell som er ment å passe alle land.

Piloter i India og Indonesia

Basert på rapporten, vil aktørene bak sette i gang piloter for samarbeid med India og Indonesia. De er begge blant landene i verden med størst planer om ny kullkraft.

Regjeringen har varslet at den utreder et klimafond for å investere i nettopp denne typen land.

– Ved å samarbeide tett med både store private investorer og myndighetene i landene det gjelder, kan den kapitalen og kompetansen som aktører som Norfund tilbyr, og ikke minst kapitalen som et eventuelt klimafond kan tilby mer av, spille en enda viktigere rolle i å være bindeledd som katalyserer mer privat kapital fra private investorer som institusjonene bak CFLI forvalter, sier Thorleifsson.

Målet er at pilotene i India og Indonesia skal danne grunnlaget for modeller som kan repliseres i flere land, for å tiltrekke den nødvendige kapitalen for å akselerere energiomstillingen.

Store behov i India

Piloten i India er allerede under utvikling i samarbeid med britiske og indiske myndigheter.

Den italienske energigiganten ENEL er et av selskapene bak satsningen. I fjor sommer inngikk selskapet en samarbeidsavtale med Norfund om å bygge ut fornybar energi i nettopp India.

– Vi ser at behovet for kapital er enormt i India, og selv om det interesse fra private aktører, har aktører som Norfund som kan ta større risiko, en avgjørende rolle i å mobilisere tilstrekkelig kapital, og bidra til at landet kan basere sin fortsatt vekst ut av fattigdom på fornybar energi, sier Thorleifsson.

Mens direkteinvesteringer i utviklingsland falt med 12% i 2020 som følge av pandemien, investerte Norfund for rekordhøye 4,8 milliarder i de samme landene.

Ifølge en UNCTAD Investment Trends Monitor publisert 24. januar, kollapset globale utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i 2020 og falt 42% til anslagsvis 859 milliarder dollar fra 1500 milliarder USD i 2019.

Det største fallet i dollar var i utviklede land, men utviklingslands sårbare økonomier rammes hardt. Investeringer i utviklingsland falt samlet med 12%, men med store forskjeller – i Afrika var fallet på 18%.

Investerer «mot strømmen»

I 2020, endte Norfund med investeringsforpliktelser på hele 4,8 milliarder kroner – en økning på 20% fra 2019, da samlede investeringer var på 4,0 milliarder.

– Mer enn halvparten av Norfunds investeringer i 2020 var i Afrika. Vi har opplevd at vi kan utgjøre en viktig forskjell her, blant annet gjennom kapital til bedrifter som har hatt behov for å investere for å tilpasse seg den nye virkeligheten som følge av Covid-19, sier Thorleifsson.

SN Power solgt for 10,9 mrd kroner

Norfund gjorde i 2020 også avtale om det største nedsalget i fondets historie, da SN Power ble solgt til Scatec for hele 10,9 milliarder kroner, noe som ga Norfund en årlig avkastning på 19%. 

Har investert for 2,5 ganger tilskuddet fra bistandsbudsjettet

Nyinvesteringene på 4,8 milliarder er mer enn to og en halv ganger de totalt 1,85 milliardene som Norfund mottok over statsbudsjettet i 2020.

– Vi ser at Norfund kan bruke bistandspengene effektivt til å bidra til å skape arbeidsplasser og bekjempe fattigdom gjennom at vi selger oss ut når det ikke lenger er like stor bruk for oss, og dermed kan bruke kapitalen med avkastning på nytt der behovene er store, sier Thorleifsson.