Juli 7, 2021
– Det er en tillitserklæring at Regjeringen gir Norfund ansvaret for å forvalte det nye Klimainvesteringsfondet, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.
Regjeringen setter av 10 milliarder kroner over fem år til et nytt fond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til reduserte klimagassutslipp. Det skal årlig settes av en milliard fra Norfunds kapital og en milliard fra statsbudsjettet.
Effektive bidrag til å unngå utslipp
– Norfunds energi-investeringer over de siste 20 årene har vært rettet mot å bekjempe fattigdom, men har samtidig gitt effektive bidrag til å unngå utslipp av klimagasser. Nå får vi et nytt, tydelig mandat til å satse sterkere i markedene der klimaeffekten vil være størst
TELLEF THORLEIFSSON, adm.dir. NORFUND
Norfunds samlede investeringer i ny fornybar energi siden oppstart bidrar årlig til 8 millioner tonn CO2 i unngåtte utslipp av klimagasser – tilsvarende en sjettedel av Norges årlige utslipp – eller alle norske personbiler og tunge kjøretøy. Snittavkastningen fra oppstart har vært på 6,6% (IRR).
Enorme behov
– Energibehovet i utviklingslandene med sterk vekst er enormt. India alene planlegger å bygge ut ny energi på størrelse med hele dagens forbruk i EU bare de neste 20 årene. Vi har kjennskap til de mest aktuelle markedene og et nettverk av partnere som gjør at kapitalen hurtig kan settes i arbeid i samsvar med nasjonale myndigheters energiplaner, sier Thorleifsson.
IEA slo i juni fast at de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland må syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar per år til over 1000 milliarder per år i perioden 2026 til 2030, dersom vi skal stanse oppvarmingen av kloden på 1,5 grader.
– Om verden skal lykkes med det, må offentlige penger brukes på en måte som utløser privat kapital. Vi opplever økende interesse blant private og institusjonelle investorer til å kunne bli med på slike investeringer i fornybar energi. Vi kjenner markedene og har etablert mekanismer for å håndtere risikoen, sier Thorleifsson.
Norfund går typisk inn med under 35 prosent eierandel, hvor andre investorer står for resten. Slike energiprosjekter har ofte en belåningsgrad på 70 prosent, hvilket betyr at hver krone som legges inn, kan utløse det tidobbelte i total kapital i et prosjekt.
Bidrag til å fase ut kull
– Vi forventer at fondet vil prioritere investeringer i India, Vietnam, Indonesia og andre land i Sør- og Sørøst-Asia hvor det i dag bygges ut ny kullkraft. Det vil i hovedsak være solenergi og vindkraft, både knyttet opp mot nasjonale nett og basert på lokale løsninger, men også med batteriløsninger som muliggjør stabil kraftforsyning, sier Thorleifsson.
FNs generalsekretær har gjentatte ganger sagt at «å fase ut kull er det viktigste enkeltskrittet for å nå 1,5-gradersmålet». Fornybar energi krever imidlertid større investeringer i forkant enn kullkraft, og prisen på kapital er derfor ofte avgjørende for hvilket alternativ som velges.
– Ved å gå inn i en tidlig fase og gi tilgang på risikokapital og kompetanse i nært samarbeid med private partnere, har vi erfart at vi kan gjøre en betydelig forskjell, sier Thorleifsson.
Fakta om Norfund og energi
- Ved årsskiftet hadde Norfund kommitterte investeringer på 28,4 milliarder kroner
- Totalt hadde Norfund 12,9 milliarder kroner kommittert i energiinvesteringer ved årsskiftet.
- I 2020 investerte Norfund 1,6 milliarder kroner i nye energiprosjekter, og 1,8 millioner nye husholdninger fikk tilgang til energi fra selskaper i Norfunds portefølje
- Norfunds samlede investeringer i ny fornybar energi siden oppstart bidrar til 8 millioner tonn CO2 i unngåtte årlige utslipp av klimagasser – tilsvarende en sjettedel av Norges årlige utslipp – eller alle norske personbiler og tunge kjøretøy.
- Kraftverkene Norfund har investert i produserte i fjor 17,5 TWh strøm – det tilsvarer det samlede årsforbruket til Uganda, Tanzania og Kenya.
- Snittavkastningen på Norfunds energiinvesteringer fra oppstart har vært på 6,6% (IRR).
