Klimainvesteringsfondet og KLP investerer i kraftlinjer i India

Januar 2, 2023

India er avhengig av enorme investeringer i kraftnettet for å erstatte planlagt og eksisterende kullkraft med fornybar energi. Det nye Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, gjør nå sin første investering i kraftlinjer og får pensjonsselskapet KLP med seg.  

India er verdens neststørste produsent av kullkraft, og med verdens største vekst i energibehov trenger landet ny energi tilsvarende hele dagens forbruk i EU de neste 20 årene, ifølge IEA. For å nå klimamålene, er verden derfor avhengig av at India lykkes i å basere denne veksten på fornybar energi. 

Én hovedutfordring er at fornybar energi krever større investeringer enn kull og er avhengig av tilgang på rimelig kapital for å være konkurransedyktig. En annen er at sol- og vindenergi krever betydelige investeringer i kraftlinjer for å stabilisere nettet og overføre kraft fra områdene best egnet for sol- og vindparker.   

Skal koble på 2,5 GW med vind 

Norges nye klimainvesteringsfond, som forvaltes av Norfund og som ble operasjonelt i mai år, skal bidra til å unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Fondet har allerede gjort to investeringer i India – i en storskala solpark med Enel og i selskapet Fourth Partner Energy, Indias ledende utvikler av distribuerte solenergiløsninger. 

Nå gjør Norfund sin første investering i kraftlinjer i India, og fondet får med seg KLP, Norges største pensjonsselskap. I partnerskap med det indiske selskapet ReNew Power skal Norfund og KLP investere 900 millioner rupi (109 mill NOK) i en 49 % eierandel i et prosjekt i Koppal-distriktet sør i India.  

– Gjennom investeringen bidrar vi til å koble 2,5 GW planlagt utbygget vindkraft sør i landet på det nasjonale nettet, sier Bjørnar Baugerud, nestleder i Norfunds avdeling for fornybar energi.   

Prosjektet vil bestå av en 5 x 500 MVA 400/220 kV understasjon i Koppal med en 400 kV D/C overføringslinje fra Koppal transformatorstasjon til Narendra New transformatorstasjon i Karnataka.  

– Investeringen vil redusere flaskehalsene i det indiske strømsystemet og åpne opp for mer fornybar kraftproduksjon. Vi tror prosjektet vil skape god avkastning og ha en positiv klimapåvirkning, sier Aage Schaanning, konserndirektør for økonomi og finans i KLP. 

Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet 

India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030. Forrige uke lanserte landets regjering planer for å investere i oppgraderingen av kraftnettet målet vil kreve.  

I planen legger myndighetene opp til å øke kapasiteten på overføring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030. Det anslår de at alene vil kreve samlede investeringer på 300 milliarder kroner. 

Det nye klimainvesteringsfond fikk overført én milliard kroner i statsbudsjettet for 2022, og Stortinget har bevilget en ny milliard for 2023, som matches av tilsvarende summer fra Norfunds egenkapital. Planen er at det skal oppkapitaliseres over fem år til ti milliarder. 

–  Norfund har identifisert mulige investeringer på over 8 milliarder NOK. Sett opp mot det totale behovet, er nok våre bidrag moderate, men det er store muligheter for videre oppskalering.

Bjørnar Baugerud

Norfund har allerede satt 2 milliarder NOK i arbeid, og regner med å passere 3 milliarder før utgangen av 1 kvartal i år. 

Ifølge IEA må årlige investeringer i fornybar energi i utviklingsland syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar til over 1000 milliarder fra 2026 til 2030, om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Samtidig viser en ny rapport fra Bloomberg NEF at investeringene i fornybar energi i disse markedene har falt – til sitt laveste nivå siden 2016. 

Batterier del av løsningen 

I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for å stabilisere nettet også planlagt dekket av batterier, med planer om 54,5 GW lagring innen 2030. Slike investeringer krever imidlertid mye kapital. 

– Blant prosjektene Norfund har måttet takke nei til gitt fondets størrelse, er det flere store hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India, som vil kreve vesentlig større investeringer enn vi kan bidra med meningsfylte eierandeler i per i dag, sier Baugerud.