Through a new fund Norfund will contribute to giving 30 million people access to clean drinking water in Africa and Asia. 

Today, 2 billion people lack access to clean drinking water. Climate change, population growth, and urbanization mean massive investments are needed to reach UN Sustainable Development Goal 6 of access to safe water, sanitation and hygiene, but it has been challenging to mobilize capital to the sector. 

Together with six private and public investors, Norfund is entering the first investment fund directly aimed at investments in clean drinking water in Africa and Asia. Norfund is contributing 5 million EUR (55 million NOK) to the Water Access Acceleration Fund (W2AF). 

“We are seeing a growing number of companies developing solutions to offer reasonably priced, clean drinking water. Through this fund we can help these kinds of companies get the capital they need to grow and help meet the large and growing need for more water»

Delphine Gilbert, Investment Manager in Norfund

According to the World Bank, developing countries lose around 260 billion USD annually due to poor water supply. It’s estimated that each dollar invested in clean water yields a four dollar reduction in health costs. 

Norfund sees huge potential to make a difference through water investments and has explored the sector in recent years. In 2021 Norfund invested in TransAfrica Water Systems, a company that delivers water pump solutions, water treatment, and solutions for waste management in Kenya and Tanzania. However, it has been difficult to find projects that are commercially sustainable. 

“Various challenges and different types of risk mean that many promising projects fall apart before it is possible to make an investment decision. We have unfortunately looked at a number of possible projects that have not come to fruition,” says Gilbert. 

The W2AF fund is the first of its kind, with a combination of commercial private capital, development finance institutions, and aid money to relieve some of the risk – so-called blended finance. 

“The goal is that the new fund, by taking higher risks, can show that the business models can deliver, and thus also show the way for other investors in the water sector, so that even more people can have access to affordable and clean water,” says Gilbert. 

The fund initially aims to commit 35 million USD, with the intention of later doubling that amount. The investments aim to provide 20 billion liters of water to 30 million people who currently lack access in Africa and Asia. 

Norfund økte sine investeringer i utviklingsland med over 20% til rekordhøye 6,5 milliarder i 2022.  

– Vi er fornøyde med å kunne øke våre bidrag til å skape jobber og bekjempe fattigdom og klimagassutslipp, i en tid der kapital trekkes ut av verdens fattigste land samtidig som behovene er større enn noensinne.

Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund

Også i pandemiårene 2021 og 2020 økte Norfund sine investeringer, med henholdsvis 10% og 20%.

Norfund har de siste to årene mottatt 1,68 milliarder over bistandsbudsjettet til å skape jobber ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling. I 2022 fikk Norfund i tillegg for første gang overført én milliard kroner til et nytt klimainvesteringsfond, som matches med en milliard fra Norfunds kapital.

Norfund investerte imidlertid nesten 2,5 ganger det overførte beløpet.

Det nye klimainvesteringsfondet, rettet mot å unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland, ble operativt i mai. Norfund kom raskt i gang med forvaltningen av fondet, og gjorde nye investeringer under det nye mandatet på rett under 2 milliarder kroner.

Rett over én milliard ble investert i øvrige energiprosjekter over Norfunds utviklingsmandat. 1,8 milliarder ble investert i selskaper som fremmer finansiell inkludering. Resten gikk til selskaper innen landbruk, industri og infrastruktur.

– Vi er glade for at vi har lykkes med å øke investeringene våre vesentlig gjennom tre år der pandemien og ringvirkningene av krigen i Ukraina har gjort det særlig krevende for fattige land å tiltrekke seg kapitalen som trengs for å skape jobbene som gjør det mulig å vokse ut av fattigdom, sier Thorleifsson.

Nye utfordringer – og nye muligheter

Norfund har gjennom året gjort flere investeringer i verdikjedene innen lokal produksjon av matvarer.

– De økte matvareprisene som følge av krigen i Ukraina, er en enorm utfordring, men økte priser på import åpner også nye muligheter til å bygge opp lokal produksjon og skape lokale arbeidsplasser innen videreforedling av lokale råvarer, sier Thorleifsson.

Kombinasjonen av krevende tider for næringslivet og økte renter har ført til at investeringene i fattige land, som så ut til å komme tilbake igjen etter pandemien, har stanset opp igjen, ifølge tall fra UNCTAD.

Økte subsidier til fornybar energi i Vesten, med USAs Inflation Reduction Act i spissen, gjør også at investorer er mindre villige til å prioritere energiinvesteringer i utviklingsland.

– Vi ser at behovet for investeringer i fornybar energi i våre prioriterte marked for klimainvesteringsfondet er blitt enda større, og at vi kan bidra effektivt til å unngå svært store utslipp, sier Thorleifsson.

Norfund går for første gang inn i afrikansk tekstilindustri og lanserer denne uken to investeringer i klesproduksjon i Kenya.

– Klesindustrien kan skape et stort antall arbeidsplasser i Afrika som gir den raskt voksende unge befolkningen mulighet til å jobbe seg ut av fattigdom. Samtidig vil Norfund bidra til å håndtere utfordringene i bransjen, sier William Nyaoke, Norfunds regiondirektør for Øst-Afrika.

Covid-pandemien og opplevelsen av økt politisk risiko har satt ytterligere fart på ønsket om differensiering og utvikling av alternativer til asiatisk og særlig kinesisk klesproduksjon.

To investeringer i klesproduksjon i Kenya

Norfund investerer nå i to klesprodusenter i Kenya:

• Balaji Group er en av de største klesprodusentene i Afrika sør for Sahara, med 12 000 ansatte og produksjon både for det lokale markedet i Kenya og for eksport, for merker som Wrangler, Lee og H&M. Norfund investerer sammen med Ethos, et anerkjent afrikansk investeringsselskap. De investerer til sammen 25 millioner USD (12,5 millioner hver) i Balaji, med mål om å skape minst 6000 direkte jobber og ytterligere 6000 indirekte jobber.

• Hela er et selskap fra Sri Lanka, som har etablert seg i Kenya, Etiopia og Egypt, med over 10 000 ansatte i Afrika. Selskapet produserer undertøy, barneklær og sportsklær for flere kjente merker. Norfunds investering på 14 millioner USD skal bidra til å investere ytterligere i Kenya, for å økte produktiviteten og skape nye arbeidsplasser. Selskapet vil også bruke kapitalen til å bygge en lokal forsyningskjede i Øst-Afrika.

Vil bidra til mer bærekraftig produksjon og gode arbeidsforhold

Det er velkjent at den globale klesindustrien har utfordringer knyttet til arbeidsforhold, forurensing, vannforbruk og klimautslipp.

– Vi er klar over at vi i denne bransjen vil møte utfordringer og dilemmaer. Ambisjonen er at vi som en ansvarlig investor kan bidra til å styrke selskapenes arbeid innen bærekraft og arbeidsforhold.

William Nyaoke, regiondirektør Øst-Afrika

Investeringen i Balaji vil blant annet finansiere nye moderne vaskemaskiner som tredobler produksjonskapasiteten, samtidig som de reduserer strømforbruket med 20-30 %, vannforbruket med 70 % og kjemikaliebruken med 60 %. Selskapet har allerede installert Øst-Afrikas største solcelleanlegg på tak på 1,8 MW for å dekke store deler av energibehovet.

Norfunds investering i Hela vil bidra til en mer bærekraftig verdikjede gjennom å produsere større deler av denne lokalt. Selskapet har hentet inn selskaper som vil produsere emballasje og gummistrikk i Kenya.

Muligheter for kvinner

De fleste ansatte i klesindustrien er kvinner som ellers ofte sliter med å finne arbeid. Forskning har vist en rekke positive effekter for kvinner som følge av klesindustrien, som økt skolegang, og at de gifter seg senere.

Hela har lang erfaring med opplæringsprogrammer for ansatte innen familieplanlegging, seksuell og reproduktive helse og generell livsmestring. Selskapet tilbyr barnehageplass for kvinnelige ansatte med barn mellom 4 måneder og 3 år, for å gjøre det enklere for mødre å komme tilbake til arbeid. Ansatte i Kenya får også ta med 20 liter rent vann daglig.

Abler Nordic er det nye navnet på investeringsselskapet Nordic Microfinance Initiative, et offentlig-privat samarbeid hvor Norfund er blant investorene, sammen med blant annet IFU, Ferd, DNB og KLP. Abler Nordic investerer i selskaper i Afrika og Asia som tilbyr finansielle tjenester til lavinntektshusholdninger.

Gjenspeiler endringer 

-Etter oppstarten vår i 2008 investerte vi i tradisjonelle mikrofinansinstitusjoner i utviklingsland, enten via fond eller direkte. I dag investerer vi i selskaper som tilbyr et bredere sett av finansielle tjenester, og vi gjør alle investeringene direkte, uten bruk av mellommenn som fond. Kundegruppene til disse selskapene er imidlertid den samme; det er husholdninger med lav inntekt som de tradisjonelle bankene i disse landene ikke kan eller vil betjene. Vårt nye navn og profil gjenspeiler den endringen. Abler Nordic spiller på begrepene enable og sustainable og understreker våre nordiske røtter og verdier, sier Arthur Sletteberg, adm. direktør i Abler Nordic. 

En bedre hverdag for lavinntektshusholdninger

1,4 milliarder mennesker over hele verden har i dag ingen eller liten tilgang til finansielle tjenester. Muligheten til å skaffe seg små lån, spare trygt, og tegne en forsikring kan bidra til å jevne ut og øke inntektene til husholdninger med lave inntekter, styrke deres motstandsdyktighet mot klimaendringer og økonomiske sjokk, og bedre deres livskvalitet.  

Jackeline Nyangaresi, småbruker og mor til fire, bor i en liten landsby i Nyamira-regionen i Kenya, og har opplevd hvordan finansielle tjenester kan påvirke hele familien positivt. Jackeline dyrker te og har melkekyr, og ønsket å øke inntektene fra åkeren sin og prøve å øke melkeproduksjonen. For å klare dette søkte Jackeline om et lån fra Juhudi Kilimo, en mikrofinansinstitusjon som finansierer landbruksutstyr ment for å hjelpe småbruksbønder til å øke produktivitet og inntekter. Abler Nordic har en stor eierandel i Juhudi Kilimo.

Da hennes første lån var nedbetalt, søkte Jackeline om et nytt lån for å kjøpe dyremat og en kvige. «Innsatsen min har gitt resultater nå som jeg har mulighet til å skaffe mat til alle barna mine og gi dem utdanning, takket være de økte inntektene fra gården min», forklarer Jackeline.

Anders Misund ny styreleder 

Anders Misund, partner i EQT, overtar styreledervervet fra Bjarne Kveim Lie, partner og med-gründer i Verdane. 

-Jeg er glad for å overta stafettpinnen fra Bjarne Kveim Lie, og fortsette det viktige arbeidet med å sikre at også lavinntektshusholdninger i utviklingsland får tilgang til gode finansielle tjenester. Vi lever i en urolig tid og disse husholdningene rammes ekstra hardt av dagens globale utfordringer. Abler Nordics arbeid er derfor viktigere enn noensinne, sier Anders Misund.

Krigen i Ukraina har sendt prisen på matolje i været og skapt store utfordringer for fattige importavhengige land. Norfund investerer nå i produksjon av matolje basert på lokale råvarer i Etiopia. Målet er å skape arbeidsplasser og øke matsikkerheten.

SAMANU er et etiopisk selskap som selger forbruksvarer som matolje, såper og hveteprodukter i landet. Norfund og private investorer forvaltet av 54 Capital investerer nå 21 millioner USD (210 mill NOK) i selskapet. Investeringen skal finansiere byggingen av et nytt anlegg for å utvinne matolje fra lokal produksjon av soyabønner, sesam- og solsikkefrø.  

– Denne investeringen kan bidra til økt matsikkerhet i et land som er hardt rammet av den globale sultkrisa. Slike investeringer i verdikjeden er avgjørende for å tilrettelegge for mer stabile inntekter til fattige småbønder, og er en sjanse til å satse på matproduksjon lokalt, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

Etiopia er et av verdens fattigste land, som i tillegg til borgerkrig også er hardt rammet av tørke, med flere dårlige regnsesonger på rad. Ifølge Verdens matvareprogram (WFP) er 20 millioner mennesker avhengig av matstøtte. 

– De økte matvareprisene som følge av krigen i Ukraina, er en enorm utfordring, men åpner også en unik mulighet til å gripe anledningen til å bygge opp lokal produksjon og skape lokale arbeidsplasser innen videreforedling av lokale råvarer, sier Andreas Davidsen, leder for landbruk og industriproduksjon i Norfund. 

Ifølge etiopiske myndigheter, har landet en etterspørsel etter matolje på 900 millioner liter i året, og bare 40%  dekkes av produksjon basert på lokale råvarer. Prisene på import av matolje har økt kraftig de siste årene, først som følge av pandemien, siden som konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina, henholdsvis verdens neststørste og største produsenter av solsikkeolje. Senest i forrige uke offentliggjorde etiopiske myndigheter at de hadde sett seg nødt til å gå til innkjøp av 43 millioner liter palmeolje fra et selskap i Djibouti for å sikre befolkningen matolje til subsidierte priser. 

– For å etablere tilstrekkelig lokal produksjon av oljefrø til SAMANUs raffinerier, er planen å i løpet av seks år utvikle større klynger av produsenter i Etiopia, sier Davidsen.

Norfund planlegger å bruke tilskuddsmidler til å støtte småbøndene med frø, gjødsel, opplæring og kapasitetsbygging, samt landbruksteknologi for å øke produktiviteten. 

– Vi er svært glade for å ha Norfund med på laget og dra nytte av deres omfattende erfaring, når vi nå skal skalere opp satsningen vår i tråd med vår strategi om å ytterligere styrke verdikjeden i Etiopia, sier Saad Aouad, Chief Investment Officer i 54 Capital PE Advisors. 

---

Det Norfund-eide selskapet WeLight skal gi 120 nye landsbyer energitilgang fra solceller. – Den nye finansieringen er en milepæl for selskapet som vil kunne gi mer enn 200 000 mennesker tilgang på strøm for første gang, sier Pål Helgesen, investeringsdirektør i Norfund.  

Madagaskar er et av verdens fattigste land, med 80% av befolkningen under fattigdomsgrensen. De fleste av landets 30 millioner innbyggere bor på landsbygden og av disse har bare 15% tilgang på strøm.  

Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, gikk i 2019 inn som eiere i selskapet WeLight, for å finansiere bygging av såkalte «minigrids» som gir strøm fra små solkraftverk med batterilagring til landsbyer som ikke er koblet på nasjonale nett.  

I partnerskap med det franske selskapet Sagemcom og det gassiske selskapet Axian Group, har Norfund støttet selskapet fra det som var to pilotanlegg i 2019 til at selskapet nå har etablert anlegg i 55 landsbyer, inkludert piloter i Mali i Vest-Afrika. Samarbeidet med mobilselskapene har vært viktig for å kunne gi kundene mulighet til å betale for strømmen med mobilbank i forkant.  

Nå har selskapet sikret ny finansiering som skal gi strøm til 200 000 mennesker i 120 landsbyer, med alt fra 400 til ca 2000 innbyggere. Den nye finansieringen er på til sammen 40 millioner euro, og Norfund og de eksisterende partnerne får nå med seg Den europeiske investeringsbanken (EBI), EDFI ElectriFI og Triodos Investment Management. 

– Tilgangen på strøm gir muligheten til å skape nye arbeidsplasser, og WeLight bidrar til å forsterke denne effekten gjennom å identifisere lokale entreprenører som får støtte og opplæring til å utvikle små bedrifter, sier Helgesen.  

Strømmen vil også brukes til å sette opp gatelys som forbedrer sikkerheten og muliggjør aktiviteter etter mørkets frambrudd, og skoler og helsesentre vil få tilgang på lys og kjøling.  

Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, investerer i oppskalering av bruk av biomasseavfall til energi i India. Investeringen på 600 millioner kroner vil bidra til å unngå mer enn 2,8 millioner tonn CO2-utslipp, bidra til å bedre luftkvaliteten i Nord-India og gi inntekter til 100 000 bønder.

Hvert år brenner bønder i Nord-India halmen som er igjen på åkrene etter innhøstingen av korn og ris, for å raskt kunne så på nytt. Brannene bidrar hvert år til ekstreme nivåer av luftforurensning i regionen. 

Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, investerer nå i SAEL Industries Limited, som har utviklet en forretningsmodell der bøndene får betalt for å samle inn disse restene for å bruke dem som drivstoff i biomassekraftverk.  

– Det er veldig positivt at regjeringens klimainvesteringsfond med dette bidrar til å redusere enorme utslipp av klimagasser og lokalforurensing, samtidig som et stort antall indiske småbønder kan få muligheten til å øke inntektene sine, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

Unngår store utslipp av klimagasser  

SAEL har allerede fem biomassekraftverk (80MW) i drift, og ytterligere seks (90MW) under bygging, og driver i tillegg flere prosjekter med solenergi. Norfunds investering på 600 millioner kroner skal bidra til å finansiere selskapets planer om å bygge ut ytterligere 100MW bioenergi og 400MW solenergi hvert år de neste fem årene.  

Investeringen er i første fase beregnet å bidra til å unngå mer enn 2,8 millioner tonn CO2 årlig, basert på dagens indiske energimiks. Det tilsvarer 3% av Norges årlige utslipp (eller 1,4 millioner norske bensinbiler).  

«Investeringen gir viktige bidrag til å øke produksjonen av stabil fornybar energi som kan gå hele døgnet, i tillegg til billig solenergi»

Mark Davis, direktør for fornybar energi i Norfund

India er verdens neststørste produsent av kullkraft og har verdens største vekst i energibehov. Ifølge IEA må landet bygge ut ny energi tilsvarende hele dagens forbruk i EU de neste 20 årene. India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030, og verden er helt avhengig av at landet lykkes med dette for å nå de globale klimamålene. 

Avgjørende bidrag til bedre luftkvalitet og økte inntekter til bønder 

Den årlige brenningen av halm øker nivåene av fine partikler (PM 2,5) og er en av hovedgrunnene til at Delhi er hovedstaden i verden med dårligst luftkvalitet. Studier viser at luftforurensningen reduserer forventet levealder i regionen med opp mot ti år. Brenningen reduserer også kvaliteten på jorda, slik at bøndene må øke bruken av kjemikalier, som også har negative helseeffekter. 

Myndighetene har forsøkt å slå ned på brenningen, men det har vært krevende å fremme alternativer, fordi bøndene er avhengige av å kunne så på nytt i løpet av 20 til 25 dager etter innhøstning.  

– Ved å samle inn halmen og bruke den som drivstoff i våre biomasskraftverk, bidrar vi til å bekjempe et av landets største helseproblemer, samtidig som vi skaper lokal sysselsetting og ekstra inntekter til bønder og lokale gründere. Partnerskapet med Norfund vil fremskynde implementeringen av disse prosjektene, sier Jasbir Awla, styreformann og administrerende direktør i SAEL Limited.  

I dag leverer allerede ca 15 000 bønder halm til prosjekter i Punjab og Haryana, og 20 000 bønder er involvert i prosjekter under bygging i Rajasthan. Om selskapet lykkes med ekspansjonsplanene, anslår de at 100 000 bønder vil være involvert innen 5 år. 

---

Les mer om Klimainvesteringsfondet og India

Av Ellen Cathrine Rasmussen, avdelingsleder for vekstkraftige virksomheter i Norfund

Salget av skogselskapet Green Resources markerte et nytt kapittel i historien om en av Norfunds mest krevende investeringer. En vellykket snuoperasjon gir grunnlag for ytterligere utvikling av jobber og økonomisk utvikling. Men Norfund ville ikke gjort en lignende investering i dag.

Skogs- og treforedlingsdrift har stort potensial for å skape nye arbeidsplasser i områder av Afrika der det i dag er få jobber utover selvbergingsjordbruk. Slik industri kan levere fornybare byggematerialer, redusere behovet for import, og ansvarlig drift kan bidra til å dempe press på naturskog gjennom å inkludere vern av skog, i områder der jakt på brensel og svijordbruk fører til omfattende avskoging.  

Dette var bakgrunnen for Norad allerede fra tidlig på 70-tallet engasjerte seg i skogdrift i Tanzania. I 2001 overtok Norfund Norads lån og virksomheten ble noen år senere overtatt av det som ble selskapet Green Resources. I 2009 ble dette fulgt opp med et nytt lån fra Norfund sammen med IFC. Lånet ble gitt for å investere i verdikjeden (sagbruk) og industriell utvikling av selskapet med mål om å skape arbeidsplasser. 

For svak etterlevelse av miljø- og menneskerettighetsstandarder 

Norfund var klar over at skogsdrift i Øst-Afrika innebar utfordringer knyttet til miljø, menneskerettigheter og landrettigheter. I samarbeid med FMO og Finnfund, våre nederlandske og finske søsterorganisasjoner, ble det i forbindelse med utbetalingen av nye lån derfor gjennomført grundige aktsomhetsvurderinger. Vi stilte sammen krav om at selskapet måtte drives forsvarlig i henhold til anerkjente standarder på miljø og sosiale forhold.  

Våre egne gjennomganger og kritikk fra media, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner viste at selskapet ikke leverte godt nok, blant annet i forholdet til lokalsamfunn og ansatte. Sammen med våre søsterorganisasjoner gikk vi inn med tiltak for å styrke oppfølgingen, blant annet med årlig ekstern monitorering og bruk av egne midler til å forbedre sikkerheten. 

Rettigheter til mye land – men manglende inntekter  

Samtidig ble det tidlig klart at Green Resources prioriterte bruksrett til og beplantning av mye land, og i mindre grad investerte i verdikjeden og industriell utvikling. Dette begrenset muligheten til å øke inntektene. 

I 2016 kom selskapet dermed i en likviditetsskvis, og styret truet med å slå selskapet konkurs. Norfund, våre søsterorganisasjoner, samt noen aksjonærer, ga da ytterligere lån for å bevare arbeidsplassene, men med klare forutsetninger og en rett til å overta selskapet ved å konvertere lån til aksjekapital om de ikke ble innfridd. 

En krevende snuoperasjon  

Etter hvert så Norfund og Finnfund seg nødt til å ta i bruk denne retten for å redde selskapet. Det ga muligheten for en tettere oppfølging enn som långivere. Vi bidro til å få på plass et nytt styre, en ny ledelse, profesjonalisert drift og vesentlig styrket oppfølging av miljø- og sosiale forhold (E&S). Vi krevde også at selskapet på en ansvarlig måte måtte gi fra seg bruksretten til store landområder, noe som nå i hovedsak er gjennomført i Mosambik.  

I ettertid framstår det klart at Norfund i 2009 undervurderte hvor vanskelig det ville bli for selskapet å levere på egne ambisjoner, skape lønnsom drift og oppfylle våre krav på miljø- og sosiale forhold. Konsekvensen ble et krevende engasjement over mange år, der vi har brukt mye tid og krefter på å følge opp både svake økonomiske resultater og utfordringer knyttet til miljø, landrettigheter og sosiale forhold.  

Vi mener det var riktig å ta ansvar gjennom å gå inn som eier i stedet for å la selskapet gå konkurs.  Snuoperasjonen gjennomført av styret og den nye ledelsen satte selskapet i stand til å gå fra store underskudd til å doble omsetningen og samlet sett oppnå lønnsomhet. Imidlertid ville Norfund ikke gjort en tilsvarende investering i dag. 

Nytt partnerskap gir nye muligheter 

Snuoperasjonen var bakgrunnen for at det ble mulig i høst å selge selskapet til et nytt partnerskap kalt The African Forestry Impact Platform (AFIP). Partnerskapet har som mål å skalere opp bærekraftig skogbruk i Afrika sør for Sahara. Bevaring av naturskog og skogrestaureringsprosjekter kombineres med ansvarlig utvidelse av skogplantasjer. Norfund og Finnfund reinvesterer inntektene fra salget i det nye partnerskapet, som får inn frisk kapital fra australske New Forests og British International Investments. 

Green Resources er et eksempel på hvor vanskelig det kan være å drive ansvarlig og levedyktig virksomhet i utviklingsland. Heldigvis er det imidlertid også et eksempel på hva som er mulig å få til hvis man ikke gir opp når det stormer, men bruker tid og krefter på å få til en snuoperasjon.  

Det er erfaring og kunnskap som kommer godt med når et nytt kapittel nå skal skrives i historien om Green Resources. Og når Norfund skal fortsette å investere for utvikling i Afrika. 

Med et nytt lån til Kinyeti Venture Capital vil Norfund sammen med søsterfondet Swedfund, satse videre på små og mellomstore bedrifter i Sør-Sudan.  

Kinyeti er et investeringsselskap som ble etablert i 2012 som en joint venture mellom Norfund og Swedfund. Selskapet gir sårt tiltrengt risikokapital til lokale små og mellomstore bedrifter i Sør-Sudan i form av lån. Ved å tilby kapital til gründere og etablerte virksomheter i vekst, er målet å skape nye jobber og bygge landets private sektor. Norfund gir nå et oppfølgingslån på opptil 4 millioner USD.  

Sør-Sudan har vært plaget av omfattende korrupsjon, politisk konflikt og borgerkrig. Mer enn åtti prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Landet er også svært utsatt for konsekvensene av klimaendringer, inkludert både flom og tørke.  

Kinyeti har imidlertid utviklet seg til å bli et levedyktig selskap, som midt i utfordringene og den politiske og økonomiske ustabiliteten, har lykkes i å støtte små og mellomstore bedrifter med finansiering og dermed skapt arbeidsplasser i Sør-Sudan. 

– Som et lønnsomt investeringsselskap i Sør-Sudan, er Kinyeti godt forankret i vår strategi for sårbare stater. Nå kan vi satse videre gjennom en oppfølgingsinvestering, basert på et tiår med erfaring siden Kinyeti ble etablert, sier Vegard Halvorsen, investeringsdirektør i Norfund. 

Kinyeti har investert nesten 11 millioner USD i 21 selskaper til dags dato, med planer om å investere ytterligere 10 millioner USD i løpet av de neste fire årene.  

Investeringene har gått til blant annet små bedrifter innen mat- og landbruksvirksomhet, entreprenører som trenger kapital til kjøp av maskiner, til transport, logistikk og lagerbyggninger, og til fornybar energi. 

– Kinyeti bidrar til utvikling av bedrifter i en spesielt sårbar økonomi, og er dermed spesielt viktig for å skape arbeidsplassene Sør-Sudan trenger for å bekjempe fattigdom. Vi håper at erfaringene med selskapet også kan bidra til å tiltrekke mer risikokapital til landet etter hvert, sier Halvorsen. 

India er avhengig av enorme investeringer i kraftnettet for å erstatte planlagt og eksisterende kullkraft med fornybar energi. Det nye Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, gjør nå sin første investering i kraftlinjer og får pensjonsselskapet KLP med seg.  

India er verdens neststørste produsent av kullkraft, og med verdens største vekst i energibehov trenger landet ny energi tilsvarende hele dagens forbruk i EU de neste 20 årene, ifølge IEA. For å nå klimamålene, er verden derfor avhengig av at India lykkes i å basere denne veksten på fornybar energi. 

Én hovedutfordring er at fornybar energi krever større investeringer enn kull og er avhengig av tilgang på rimelig kapital for å være konkurransedyktig. En annen er at sol- og vindenergi krever betydelige investeringer i kraftlinjer for å stabilisere nettet og overføre kraft fra områdene best egnet for sol- og vindparker.   

Skal koble på 2,5 GW med vind 

Norges nye klimainvesteringsfond, som forvaltes av Norfund og som ble operasjonelt i mai år, skal bidra til å unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Fondet har allerede gjort to investeringer i India – i en storskala solpark med Enel og i selskapet Fourth Partner Energy, Indias ledende utvikler av distribuerte solenergiløsninger. 

Nå gjør Norfund sin første investering i kraftlinjer i India, og fondet får med seg KLP, Norges største pensjonsselskap. I partnerskap med det indiske selskapet ReNew Power skal Norfund og KLP investere 900 millioner rupi (109 mill NOK) i en 49 % eierandel i et prosjekt i Koppal-distriktet sør i India.  

– Gjennom investeringen bidrar vi til å koble 2,5 GW planlagt utbygget vindkraft sør i landet på det nasjonale nettet, sier Bjørnar Baugerud, nestleder i Norfunds avdeling for fornybar energi.   

Prosjektet vil bestå av en 5 x 500 MVA 400/220 kV understasjon i Koppal med en 400 kV D/C overføringslinje fra Koppal transformatorstasjon til Narendra New transformatorstasjon i Karnataka.  

– Investeringen vil redusere flaskehalsene i det indiske strømsystemet og åpne opp for mer fornybar kraftproduksjon. Vi tror prosjektet vil skape god avkastning og ha en positiv klimapåvirkning, sier Aage Schaanning, konserndirektør for økonomi og finans i KLP. 

Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet 

India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030. Forrige uke lanserte landets regjering planer for å investere i oppgraderingen av kraftnettet målet vil kreve.  

I planen legger myndighetene opp til å øke kapasiteten på overføring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030. Det anslår de at alene vil kreve samlede investeringer på 300 milliarder kroner. 

Det nye klimainvesteringsfond fikk overført én milliard kroner i statsbudsjettet for 2022, og Stortinget har bevilget en ny milliard for 2023, som matches av tilsvarende summer fra Norfunds egenkapital. Planen er at det skal oppkapitaliseres over fem år til ti milliarder. 

–  Norfund har identifisert mulige investeringer på over 8 milliarder NOK. Sett opp mot det totale behovet, er nok våre bidrag moderate, men det er store muligheter for videre oppskalering.

Bjørnar Baugerud

Norfund har allerede satt 2 milliarder NOK i arbeid, og regner med å passere 3 milliarder før utgangen av 1 kvartal i år. 

Ifølge IEA må årlige investeringer i fornybar energi i utviklingsland syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar til over 1000 milliarder fra 2026 til 2030, om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Samtidig viser en ny rapport fra Bloomberg NEF at investeringene i fornybar energi i disse markedene har falt – til sitt laveste nivå siden 2016. 

Batterier del av løsningen 

I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for å stabilisere nettet også planlagt dekket av batterier, med planer om 54,5 GW lagring innen 2030. Slike investeringer krever imidlertid mye kapital. 

– Blant prosjektene Norfund har måttet takke nei til gitt fondets størrelse, er det flere store hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India, som vil kreve vesentlig større investeringer enn vi kan bidra med meningsfylte eierandeler i per i dag, sier Baugerud.