Regjeringen varsler økte overføringer til Ukraina-fondet. Fra 2027 til 2030 vil Norge overføre 3,75 milliarder kroner til fondet Norfund forvalter. 

Ukraina-fondet er Norges viktigste sivile bidrag for å øke den økonomiske aktiviteten og jobbskapingen i Ukraina. Ukraina trenger at noen tør å satse. Det er stor mangel på den type risikovillig egenkapital som Ukraina-fondet kan tilby.

Espen Barth Eide

Utenriksminister

Formålet med Ukraina-fondet er å kanalisere kapital til bedrifter og infrastrukturprosjekter som spiller en sentral rolle i gjenoppbyggingen og den langsiktige utviklingen av landet. Den pågående krigen har begrenset investeringsaktiviteten og økonomien i Ukraina kraftig.  

– Ukraina-fondet er et viktig virkemiddel siden det både medvirker til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet og realisering av investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført som følge av høy risiko, sier utenriksministeren. 

Siden regjeringen i 2024 besluttet at Norfund skulle forvalte Ukraina-fondet, har Norfund arbeidet med å bygge opp en egen investeringsportefølje. Ukraina-fondet har alt foretatt fire investeringer med en samlet verdi på over 500 millioner kroner, og det forventes at flere nye investeringer vil bli annonsert i løpet av året.  

Ukrainafondet har til nå investert i utvidelse av industriparken M10 i Lviv, som legger til rette for økt handel med EU, fondet Rebuild Ukraine Fund (REBUF), som gir vekstkapital til ukrainske SMB-eri, fondet Horizon Capital Catalyst Fund (HCCF), som blant annet bidrar til å finansiere et vindkraftverk på 124 MW i Odesa-regionen, og i modernisering av kjeksfabrikken Yarych i Lviv-regionen, som sikrer arbeidsplasser og legger grunnlag for økt eksport. 

Opptrappingsplanen for 2027–2030 innebærer en overføring på 750 millioner kroner i 2027 og 1 milliard kroner årlig i 2028, 2029 og 2030. 

Vi har kommet godt i gang med å investere i utviklingen av næringslivet i Ukraina, og vi opplever at det er stor etterspørsel etter kapitalen vi kan tilby. Opptrappingsplanen gir oss en forutsigbarhet som er avgjørende for å kunne planlegge vårt videre arbeid i Ukraina sammen med eksisterende og nye partnere

Erik Sandersen

Administrerende direktør i Norfund

Faktaboks:

• Ukraina-fondet ble opprettet den 19.12.2024 og forvaltes av Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland
• Inngår i Nansen-programmet og har siden opprettelsen fått overført 1 milliard kroner
• Formål: medvirke til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet og jobbskaping i Ukraina
• Bidra til investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført som følge av høy risiko

Vil du lese mer om Ukraina-fondet?

• Norfunds investeringer i Ukraina – Norfund 

• Investerer i vindkraft for å styrke Ukrainas energisikkerhet – Norfund 

• Ukraina-fondet investerer 150 millioner i ukrainske bedrifter 

• Ukraina-fondet med første investering – Norfund 

• Kategori: Ukraine – Norfund 

Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, investerer opptil 100 millioner dollar (ca 943 millioner kroner) i det indiske fornybarselskapet AMPIN Energy Transition. Kapitalen skal bidra til å finansiere rundt 2 gigawatt ny sol- og vindkraft i India. 

Les pressemelding fra AMPIN her. 

I en tid med høye gasspriser øker bruken av billig kull flere steder i verden. Derfor er det avgjørende at land i vekst får tilgang på kapital som gjør mulig investeringer i fornybar energi. Denne investeringen viser at klimamidler tiltrekker privat kapital samtidig som det bidrar til reelle utslippsreduksjoner,

Åsmund Aukrust

Utviklingsminister

AMPIN har i dag 2,5 GW fornybar kraft i drift. Med hjelp av investeringen fra Klimainvesteringsfondet skal selskapet bygge ytterligere 2 GW, og selskapet har som mål å nå 10 GW installert kapasitet innen 2029. Det tilsvarer ¼ av norsk installert effekt.  

Gjennom investeringen i egenkapital vil Klimainvesteringsfondet bidra til å finansiere Ampins andel av nye sol-, vind- og hybridprosjekter, og bidra til selskapets videre satsing på egen produksjon av solceller

Bjørnar Baugerud

Leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund

Selskapet som begynte som en leverandør av energi direkte til næringslivet (såkalt C&I), har utviklet seg til å også bli en utbygger av storskala sol- og vindkraft til det indiske nettet, som blant annet har stått bak byggingen av Indias største flytende solkraftverk. AMPIN utvikler løsninger som kan garantere leveranse av fornybar strøm hele døgnet gjennom kombinasjoner av solenergi, vindkraft og batterier, og selskapet satser også på egen produksjon av solceller.  

– Denne egenkapitalinvesteringen fra Norfund bekrefter AMPINs unike forretningsmodell for energiomstilling. Norfund bidrar med strategiske fortrinn som en global leder innen energiinvesteringer, noe som gjør dem til en ideell partner for vår langsiktige vekst. De har investert i hele den fornybare energisektoren i India, og deres innsikt i virksomheten vil gjøre det mulig for oss å vokse raskere, sier Pinaki Bhattacharyya administrerende direktør i AMPIN Energy Transition. 

Norfunds investering på 100 millioner dollar forventes å bidra til å mobilisere ytterligere opp mot 700 millioner dollar i privat kapital, i en blanding av egenkapital og lån. 

Høye gasspriser fører til valg mellom kull og fornybar energi  

Stengningen av Hormuzstredet har ført til kraftig prisøkning på og manglende leveranser av gass. Land som India står dermed med valget om å erstatte gassen med enten kull eller fornybar energi. I India har utslippene fra kraftsektoren økt med 2,3% i år, etter en 2,2% nedgang i samme periode i fjor, ifølge en ny analyse fra Carbonbrief. India har 43 GW med ny kullkraft under bygging. 

– Om kullkraft vinner fram, vil det låse verden til enorme utslipp. Det kan unngås, om land som India nå raskt får tilgang på nok risikovillig kapital til lønnsomme investeringer i sol- og vindenergi, slik Klimainvesteringsfondet bidrar til gjennom denne investeringen, sier Baugerud

Vil unngå utslipp tilsvarende alle norske personbiler  

Investeringen i AMPIN vil bidra til finansiering av om lag 2 GW ny fornybar kapasitet fram til 2028. Norfund anslår at prosjektene vil bidra til å unngå rundt 3,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig når de er satt i drift. Det tilsvarer alene nesten utslippene fra alle norske personbiler (3,3 millioner tonn, Norsk klimastiftelse 2026).  

– Det at vi kan bidra til unngåtte utslipp i denne størrelsen gjennom lønnsomme investeringer, gjør Klimainvesteringsfondet til et svært effektivt klimaverktøy, sier Baugerud. 

I fjor investerte Klimainvesteringsfondet i prosjekter som årlig vil unngå 22,7 millioner tonn CO2e – tilsvarende halvparten av årlige norske utslipp. Samtidig har fondet hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 9,7% i norske kroner (13,3% i investeringsvaluta).  

Vi må snart erkjenne at det finnes én langsiktig løsning: å gi unge håp om en anstendig jobb der de bor – uten å risikere livet i Middelhavet.

Det neste tiåret vil 1,2 milliarder unge mennesker komme i arbeidsfør alder i utviklingsland. Det er det største ungdomskullet verden har sett, og trolig noensinne vil se. Om dagens utvikling fortsetter, anslår Verdensbanken at bare 400 millioner av disse vil være i arbeid i 2035.

Det er en enorm utfordring. For hvert enkelt ungt menneske vet vi at en jobb er avgjørende ikke bare for inntekt, men også for opplevelsen av verdighet, sosial tilhørighet og håp.

Når en slik jobb virker utenfor rekkevidde der man bor, har mennesker til alle tider søkt bedre muligheter andre steder. Slik hundretusenvis av nordmenn gjorde det på 1800-tallet, gjør millioner av mennesker det i dag.

Ikke lett å slå ned på menneskesmugling

Migrasjonspresset skaper utfordringer for landene de unge søker seg til. Og politikerne må, slik kommentator Christina Pletten skriver i Aftenposten 4. august, forstå at det skaper frykt i deler av befolkningen. Det er derfor selvsagt viktig å diskutere hvordan Europa kan håndtere dette på en god måte. Pletten har rett i at en del av løsningen er å slå ned på nettverk av menneskesmuglere for å stenge de livsfarlige migrasjonsrutene.

Sannheten er imidlertid at det har vist seg enklere sagt enn gjort. Der etterspørselen er stor nok, vil tilbudet av menneskesmuglere alltid komme. Den eneste langsiktige løsningen er å gjøre noe med etterspørselen. Det krever at unge får troen på tilstrekkelige muligheter for gode jobber der de bor.

– Der etterspørselen er stor nok, vil tilbudet av menneskesmuglere alltid komme

Erik Sandersen

CEO i Norfund

Det er en enorm og langsiktig utfordring. Men den samme ungdomsgenerasjonen representerer også enorme muligheter. 
Norfund har over snart 30 år dokumentert at lønnsomme investeringer effektivt bidrar til å skape arbeidsplasser. Ved utgangen av fjoråret var 788.000 mennesker ansatt i selskaper vi er investert i, fra produksjon av sement i Ghana, til foredling av soya i Zambia, eller gjenvinning av papir i Kenya. Og gjennom fornybar energi og banktjenester bidrar vi indirekte til langt flere. Samtidig har vi siden 1997 hatt en gjennomsnittlig avkastning på 7,8 prosent i norske kroner.

Heltene i historiene våre er dyktige lokale næringslivsledere og ansatte. Vår erfaring er at de har ressurser og pågangsmot som sammen med en partner med investeringskapital kan bygge bedrifter som skaper gode jobber.

En tryggere verden for oss alle

Slagordet «arbeid til alle er jobb nummer én» har til nå har vært forbeholdt debatter om norsk politikk. Nå har utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) slått fast at prioriteringen også skal gjelde for utviklingspolitikken.

I en tid der bistanden er under press, er det en riktig prioritering ut fra en vurdering av hvordan denne kan brukes på en måte som er effektiv, skalerbar og bærekraftig. Og ikke minst – det er det ledere i utviklingsland faktisk etterspør.

Men kanskje er det også på tide at mangelen på arbeidsplasser i utviklingsland ikke lenger kun diskuteres av dem med engasjement for bistand, men også av dem som kun bekymrer seg for migrasjon?

Hva om de som i dag frykter masser av ukontrollerbar migrasjon og forledes inn i hat og radikale løsninger, i stedet kan se hvordan vi i fellesskap kan løse den bakenforliggende utfordringen? Der offentlige og private selskaper sammen skalerer opp lønnsomme investeringer for å skape arbeidsplasser lokalt – og skaper en tryggere og bedre verden for oss alle?

Les artikkelen til administrerende direktør Erik Sandersen på Aftenposten her

Norfund investerer 300 millioner kroner i Communication & Renewable Energy Infrastructure (CREI) for å gi mobiltårn tilgang til rimelig og pålitelig energi i Mali, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.

Norfund investerer i selskapet med Facility for Energy Inclusion (FEI), et fond forvaltet av Cygnum Capital, som Norfund også har investert i.

Les felles pressemeldingen fra Cygnum Capital, CREI, two33 Group og Norfund her

– Rimelig og stabil tilgang til mobildekning er avgjørende for kommunikasjon som grunnlag for økonomisk aktivitet og sikkerhet, og slike investeringer er vesentlige bidrag til utviklingen i land som alle står i krevende situasjoner, 

Reza Mardanghom

Prosjektleder for investeringen i Norfund

Norfund har tidligere investert i CREIs løsninger for å levere fornybar energi til mobiltårn i Mali. Fondet utvider nå investeringen til å omfatte selskapets utvikling av slike løsninger i Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.

Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Mali er rangert som henholdsvis 188, 191 og 193 (siste) plass på Human Development Index. De er klassifisert som «minst utviklede land» (MUL).  Ved utgangen av 2025 var 35 % av Norfunds portefølje i disse markedene.

Erstatter dyr diesel med solenergi

Mobildekning krever stabil energiforsyning til tårnene. Dette har vært vanskelig å sikre i landene hvor CREI opererer, som er preget av konflikt, store avstander og mangel på infrastruktur. Frem til nå har en stor del av behovet blitt dekket av dieselgeneratorer, basert på dyr importert diesel transportert med lastebil fra naboland.

I Sør-Sudan har prosjektet allerede modernisert mer enn 500 mobiltårn, og siden januar 2024 har dieselforbruket blitt redusert fra mer enn 400 000 til under 200 000 liter per måned. I Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Mali forventer CREI å modernisere ytterligere 4000 slike tårn. 

– Ved å modernisere og drifte våre partneres mobiltårn med hybrid energiinfrastruktur, gjør vi fornybar energi til den primære strømkilden. Resultatet er lavere kostnader for våre partnere, større energisikkerhet og forbedret dekning, sier Ghada Ghotmeh, Chief Investment Officer i CREI Limited.

Les om vår første investering i CREI her

Lavinntektsland kan styre sin egen utvikling. Støtte til skatteinnkrevning og lønnsomme investeringer i næringsliv gir effektive bidrag.

Les kronikken i Dagens Næringsliv

Rammene for internasjonal utviklingsfinansiering er i rask endring. Regjeringen varsler derfor omlegging av bistanden i et «Prosjekt Vendepunkt» med «harde prioriteringer som vil smerte».

Målet for langsiktig bistand har alltid vært «å gjøre seg selv overflødig». Det betyr at grunnleggende velferdstilbud bør finansieres av myndighetene – gjennom skatt.

Heldigvis er skatteinngang allerede en langt større inntektskilde enn bistand. I 2023 mottok afrikanske land 74 milliarder dollar i bistand, men i 2022 hentet de inn seks ganger så mye – 400 milliarder dollar – i skatt.

Selv FNs «Tusenårsmål» fra 2000-2015, ofte omtalt som «bistandsmål», ble hovedsakelig finansiert av utviklingslands egne skatteinntekter.

Likevel er grunnleggende velferd som helsetjenester og skole i mange lavinntektsland avhengig av bistand. Når den kuttes og tilbud forsvinner – i fjor nærmest over natten da USAID ble lagt ned – blir resultatene dramatiske.

Men i enhver krise ligger muligheter. Er vi ved et «vendepunkt» i tankesettet rundt finansiering av velferd i Afrika?

Norad har vist at begrensede midler til å styrke utviklingslands tilgang til skatterelatert informasjon, og myndighetenes kapasitet til å nyttiggjøre seg informasjonen, kan gi stor effekt i form av økte skatteinntekter.

Informasjon utvekslet gjennom OECDs Global Forum har siden 2009 bidratt til å øke skatteinngangen for utviklingsland med over 500 milliarder kroner. Norads partner LoGRI, som har jobbet med lokale myndigheter i Freetown, Sierra Leone, har bidratt til å tredoble skatteinntektene. Samtidig har innretningen av skattesystemet blitt mer rettferdig.

Selv perfekte skattesystemer vil imidlertid være utilstrekkelig til å finansiere grunnleggende velferdsgoder i de fleste afrikanske land. Med feil innretning kan skatteøkninger bidra til økt ulikhet. Når de oppleves å ramme en allerede fattig befolkning, kan det føre til opprør, slik vi nylig så i Kenya.

Feil utformede skattesystemer kan også skremme bort næringsliv og investeringer.

For å øke skatteinntektene tilstrekkelig trengs det flere lønnsomme bedrifter, som betaler skatt. De må også skape jobber slik at flere av de åtte av ti i Afrika sør for Sahara som står utenfor den formelle økonomien, gis lønnsinntekt de kan skatte av.

Flere afrikanske ledere etterspør nettopp bidrag til å bygge næringslivet gjennom investeringer. «Afrika søker ikke bistand, men partnere som forstår verdiskaping, bærekraftig utvikling og gjensidig industrialisering», sa Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa i august.

João Lourenço, Angolas president, uttalte i juni at «Det er på tide å erstatte logikken om bistand med logikken om investering og handel».

I 2025 gjorde Norfund nye investeringer på 8,4 milliarder kroner – hvorav 70 prosent i selskaper i Afrika. Selskapene skaper jobber som løfter mennesker ut av fattigdom, og bidrar også til finansiering av velferdstjenester. I 2024 ble 41 milliarder kroner betalt i skatter og avgifter av selskapene Norfund er investert i. Det tilsvarer 74 prosent av norsk bistand samme år.

Selv om næringslivsledere sjelden ønsker seg mer skatt, går effekten også andre veien. Forskning viser at i mange land er økt skatt avgjørende for å levere de rammebetingelsene næringslivet trenger. Skatteinntekter under 10–15 prosent av bnp svekker økonomisk vekst.

Bistand til bedre skatteinnkrevning kan også bidra til å forenkle skatteadministrasjonen og begrense byrden for næringslivet.

Vil sterkere næringsliv og bedre skattesystemer alene løfte land ut av fattigdom?

Selvsagt ikke. Mange har store utfordringer knyttet til demokrati, korrupsjon og systemer for levering av offentlige tjenester. Bistand kan bidra til å løse noen av disse, gjennom støtte til blant annet sivilsamfunn og journalister. Og det er fortsatt områder der effektiv bistand kan bidra til å løse behov mer direkte.

Men vestlig bistand kan ikke løse «alle» problemer. For å bekjempe fattigdom må utviklingslandene være i førersetet, og når det nå skal gjøres «harde prioriteringer», må våre bidrag være både ønskede og effektive. Da kan utvikling av skattesystemer og lønnsomme investeringer i næringslivet være noe av det som kan utgjøre en forskjell.

Norfund investerer 15 millioner USD i Phatisa Food Fund 3 for å skalere matverdikjeder i Afrika. Investeringen skal bidra til bedre matsikkerhet, flere anstendige arbeidsplasser og mer robuste og effektive matsystemer.

Hvorfor skalering og effektivitet er avgjørende

Afrikas matsystemer er under økende press som følge av rask befolkningsvekst, klimaendringer og fragmenterte verdikjeder. Innen 2050 ventes én av fire mennesker globalt å bo i Afrika. Samtidig øker urbaniseringen raskt, og forbruket dreier mot mer foredlede og distribuerte matvarer som forutsetter effektive verdikjeder.

Det er et paradoks at Afrika fortsatt er sterkt avhengig av matimport, til tross for at kontinentet har rundt 60 prosent av verdens udyrkede dyrkbare arealer. Lave avlinger, begrenset tilgang til teknologi og innsatsfaktorer, store tap etter innhøsting og svak logistikk reduserer tilgjengeligheten og driver kostnadene opp. Å møte disse strukturelle utfordringene er avgjørende for å gjøre mat mer tilgjengelig og rimelig.

Støtter bedrifter som styrker matsystemet

Phatisa Group Limited investerer i selskaper som styrker matproduksjon, foredling og distribusjon i Afrika. Bedre effektivitet i hvert ledd av verdikjeden bidrar til mindre matsvinn, lavere kostnader og til at mat når voksende bymarkeder på en mer effektiv måte.

– Konkurransedyktige matverdikjeder er avgjørende for jobbskaping og økonomisk utvikling i Afrika,

Pindie Nyandoro

Regionsdirektør i sørlige Afrika

Phatisa Food Fund 3 vil fokusere på innsatsfaktorer i landbruket som såfrø, plantevern, gjødsel og agri-tech, samt nedstrømsaktiviteter som matforedling, matproduksjon, kjølelagring, logistikk og distribusjon av mat.

Norfunds investering inngår i en første kapitalinnhenting på 86 millioner USD, sammen med utviklingsfinansieringsinstitusjonene British International Investment, Swedfund, IFC og FinDev Canada.

Norfund og Finnfund har investert 15 millioner dollar i Softlogic Life Insurance PLC for å bidra til økt tilgang til forsikring og styrket økonomisk trygghet for husholdninger i Sri Lanka.

For mange familier er forsikring avgjørende for om sykdom eller uforutsette hendelser fører til rask bedring eller varig økonomisk belastning. Softlogic tilbyr livs- og helseforsikring til over 1,3 millioner mennesker på landsbasis.

Digitalisering som senker tersklene

Investeringen støtter Softlogic’s bruk av digitale løsninger for å gjøre forsikring enklere og mer tilgjengelig. Automatisert risikovurdering, raskere saksbehandling og digitale helsetjenester reduserer administrative kostnader og forenkler kundereisen, på tvers av regioner og inntektsnivåer.

Dette gjør det mulig å skalere forsikringsprodukter nasjonalt, inkludert helse- og mikroforsikring, til lavere kostnad per kunde.

Norfunds andre investering i Softlogic

Norfund investerte for første gang i Softlogic midt under pandemien i 2020. Siden den gang har andelen av selskapets forsikringsinntekter som kommer fra produkter rettet mot lavinntektskunder økt fra rundt én til fem prosent.

I dag har mer enn 490 000 lavinntektskunder forsikringsdekning gjennom Softlogic, opp fra rundt 300 000 ved tidspunktet for den første investeringen, av en samlet kundebase på 1,3 millioner.

– Softlogic har vist solid vekst, nøktern kapitalforvaltning og en tydelig satsing på økt tilgang til forsikring, inkludert mikroforsikring i Sri Lanka. Investeringen vår støtter en aktør som bidrar konkret til å styrke husholdningenes økonomiske robusthet,

Fay Chetnakarnkul

Regionsdirektør for Asia i Norfund

– Samarbeidet med Norfund og OP Finnfund gir oss økt kapasitet til å utvikle beskyttelsesløsninger som skaper varig verdi for familier i Sri Lanka.

Iftikar Ahamed

Administrerende direktør i Softlogic Life

Visste du at?

• Helseutgifter som må betales direkte av husholdningene er en av de viktigste årsakene til at mennesker faller under fattigdomsgrensen i lav- og mellominntektsland.
• Uten forsikring håndterer mange familier økonomiske sjokk ved å selge eiendeler eller redusere investeringer i utdanning, med langsiktige konsekvenser for inntekt og velferd.
• I Sri Lanka utgjør egenbetaling en betydelig andel av de samlede helseutgiftene, til tross for at landet har et offentlig, i prinsippet gratis helsetilbud. Mange husholdninger må derfor fortsatt dekke medisiner, behandling og private helsetjenester av egen lomme.

Tellef Thorleifsson, har informert styret i Norfund om at han fratrer sin stilling som administrerende direktør i juli. I løpet av de 7,5 årene Thorleifsson har ledet Norfund, har fondet doblet sin investerte kapital, tredoblet årlige investeringer og fått to nye mandater.  

– Jeg har stor tro på det vi gjør i Norfund, og jeg er stolt av resultatene vi leverer i kampen mot fattigdom og klimaendringer gjennom lønnsomme investeringer. Samtidig mener jeg at dette er et godt tidspunkt for å gjennomføre et lederskifte, sier Thorleifsson.

Siden Thorleifsson tiltrådte som administrerende direktør i Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, høsten 2018, har fondet doblet porteføljen og nesten tredoblet de årlige investeringene. Samtidig har Norfund fått ansvaret for å forvalte et eget Klimainvesteringsfond og et Ukrainafond.

– Tellef har gjort en imponerende jobb med å utvikle Norfund til en profesjonell organisasjon som leverer effektivt på fondets mandater om å skape jobber som løfter folk ut av fattigdom, og å unngå klimagassutslipp. Vi er svært takknemlige for innsatsen han har lagt ned og resultatene han har oppnådd, sier styreleder i Norfund, Olaug Svarva.

I 2024 var 712 000 mennesker ansatt i selskaper Norfund har investert i. I løpet av året fikk 14,6 millioner nye kunder tilgang til finansielle tjenester og 750 000 husholdninger tilgang til fornybar energi fra selskaper i porteføljen, og disse betalte 41,2 milliarder kroner i skatt. Samtidig har Norfunds snittavkastning vært på 8,7% i norske kroner. 

Klimainvesteringsfondet Norfund har forvaltet siden 2022, hadde ved utgangen av 2024 investert i prosjekter som årlig vil unngå utslipp av 17,6 mill. tonn CO2, tilsvarende 40% av Norges utslipp, med en årlig snittavkastning på 19% i norske kroner.

Styret i Norfund starter nå prosessen med å få på plass en ny administrerende direktør.

Norges Ukrainafond, forvaltet av Norfund, investerer 150 millioner kroner i Rebuild Ukraine Fund (REBUF), forvaltet av Dragon Capital, som skal bidra til å dekke mangelen på egenkapital for ukrainske små og mellomstore bedrifter.

Den pågående krigen har sterkt begrenset investeringsaktiviteten i Ukraina. Det betyr at små og mellomstore bedrifter (SMB) mangler kapital for å vokse, skape arbeidsplasser og bidra til Ukrainas økonomi. Små og mellomstore bedrifter sysselsetter over 60 % av landets arbeidsstyrke.

Rebuild Ukraine Fund har som mål å nå en total størrelse på 250 millioner USD og vil fokusere på majoritetsinvesteringer i bedrifter innen forbruksvarer, helse, produksjon og teknologi.

Norges støtte til ukrainske bedrifter er også en investering i frihet, demokrati og økonomisk motstandskraft. Når vi bidrar til å holde hjulene i gang, styrker vi Ukrainas evne til å stå imot aggresjonen og bygge egen fremtid, sier Aukrust.

Som i Norge er små og mellomstore bedrifter selve ryggraden i Ukrainsk økonomi. Gjennom denne investeringen styrker vi disse bedriftene, noe som bidrar til å skape arbeidsplasser, bygge motstandskraft og bidra til gjenoppbygging midt i krigen, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Norfunds investering vil være en del av fondets første kapitalinnhenting, sammen med forpliktelser fra andre europeiske utviklingsfinansinstitusjoner, inkludert IFC og EBRD. Sammen vil bidragene bidra til å mobilisere ytterligere internasjonal kapital og styrke Ukrainas privatsektor.

– Ved å tilføre vekstkapital til disse bidrar vi til jobbskaping, innovasjon og gjenoppbygging av kritiske verdikjeder. Med et dedikert team på bakken og en strategi tilpasset forholdene i krig, vil fondet kunne støtte selskaper som både har røtter lokalt og vekstpotensial,

Tellef Thorleifsson

Leder i Norfund

Dragon Capital har solid erfaring og sterk lokal tilstedeværelse, noe som gjør dem til et godt valg som partner for Norfund i Ukraina.

Gjenoppbyggingen av Ukraina avhenger av selskaper som fortsetter å operere og investere til tross for krigen. Partnerskapet med Norfund gjør det mulig for Dragon Capital å tilføre mer kapital til bedrifter som utvikler nye produkter, øker kapasiteten og styrker lokale industrier. Vi setter pris på tilliten fra internasjonale partnere, og vi vil omsette den til langsiktige, praktiske resultater for den ukrainske økonomien, sier Tomáš Fiala, grunnlegger av Dragon Capital.

Dette er den andre investeringen under Norfunds Ukrainafond.

Klimainvesteringsfondet går inn med 400 millioner kroner i Scatecs Obelisk-prosjekt i fondets første investering i Egypt. Hybridanlegget med 1,1 GW solkraft og 200 MWh batterilagring vil bidra til å unngå 1,5 millioner tonn CO₂ årlig.

Prosjektet, som ligger i Naga Hammadi i Øvre Egypt, vil levere stabil og kostnadseffektiv fornybar energi til et land med raskt voksende kraftbehov. Obelisk er Scatecs største prosjekt til nå. 

Gigantprosjektet vil produsere over 3000 GWh strøm årlig og dermed unngå utslipp på 1,5 millioner tonn CO2. Det tilsvarer nesten like mye som Norges største punktutslipp Mongstad, eller 3 prosent av norske årlige utslipp. 

– Dette prosjektet er et eksempel på det vi må gjøre mer av i utviklingspolitikken. Med en kombinasjon av privat og offentlig kapital bidrar vi her med høyteknologiske løsninger som skaper arbeidsplasser og kutter klimagasser i utviklingsland. I oktober fikk jeg høre om den viktige rollen Scatec spiller i Egypt da jeg besøkte landet, og jeg ser frem til å følge dem videre,

Åsmund Aukrust

Utviklingsminister

Gjennom avtalen vil Norfund, gjennom Klimainvesteringsfondet, eie 25 prosent av Obelisk-holdingselskapet, mens Scatec eier de resterende 75 prosentene. Franske EDF vil eie 20 prosent av driftsselskapet (SPV), noe som gir Scatec og Norfund en samlet eierandel på henholdsvis 60 og 20 prosent.

– Obelisk-prosjektet er et godt eksempel på hvordan Klimainvesteringsfondet kan bidra til å akselerere overgangen fra fossil til fornybar energi i fremvoksende markeder gjennom lønnsomme investeringer,

Bjørnar Baugerud

Leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund

Investeringen er Klimainvesteringsfondets første i Nord-Afrika og den første i Egypt. Landet ble tidligere i år lagt til som et av fondets 13 prioriterte land, og Norfund har sammen med Scatec jobbet med investeringen over lenger tid.

– Vi er svært glade for å fortsette vårt verdifulle samarbeid med Norfund. Obelisk er det største prosjektet Scatec har satt i gang bygging av til nå, og kombinasjonen av sol og batterier vil levere stabil og kostnadseffektiv fornybar energi for å dekke Egypts voksende kraftbehov og støtte deres energitransisjon, sier CEO i Scatec Terje Pilskog.

Klimainvesteringsfondet, som Norfund har forvaltet siden 2022, har i sine tre første år gjort investeringer på 5,6 milliarder kroner. De har gått til prosjekter som når de er ferdig bygget årlig vil unngå 17,6 millioner tonn CO2. Det tilsvarer 40% av Norges årlige utslipp. Samtidig har den gjennomsnittlige avkastningen fra fondet vært på 14,4% i investeringsvaluta (19% i NOK).