November 16, 2023
Klimainvesteringsfondet og KLP investerer i utbyggingen av 144 km høyspentlinjer for å koble på 2,5 GW sol- og vindkraft i India. Gjennom å erstatte planlagt og eksisterende kullkraft, vil det unngå 5,2 millioner tonn CO2 – tilsvarende 10% av norske utslipp. For hver offentlig krone investert, mobiliseres hele 15 kroner med privat kapital.
Avtalen med den indiske utbyggeren ReNew signeres i forbindelse med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereims besøk til India. Der besøker Tvinnereim også selskapet SAEL, som bygger ut bioenergi basert på halm som i dag brennes på åkrene – og dermed unngår både klimagassutslipp og lokale utslipp.
«Det er viktig at India får tilgang på tilstrekkelig kapital til både å bygge ut fornybar energi og bygge kraftlinjene som trengs for å koble prosjektene på det indiske strømnettet»
Anne BeatHe Tvinnereim, utviklingsminister
Sol- og vindenergi er geografisk spredte ressurser og krever betydelige investeringer i kraftlinjer for å overføre kraften fra områdene best egnet for sol- og vindparker til dit kraften trengs og balansere nettet.
I partnerskap med det indiske selskapet ReNew Power investerer Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, og KLP, Norges største pensjonsselskap, nå opptil 760 millioner rupi (102 mill NOK) i en 49% eierandel i et prosjekt i Gadag i Karnataka sør i India. Prosjektet består av utbygging av en ny transformatorstasjon samt 144 km høyspentlinjer (400kv).
– Gjennom investeringen bidrar vi til å koble 2,5 GW planlagt utbygget sol- og vindkraft sør i landet på det nasjonale nettet, sier Bjørnar Baugerud, leder for Klimainvesteringsfondet i Norfund.
De påkoblede prosjektene vil produsere ca 6300 GWh, noe som gir unngåtte utslipp på 5,2 mill. tonn per år. Det tilsvarer 10,6 % av Norges årlige utslipp – eller utslipp fra 2,7 millioner norske bensinbiler.
Enorme finansieringsbehov krever mobilisering av privat kapital
India er verdens neststørste produsent av kullkraft, og med verdens største vekst i energibehov må landet, ifølge IEA, de neste 20 årene øke sin energiproduksjon med like mye som hele EU produserer i dag. I 2022 økte India kullkraftproduksjon med hele 12,4 %, og utslippene fra kraftproduksjonen steg med nesten en sjettedel, til 1,15 milliarder tonn, ifølge en Reuters-analyse.
Forrige mandag varslet den indiske energiministeren at landet planlegger for ytterligere 30 GW med ny kullkraft, i tillegg til 50 GW som alt er på vei, for å unngå strømmangel. Til sammenligning er samlet kapasitet for norsk vannkraft 33,7 GW.
Om landet heller skal basere veksten på fornybar energi, kreves mye kapital: BloombergNEF har beregnet at India trenger 233 milliarder dollar i investeringer bare for å nå myndighetenes mål for vind- og solenergi innen 2030.
– Behovene er enorme. Og de behovene kan vi bare dekke hvis vi bruker offentlig kapital til å mobilisere privat kapital. Det gjør vi nå gjennom Klimainvesteringsfondet, sier Tvinnereim.
Når Norfund får med KLP inn på eiersiden i prosjektet sammen med den indiske utbyggeren ReNew, får prosjektet også tilgang på lån fra private banker. Det betyr at for hver krone Norfund investerer i prosjektet, mobiliseres 15 kroner i privat kapital.
Klimainvesteringsfondet var den viktigste bidragsyteren til at Norge nådde regjeringens mål om å doble samlet norsk klimafinansering sammenlignet med 2020 allerede i fjor, da fondets investeringer på 2,1 milliarder, mobiliserte hele 5,68 milliarder kroner i privat klimafinansiering.
Fondets investeringer i ny fornybar energi i 2022 vil bidra til å unngå utslipp av 6,2 millioner tonn CO2e per år – tilsvarende 13 % av Norges årlige utslipp.
– KLP er fornøyde med å øke våre klimainvesteringer i India. Vi forventer at prosjektet både vil ha en betydelig klimaeffekt og gi en stabil og forutsigbar avkastning for KLPs eiere i kommune- og helse-Norge, sier Eric Nasby, investeringsanalytiker i KLP
Trenger 300 milliarder til investeringer i kraftnettet
India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030. I regjeringens planer for å investere i oppgraderingen av kraftnettet legges det opp til å øke kapasiteten på overføring mellom regionene fra 112 GW til 150 GW innen 2030, noe som alene vil kreve samlede investeringer på 300 milliarder kroner.
I den nye planen fra den indiske regjeringen er en del av behovet for å stabilisere nettet også planlagt dekket av batterier, med planer om 54,5 GW lagring innen 2030. Slike investeringer krever imidlertid mye kapital.
– Det er en rekke større hybridprosjekter som kombinerer sol, vind og batterilagring i India som trenger finansiering i India. Gitt fondets størrelse er det begrenset hvor mye vi kan bidra med til slike prosjekter per i dag, men behovene og mulighetene til å sette mer penger i arbeid er store, sier Baugerud.