Norge kan tilby noe av det viktigste verden trenger for å følge opp enigheten på klimatoppmøtet om «omstilling vekk fra fossile brensler». Lønnsomme investeringer i fornybar energi unngår allerede enorme utslipp på en effektiv måte, men det er på tide at vi begynner å bokse i riktig vektklasse.
Av Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund. Publisert 26. desember 2023 i Dagens Næringsliv.
Det viktigste stridsspørsmålet under klimatoppmøtet i Dubai dreide seg om formuleringene rundt utfasing av fossil energi. Flere oljeland kjempet imot konkrete ambisjoner, men også mange utviklingsland har vært skeptiske. Hvorfor skal de som har bidratt minst til klimaproblemet avstå fra det som fortsatt ofte er de billigste energiformene tilgjengelig for deres vei ut av fattigdom?
Når man heldigvis kom til en bedre enighet enn det først så ut til, er formuleringene om at omstillingen skal skje på en «rettferdig» måte en viktig grunn til at de kunne gi sin tilslutning.
Slaget om klimakrisen står i utviklingsland
For det er nettopp i utviklingsland at det viktigste slaget i arbeidet for å begrense klimakrisen står. Skal verden lykkes i å nå målet om å utrydde fattigdom, trengs det en enorm økning i deres tilgang på energi.
Tellef Thorleifsson,
administrerende direktør i Norfund
India alene skal de neste 20 årene bygge ut like mye energi som hele EU har utbygget i dag. Tilsvarende vekst er ventet i land som Vietnam, Indonesia og Filippinene. Om behovet dekkes av fossil energi, vil det hjelpe lite om rike land lykkes i å kutte eksisterende utslipp. Og utviklingen går faktisk feil vei, med en stadig mindre andel av energiforbruket dekket av fornybar energi i mange utviklingsland.
Land på vei ut av fattigdom har imidlertid ikke luksusen til å velge annet enn den billigste tilgjengelige energiformen. For både solenergi, vindkraft og vannkraft kommer hele kostnaden som en investering i forkant, mens driften er nesten gratis. Der kapitalen er dyr eller ikke tilgjengelig, slik den ofte er i utviklingsland, vil det være lønnsomt å velge fossile løsninger, selv om disse er dyre i drift.
Det betyr at tilgangen på tilstrekkelig og rimelig nok kapital blir avgjørende for hvilken grad utviklingsland kommer til å basere seg på fornybar eller fossil energi.
Lønnsomme investeringer unngår enorme utslipp
Norfund har i 25 år vært Norges verktøy for å tilby slik risikovillig kapital til investeringer i utviklingsland, med fornybar energi som hovedsatsning. Siden oppstart har disse bidratt til at det årlig unngås 10 millioner tonn CO2 – tilsvarende en femtedel av Norges utslipp! Samtidig har investeringene hatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,4% målt ved IRR. Til sammenligning rapporterer NBIM årlig avkastning på 5,99%.
Disse erfaringene la grunnlaget for Solberg-regjeringens forslag om å gi Norfund ansvar for et klimainvesteringsfond – med SV som pådriver. Forslaget ble fulgt opp av Støre, og fondet gjorde i fjor investeringer på 2,1 milliarder kroner. De bidrar til unngåtte utslipp på 6,2 millioner tonn CO2 – tilsvarende ytterligere 13 % av Norges årlige utslipp! Mobiliseringen av privat kapital gjennom fondet gjorde at Norge raskt nådde målet om dobling av klimafinansieringen.
Bokser vi i for lav vektklasse?
Norge er vant med å se på seg selv som et land som «punches above its weight». Spørsmålet er imidlertid om vi snart må revurdere dette selvbildet. Vi har riktignok liten befolkning, men med verdens nest største statlige investeringsfond er vi et av få land med betydelig kapital tilgjengelig.
De forente arabiske emirater, femteplassen på rankingen, lanserte som vertsland på klimatoppmøtet et nytt klimafond på 320 milliarder kroner. Til sammenligning får det norske klimainvesteringsfondet overført én milliard kroner i året – en promille av de 1085 milliardene Oljefondet fikk overført til forvaltning i 2022 alene.
Oljeinvesteringene bør kanskje også gi en indikasjon på hvilken vektklasse klimafinansieringen bør ta mål av seg å delta i? Etter at målet om dobling til 15,5 milliarder i norsk klimafinansiering ble nådd i fjor, er det ikke satt nye mål. Samme dag enigheten i Dubai ble klar, kom imidlertid nyheten om at norske investeringer i olje og gass neste år vil være 15 ganger høyere – 240 milliarder.
Klimainvesteringsfondet kan raskt skaleres opp
I landene klimainvesteringsfondet investerer i er det behov for prosjekter som krever langt større investeringer enn vi per i dag kan bidra med. Samtidig krever større investeringer i liten grad mer oppfølging enn små. Det gjør at fondet raskt kan skaleres opp. Siden overføringene til fondet anses som forvaltning av norsk formue, gjøres ¾ av dem såkalt «under streken», og tar lite av handlingsrommet i statsbudsjettet. Endringer i NBIMs mandat og bruk av private investeringsfond med fokus på fornybar energi kan også benyttes til å oppskalere innsatsen.
Norge har alle muligheter til å delta i en høyere vektklasse innen klimafinansiering. Spørsmålet er om vi tør å gripe muligheten.